Økt fleksibilitet kan forlenge yrkeslivet

Forskerne Tale Hellevik og Katharina Herlofson har studert overgangen mellom yrkesaktivitet og pensjonistlivet. Analysene deres er del av en tredelt rapport som belyser yrkesavgangsprosessen. Rapporten blir presentert på seminar tirsdag 14. mars. Følg sendingen fra kl 10 her.

Sju forskere har jobbet med ulike problemstillinger i prosjektet. Hellevik og Herlofson har analysert survey- og registerdata fra NorLAG. Forskere ved Høgskolen i Innlandet har dybdeintervjuet 26 kvinner og menn som befinner seg i ulike faser av overgangen (se egen nyhet her). Rapporten har også et kapittel om senkarrierer i lys av pandemien (se egen nyhet her), og et kapittel om pensjonsordninger og aldersgrenser i arbeidslivet.

Les hele rapporten her.

Resultatene viser at rundt halvparten går av på det tidspunktet de hadde planlagt. Blant de som ikke gjør det, er det vanligst å bli værende lenger i arbeidslivet enn det en så for seg. Men mange har ikke lagt noen planer – og det ser også ut som at det er stadig flere som ikke planlegger når de skal slutte.

Mer fleksibelt

Herlofson og Hellevik har hatt det overgripende prosjektlederansvaret. De jobber på NOVA ved OsloMet, som ble tildelt forskningsoppdraget fra Senter for seniorpolitikk.

Sammen har de undersøkt hvilke planer folk hadde for når de skulle tre ut av yrkeslivet, og så har de sett på om planene har blitt fulgt opp ti år senere.

«I vårt utvalg har drøye halvparten av respondentene gått av ved den alderen som de hadde planlagt å forlate yrkeslivet. For personer som ikke hadde fulgt sine intensjoner var det langt flere som hadde endt med å stå lenger enn planlagt enn som hadde gått av tidligere enn planlagt,» sier Hellevik.

De to forskerne har også, sammen med kollegaene Axel West Pedersen og Per Erik Solem, kartlagt ulike veier ut av arbeidslivet.

«NorLAG-dataene gjorde det mulig å se på overgangen fra arbeid til pensjon over tid og avdekke prosessen. Det har eksistert en forestilling om yrkesavgang som en brå slutt, fra en dag til den neste. Vi ser at for mange så er det snakk om en mye lengre prosess,» sier Hellevik.

Nedtrapping stadig mer vanlig

Det er fortsatt en god del som forlater jobben uten å trappe ned i forkant og uten å beholde noen tilknytning til arbeidslivet. Ved å sammenlikne avgangsløpene til de ulike alderskullene, er det imidlertid mye som tyder på at nedtrapping har blitt mer vanlig.

«Det ser ut til at de som trapper ned yrkesaktiviteten over en periode slutter å jobbe senere i snitt enn de som går av fra en dag til den neste,» sier Herlofson.

Gjennomsnittsalderen for yrkesavgang i NorLAG-utvalget er på henholdsvis 65,1 år for de som sluttet uten noen nedtrapping og 66,4 år for de som trappet ned først.

Blant de som trappet ned før de forlot yrkeslivet, mente 88 prosent at de gikk av til rett tid, mens blant de som sluttet uten noen nedtrapping i forkant, var det litt færre som mente det samme (81%).

Menn trapper ned oftere

Resultatene viser videre at menn er mer tilbøyelige enn kvinner til å trappe ned før endelig avgang. De er også i større grad fortsatt yrkesaktive i 2017 enn det kvinner er, mens kvinner i større grad har hatt en helserelatert avgang fra arbeidslivet.

Høyt utdannede trapper i større grad ned før avgang enn det som er tilfellet blant lavt utdannede. Lavt utdannede er mer tilbøyelige til å ha gått ut av yrkeslivet av helsemessige årsaker.

Mer gradvis

«Mye kan tyde på at det er en endring på gang når det gjelder overgangen fra et liv som yrkesaktiv til en tilværelse som pensjonist – og fleksibilitet ser her ut til å stå sentralt. Den mer tradisjonelle overgangen, der en gikk fra å være fulltids yrkesaktiv den ene dagen til fulltids pensjonist den neste, kan se ut til å tape terreng,» sier Herlofson.

En gradvis nedtrapping synes også å bidra til at folk deltar lenger i arbeidslivet – kanskje fordi de får større innflytelse på avgangsprosessen og av den grunn bevarer arbeidslysten og arbeidsevnen lenger.

En annen forutsetning for denne type avgangsløp, er at arbeidsplassene faktisk er interessert i at seniorene skal fortsette og tilrettelegger for reduserte stillinger.

Større variasjon i avgangsløp, som jo vil innebære mer individuelt tilpassede løsninger, krever også god kommunikasjon mellom ledere og ansatte, der det gis tilbakemeldinger om prestasjoner og oppfølging av kompetanseutvikling fra ledelsens side, og hvor de ansatte kan sette fram sine ønsker og behov for avslutningen på yrkeskarrieren.

Les mer her.