Arbeid og pensjon
Alderspensjon er det du skal leve av den dagen du slutter å jobbe. For de fleste består alderspensjonen i hovedsak av to deler:
- Alderspensjon fra folketrygden
- Tjenestepensjon fra de arbeidsgiverne du har hatt. I tillegg til tjenestepensjon
kan du ha rett til en såkalt avtalefestet pensjon (AFP) fra tidligst 62 år.
Mange har også sin egne private pensjonssparing.
Det er viktig å skaffe seg oversikt over både folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonene dine, for å kunne vite hva du vil ha å rutte med som pensjonist. Hvor du arbeider, hvor lenge du arbeider og hvor mye du arbeider påvirker alderspensjonen din.
For å finne ut hvor mye du kan forvente å få i alderspensjon kan du klikke deg inn på pensjonsportalene til NAV og Norsk Pensjon og/eller pensjonsportalen til din pensjonsleverandør.
Sjekk selv hva du får i pensjon hos minpensjon.no her.
Les mer her; Det lønner seg å vente med å ta ut pensjon
*
Trenger du eller din virksomhet mer kunnskap om aldring og arbeid, hvordan de 15 neste årene i arbeidslivet kan bli de 15 beste eller andre seniorpolitiske tema? Ta kontakt med oss her!
Hvorfor seniorpolitikk?
Slik utvikler du en god seniorpolitikk?
(Vi anbefaler at du ser på denne siden på PC-skjerm, ikke mobil.)
Innholdsfortegnelse
Folketrygdens alderspensjon
Folketrygden
Folketrygden gir årlig alderspensjon så lenge en person lever. Reglene for beregning av alderspensjon fra folketrygden varierer mellom ulike årskull, det vil si at størrelsen på pensjonen er avhengig av når du er født.
Her finner du en beskrivelse av de viktigste reglene for ulike årskull.
Du kan finne flere detaljer her.
Født til og med 1953
Pensjonsopptjening: Det kreves minst 40 år med inntekt over 1 G for å få full pensjon. Lønnen i de 20 årene med høyest lønn bestemmer pensjonsnivået.
Minste pensjonsnivå: Personer med liten eller ingen pensjonsopptjening er sikret et minste pensjonsnivå. Det er krav om minst 40 års trygdetid i Norge for full minstepensjon.
Her finner du nærmere regler og satser.
G = folketrygdens grunnbeløp, se her for størrelsen på G.
Født 1954-1962
Pensjonen beregnes dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer født før 1954 og dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer som er født etter 1962.
Født i 1963 eller senere
Pensjonsopptjening: Inntektspensjon har en pensjonsbeholdning som beregnes ut fra 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone og inntil 7,1 G hvert år. Pensjonsbeholdningen reguleres med veksten i G frem til pensjonsuttak.
Pensjonen ved uttak bestemmes ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som bl.a. gir uttrykk for forventet tid med pensjonsutbetaling.
Garantipensjon: Sikrer personer med liten eller ingen pensjonsopptjening en pensjon på et visst nivå. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Her finner du mer om beregning av trygdetid.
Regler som gjelder alle
Under er noen sentrale regler som gjelder for alderspensjon i folketrygden uansett fødselsår.
Levealdersjustering:
Pensjonsnivåene justeres for utviklingen i befolkningens levealder. Justeringen er avhengig av fødselsår og bestemmes endelig samme år som årskullet fyller 61 år.
Når pensjonsuttaket kan starte:
Pensjon kan tas ut fra 62 til 75 år, årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut. Det er mulig å ta ut pensjon samtidig som du står i jobb uten at pensjonen blir avkortet (gjelder ikke offentlig ansatte født før 1963. Jobber du videre tjener du også opp mer pensjon.
Grad av pensjonsuttak:
Pensjonsuttaket kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og det kan endres eller du kan stoppe uttaket helt når du vil.
Regulering av pensjon etter uttak:
Pensjonen skal reguleres årlig med gjennomsnittet av lønnsveksten (i samfunnet) og veksten i konsumprisindeksen.
Fortsatt arbeid og videre opptjening:
Pensjon kan tas ut samtidig med fortsatt arbeid, og dette gir ytterligere opptjening.
Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon
Oversikt over tjenestepensjonsordninger
Alle arbeidsgivere er i utgangspunktet pålagt å ha tjenestepensjon for sine ansatte. I privat sektor er dette regulert gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er stor valgfrihet for arbeidsgiverne i privat sektor hvordan de vil utforme tjenestepensjonsordningene, og det er tillatt med både innskuddspensjon, hybridpensjon og ytelsespensjon.
I offentlig sektor er tjenestepensjon dels lovfestet (som i staten), dels tariffestet (som i kommunene). Fra 2020 fikk alle offentlig ansatte født fra og med 1963 opptjening i en ny tjenestepensjonsordning. De som omfattes av ny ordning og har hatt opptjening før 2020 vil få pensjon fra både gammel og ny ordning.
Innskuddspensjon skiller seg fra de andre pensjonsordningene siden den enkelte ansatte selv kan velge pensjonsleverandør for alderspensjonssparingen, uavhengig av hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver har.
Innskuddspensjon er også den eneste tillatte pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) og frilansere.
Lønnen som regnes med ved opptjening av tjenestepensjon, er begrenset til 12 G, der G er folketrygdens grunnbeløp.
Noen hovedregler for offentlig og privat tjenestepensjon er gitt under:
- Størrelsen på årlig alderspensjon og opptjening
- Krav til opptjeningstid for full pensjon
- Arbeidstakerinnskudd
- Når pensjonsuttaket kan starte
- Hvor lenge pensjonen utbetales
- Grad av pensjonsuttak
- Samordning
- Regulering av pensjoner under utbetaling
- Fortsatt arbeid og videre opptjening
G = folketrygdens grunnbeløp, se her for størrelsen på G.
| Størrelsen på pensjon | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | 66 % av lønn inklusive folketrygden, levealdersjusteres |
| Ny ordning | Årlig opptjening av en pensjonsbeholdning basert på: 5,7 % av lønn for lønn opp til 7,1 G 23,8 % av lønn for lønn mellom 7,1 og 12 G. Pensjonsbeholdning reguleres i takt med veksten i G, og ved uttak deles den på folketrygdens delingstall for å få årlig pensjon. |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Innskuddene hvert år bestemmes som:
Minimum 2 % av lønn Maksimum 7 % av lønn opp til 12 G og i tillegg 18,1 % av lønn opp til 12 G. Pensjonskapitalen vokser (eller avtar) med avkastningen hvert år. Ved uttak av pensjon fastsettes årlig pensjon ved at pensjonskapitalen deles på valgt antall år med utbetaling. |
| Hybridpensjon | Innskuddene hvert år bestemmes som: Minimum 2 % av lønn Maksimum 7 % av lønn opp til 12 G og i tillegg 18,1 % av lønn opp til 12 G. Det må gis litt høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre lik årlig pensjon livsvarig. Pensjonsbeholdningen vokser med G eller endres ut fra avkastningen hvert år, og med dødelighetsarv fra andre i samme forsikringskollektiv. Ved uttak av pensjon fastsettes årlig pensjon ved at pensjonsbeholdningen deles på forventet gjenstående levetid etter pensjonsinnretningenes dødelighetsforutsetninger. |
| Ytelsespensjon | Avhengig av avtalen, normalt 65 eller 66 % av lønn inklusive en beregnet (antatt, ikke reel) folketrygd ved full opptjeningstid. |
| Krav til opptjeningstid for full pensjon | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | 30 år, kan øke til inntil 40 år om du slutter før uttak av pensjon. |
| Ny ordning | Alleåropptjening: Hvert år gir opptjening. |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Alleåropptjening: Hvert år gir opptjening. |
| Hybridpensjon | Alleåropptjening: Hvert år gir opptjening. |
| Ytelsespensjon | Normalt 30 år. |
| Arbeidstakerinnskudd | |
| Offentlig tjenestepensjon | Som regel 2 % av lønn |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Som regel ingenting, men kan være maksimalt 4 % av lønn, og maksimalt halvparten av samlet innskudd. |
| Hybridpensjon | Som regel ingenting, men kan være maksimalt halvparten av lovlig innskudd. |
| Ytelsespensjon | Som regel ingenting, men kan være maksimalt 4 % av lønn og maksimalt halve premieinnbetalingen til pensjonsordningen. |
| Når pensjonsuttaket kan starte | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | Fra 67 til 70 år |
| Ny ordning | Fra 62 til 75 år |
| Privat tjenestepensjon | Fra 62 til 75 år |
| Hvor lenge pensjonen kan utbetales | |
| Offentlig tjenestepensjon | Livsvarig |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Valgfritt, som regel utbetaling i 10 eller 15 år, minimum i 10 år og til 77 år. |
| Hybridpensjon | Hovedregel er livsvarig, men kan utbetales minimum i 10 år og til 80 år. |
| Ytelsespensjon | Avtalefrihet, men som regel livsvarig. |
| Grad av pensjonsuttak | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Født før 1963 | Kan ta ut gradert pensjon, graderingen er avhengig av arbeidsinntekt. |
| Født etter 1962 | 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, uttaksgraden kan økes og senkes. |
| Privat tjenestepensjon | Kan velge hvilken grad en ønsker, men krav om minstebeløp, uttaksgraden kan bare økes til 100 %. |
| Samordning | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | Samordnes mot folketrygden, dvs. at tjenestepensjonen beregnes etter fratrekk av folketrygd |
| Ny ordning | Ingen samordning. |
| Privat tjenestepensjon | Ingen samordning. |
| Regulering av pensjoner under utbetaling | |
| Offentlig tjenestepensjon | Reguleres med gjennomsnittet av lønnsveksten (i samfunnet) og veksten i konsumprisindeksen. |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Reguleres som regel med avkastning fratrukket kostnader. |
| Hybridpensjon | Reguleres med avkastning, eller som i folketrygden (og offentlig tjenestepensjon) dersom arbeidsgiver betaler for dette. |
| Ytelsespensjon | Reguleres med avkastning ut over en garantert rente, eller dersom arbeidsgiver har bestemt det, med økningen i G. |
| Fortsatt arbeid etter uttak av pensjon og videre opptjening | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Født før 1963 | Avkortning hvis inntekten kommer fra en stilling i offentlig sektor, men videre opptjening til en viss grad. |
| Født etter 1962 | Ingen avkortning, og videre opptjening. |
| Privat tjenestepensjon | Ingen avkortning, og videre opptjening. |
G = folketrygdens grunnbeløp
Oversikt over tjenestepensjonsmarkedet hvor pensjonsordningene er i forsikringsselskaper finnes i Finans Norges statistikker.
Pensjon i arbeidsforhold – AFP
Oversikt over AFP
AFP står for «avtalefestet pensjon». I offentlig sektor er AFP for de som er født før 1963 en førtidspensjonsordning med utbetaling til 67 år. I privat sektor er AFP en livsvarig pensjon og den er uavhengig av kravet om obligatorisk tjenestepensjon. I offentlig sektor er det avtalt samme AFP som dagens ordning i privat sektor for de som er født i 1963 eller senere.
Partene i privat sektor arbeider med endringer i AFP-ordningen.
Det er en del kvalifikasjonskrav som må oppfylles for å få AFP. I offentlig sektor vil de som ikke kvalifiserer for AFP få en «betinget» tjenestepensjon som gir litt mindre enn AFP, og som er avhengig av opptjening etter 2020.
For å få vite mer om AFP i statlig sektor, se Statens pensjonskasse.
For å få vite mer om AFP i kommunale ordninger, se her for ansatte født før 1963, og her for ansatte født etter 1962.
For å få vite mer om AFP i private ordninger, se Fellesordningen for AFP.
G = folketrygdens grunnbeløp, se her for størrelsen på G.
Noen hovedregler for AFP fra offentlig og privat sektor er gitt under:
- Størrelsen på årlig alderspensjon og opptjening
- Kvalifikasjonskrav for rett til AFP
- Når pensjonsuttaket kan starte
- Grad av pensjonsuttak
- Regulering av pensjoner under utbetaling
- Mulig med fortsatt arbeid uten avkortning av pensjon
- Samtidig uttak av folketrygd
- Samtidig uttak av tjenestepensjon
| Størrelsen på årlig pensjon og opptjening | |
| Offentlig AFP | |
| Ansatte født før 1963 | Årlig pensjon beregnes etter reglene i gammel alderspensjon i folketrygden. Ved beregningen medregnes pensjonsopptjening til og med det 66. året. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på 20 400 kroner per år. Øvre tak på pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt.
Fra 65 år kan AFP beregnes som en tjenestepensjon dersom dette gir høyere pensjon, dvs. at den utgjør 66% av sluttlønn ved full opptjeningstid. Pensjonen levealdersjusteres ikke. |
| Ansatte født etter 1962 | Inntekt opp til 7,1 G mellom 13 og 61 år gir rett til pensjon. Pensjonen beregnes ut fra en opptjening som tilsvarer 4,21 prosent av hvert års inntekt, uansett arbeidsgiver, G-regulert, og delt på folketrygdens delingstall.
Pensjonen levealdersjusteres. |
| Privat AFP | Inntekt opp til 7,1 G mellom 13 og 61 år gir rett til pensjon. Pensjonen beregnes ut fra en opptjening som tilsvarer 0,314 prosent av hvert års inntekt, uansett arbeidsgiver, G-regulert, og delt på folketrygdens forholdstall.
Pensjonen levealdersjusteres. |
| Kvalifikasjonskrav for rett til AFP (ikke uttømmende liste over krav) | |
| Offentlig AFP | |
| Ansatte født før 1963 | Må stå i arbeid med en inntekt på minst 1 G ved pensjonsuttak, og ha hatt en viss inntekt minst 10 år etter fylte 50 år og etter 1966. I kommunal sektor krav om å ha vært ansatt hos offentlig arbeidsgiver de siste 3 årene. |
| Ansatte født etter 1962 | Må ha jobbet minst 7 av de 9 siste årene før 62 år i en AFP-tilknyttet virksomhet, herunder i privat sektor (særskilte regler for ansatte født i 1963-1966).
Kan ikke motta uføretrygd samtidig. Må være i arbeid hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon ved uttak. |
| Privat AFP | Må ha jobbet minst 7 av de 9 siste årene før 62 år i en AFP-tilknyttet bedrift, herunder i offentlig sektor.
Kan ikke motta uføretrygd samtidig. Må være i arbeid hos en AFP-tilknyttet virksomhet ved uttak |
| Når pensjonsuttaket kan starte | |
| AFP | |
| Offentlig sektor (født før 1963) | 62-67 år (utbetales kun til 67 år) |
| Offentlig sektor (født etter 1962) | 62-70 år |
| Privat sektor | 62-70 år |
| Grad av pensjonsuttak | |
| Offentlig AFP | |
| Ansatte født før 1963 | Kan tas ut gradert, dersom AFP kombineres med arbeid. |
| Ansatte født etter 1962 | Må ta ut full pensjon, og dette kan ikke endres. |
| Privat AFP | Må ta ut full pensjon, og dette kan ikke endres. |
| Regulering av pensjoner under utbetaling | |
| Offentlig AFP og privat AFP | Reguleres med gjennomsnittet av lønnsveksten (i samfunnet) og veksten i konsumprisindeksen. |
| Mulig med fortsatt arbeid uten avkortning av pensjon | |
| Offentlig AFP | |
| Ansatte født før 1963 | Nei, AFP avkortes mot arbeidsinntekt (fra 65 år avkortes AFP ikke med inntekt fra privat sektor) |
| Ansatte født etter 1962 | Ja |
| Privat AFP | Ja |
| Samtidig uttak av folketrygd | |
| Offentlig AFP | |
| Ansatte født før 1963 | Ikke tillatt med samtidig uttak. |
| Ansatte født etter 1962 | Krav om å ta ut minst 20 % av folketrygd samtidig. |
| Privat AFP | Krav om å ta ut minst 20 % av folketrygd samtidig. |
| Samtidig uttak av tjenestepensjon | |
| Offentlig AFP | |
| Ansatte født før 1963 | Ikke tillatt med samtidig uttak. |
| Ansatte født etter 1962 | Kan ha samtidig uttak. |
| Privat AFP | Kan ha samtidig uttak. |
Pensjon etter avsluttet arbeidsforhold
Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, beholder du som regel en rett til alderspensjon fra den tiden du har vært ansatt.
I offentlig sektor er det siste arbeidsgiver som utbetaler pensjon for all tjenestetiden din. Innenfor innskuddspensjon er det fra 2021 innført en «egen pensjonskonto», som gjør at pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgiver automatisk overføres til ny arbeidsgiver eller selvvalgt pensjonsleverandør om du ikke ønsker annet. På den måten samles pensjonen din fra innskuddspensjon på ett sted.
Fripoliser, som er rettigheter fra tidligere privat ytelsespensjon, kan forvaltes med investeringsvalg. Det er strenge krav til informasjon fra pensjonsinnretningen ved tilbud om fripolise med investeringsvalg. Se Bransjeavtale om informasjon fra Finans Norge.
I flere av pensjonsordningene skal du også få tilbud om fortsettelsesforsikring uten helsevurdering.
G = folketrygdens grunnbeløp, se her for størrelsen på G.
Noen hovedregler for rettigheter til alderspensjon etter avsluttet arbeidsforhold i offentlig og privat sektor er gitt under:
- Hva rettigheten heter
- Hvor lenge du må jobbe for å få med deg en pensjonsrettighet
- Hvordan størrelsen på pensjon etter avsluttet arbeidsforhold bestemmes
- Regulering av pensjonen
- Belastning av kostnader
- Mulighet til å flytte pensjonsrettigheten til en annen leverandør
- Mulighet for investeringsvalg
- Er pensjonen garantert
| Hva rettigheten heter | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | Oppsatt rett |
| Ny ordning | Oppsatt rett |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Pensjonskapitalbevis |
| Hybridpensjon | Pensjonsbevis |
| Ytelsespensjon | Fripolise |
| Hvor lenge du må jobbe for å få med deg en pensjonsrettighet | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | 3 år
Tid fra alle tidligere arbeidsgivere innen offentlig sektor skal medregnes. |
| Ny ordning | 1 år
Tid fra alle tidligere arbeidsgivere innen offentlig sektor skal medregnes |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | All opptjening gir rett til pensjonskapitalbevis. |
| Hybridpensjon | Ett år, kan avtales kortere tid. |
| Ytelsespensjon | Ett år, kan avtale kortere tid.
For de som hadde ytelsespensjon før 2001 var kravet gjerne 3 år og at avsatte midler måtte ha en viss størrelse, ofte var det også et krav for å bli med i ordningen at du var over 25 år. |
| Hvordan størrelsen på pensjon etter avsluttet arbeidsforhold bestemmes | |
| Offentlig tjenestepensjon | |
| Gammel ordning | Ut fra lønn på fratredelsestidspunktet, G-regulert til uttak, samt antall år du har jobbet delt på det antall år du ville fått dersom du hadde fortsatt å jobbe frem til 70 år, men maksimalt 40 og minimum 30 år. |
| Ny ordning | Ut fra samlet opptjening i alle år i offentlig sektor. Tidligere opptjening G-reguleres. |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon | Ut fra pensjonskapitalen når du slutter og avkastning deretter. |
| Hybridpensjon | Ut fra pensjonsbeholdningen når du slutter, tilført dødelighetsarv og avkastning/G-regulering. |
| Ytelsespensjon | Ut fra avtalt pensjonsprosent, lønn og en beregnet folketrygd, avhengig av antall år du har jobbet delt på det antall år du ville fått dersom du hadde fortsatt å jobbe frem til 67 år, men minimum 30 år. |
| Regulering av pensjonen | |
| Offentlig tjenestepensjon: Oppsatt rett | Reguleres med G før uttak og etter uttak med gjennomsnittet av lønnsveksten (i samfunnet) og veksten i konsumprisindeksen. |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon: Pensjonskapitalbevis | Reguleres ut fra avkastning fratrukket kostnader. |
| Hybridpensjon: Pensjonsbevis | Reguleringen ut fra avkastningen, kan ha fradrag for kostnader til rentegaranti, kan avtale samme regulering som i folketrygden. |
| Ytelsespensjon: Fripolise | Reguleres ut fra avkastningsoverskudd på fripolisen, for fripoliser med investeringsvalg ut fra hele avkastningen. |
| Belastning av kostnader | |
| Offentlig tjenestepensjon: Oppsatt rett |
Ingen belastning |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon: Pensjonskapitalbevis |
Kostnader trekkes som regel fra avkastningen. |
| Hybridpensjon: Pensjonsbevis |
Alle kostnader betales av arbeidsgiver når du slutter, men du kan bli belastet for premie til rentegaranti. |
| Ytelsespensjon: Fripolise | Alle kostnader betales av arbeidsgiver når du slutter, men det kan bli kostnadsbelastning om fripolisen er gått over til investeringsvalg. |
| Mulighet til å flytte pensjonsrettigheten til en annen leverandør | |
| Offentlig tjenestepensjon: Oppsatt rett |
Nei |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon: Pensjonskapitalbevis | Ja |
| Hybridpensjon: Pensjonsbevis | Ja |
| Ytelsespensjon: Fripolise | Ja, men p.t. er det ingen leverandører som tar imot fripoliser som har rentegaranti, dvs. ikke har investeringsvalg fra andre leverandører |
| Mulighet for investeringsvalg | |
| Offentlig tjenestepensjon: Oppsatt rett |
Nei |
| Privat tjenestepensjon: Pensjonskapitalbevis, pensjonsbevis, fripolise | Ja, men bare for alderspensjon. |
| Er pensjonen garantert | |
| Offentlig tjenestepensjon: Oppsatt rett |
Ja |
| Privat tjenestepensjon | |
| Innskuddspensjon: Pensjonskapitalbevis | Som hovedregel er det ingen garanti for alderspensjon. |
| Hybridpensjon: Pensjonsbevis | Garantert alderspensjon kan avtales. |
| Ytelsespensjon: Fripolise | Ja, men ikke hvis det er valgt investeringsvalg |
Veiledning i pensjonsuttrykk
| AFP | Avtalefestet pensjon
Offentlig – gammel ordning (fødselsår til og med 1962): Tidligpensjon som utbetales mellom 62 og 67 år til ansatte som oppfyller bestemte krav. Offentlig – ny ordning (fødselsår 1963 og senere): En livsvarig ekstrapensjon på linje med privat AFP. Privat: en ekstrapensjon for ansatte i bedrifter som deltar i AFP-ordningen, og som utbetales livsvarig til ansatte som oppfyller bestemte krav. |
| Alderspensjon | Pensjon som utbetales fra en avtalt alder.
Merknad: Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller egen pensjonssparing. |
| Alleårsopptjening | Inntekten hvert år gir grunnlag for opptjening av rett til pensjon. Det er ikke krav om for eksempel 30 års opptjening for å få en viss pensjon. |
| Avkastning | Gevinst eller tap på en investering |
| Avkortning | Reduksjon av en full utbetaling |
| Bruttopensjon | Benyttes normalt om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå sammen med faktisk utbetalt folketrygd.
Gammel offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning. |
| Delingstall | Delingstallet benyttes for å beregne årlig pensjon i ny folketrygd, ny offentlig tjenestepensjon og ny offentlig AFP. Delingstallet gir blant annet uttrykk for forventet tid med alderspensjonsutbetaling.
Her kan du lese mer om delingstall. |
| Dødelighetsarv | Når medlemmer i hybridpensjon dør, fordeles de oppsparte midlene på de gjenværende medlemmene. |
| Folketrygden | Offentlig trygdeordning for personer som bor eller jobber i Norge, eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge. |
| Forholdstall | Tall som brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon fra folketrygden for personer som er født i perioden 1943 -1953, samt for beregning av privat AFP. Les mer om forholdstall her. |
| Fortsettelsesforsikring | Ved opphør av medlemskapet i en tjenestepensjonsforsikring, før nådd pensjonsalder, har medlemmet rett til å fortsette forsikringsforholdet (uten å gi nye helseopplysninger) i en fortsettelsesforsikring. Gjelder ikke medlemmer av SPK. |
| Fripolise | Bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer pensjonsordningen |
| G | Folketrygdens grunnbeløp, se «grunnbeløp» |
| Garantipensjon | Garantipensjonen er garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden som gis til de som har lav eller ingen opptjening til inntektspensjon fra ny alderspensjon i folketrygden.
Les mer om garantipensjon her. |
| Gradert pensjon | Pensjon som er tatt ut med mindre enn 100 % av full ytelse. Tilsvarer «uttaksgrad». |
| Grunnbeløp | Forkortelse: G
Folketrygdens grunnbeløp, G, er en sentral størrelse i dagens pensjonssystem og brukes for beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres 1. mai hvert år i takt den alminnelige lønnsvekst i samfunnet. |
| Grunnpensjon | Element i gammel alderspensjon i folketrygden som er uavhengig av tidligere inntekt. |
| Hybridpensjon | Innskuddsbasert tjenestepensjonsordning som gir livsvarig utbetaling og kan ha garantert G-regulering av pensjonsbeholdningen, eller den enkelte bestemmer selv investeringsprofil på midlene. Se «innskuddsbasert pensjonsordning». Årlig pensjon bestemmes av pensjonsbeholdningen og forventet gjenstående levetid på tidspunkt for utbetaling. Innskuddene er høyere for kvinner enn for menn, for å sikre lik årlig pensjon.Merknad: I lovverket brukes ikke begrepet hybridpensjon, men tjenestepensjon. |
| Innskuddsbasert pensjonsordning | At en tjenestepensjonsordning er innskuddsbasert betyr at det er avtalt hvor mye som skal betales til pensjonsordningen hvert år. Årlig pensjon fastsettes ved uttak av pensjon. |
| Innskuddspensjon | Innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Den enkelte bestemmer selv investeringsprofil på midlene. Den enkelte bestemmer selv utbetalingstiden, etter lovens minimumsgrenser. Årlig pensjon bestemmes ut fra pensjonskapitalen og valgt utbetalingstid ved uttak. Ved død går pensjonskapitalen til etterlatte, først og fremst som barnepensjon. Se også «innskuddsbasert pensjonsordning». |
| Inntektspensjon | Inntektsavhengig pensjon fra ny alderspensjon fra folketrygden. |
| Investeringsvalg | Beslutning om hvordan sparemidler skal plasseres (aksjer, obligasjoner osv.) |
| Levealdersjustering | Årlig pensjon i folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP (ikke gammel offentlig AFP) levealdersjusteres. Dette innebærer lavere pensjon for yngre årskull fra en viss alder enn for eldre årskull, fordi de yngre årskullene forventes å leve lenger. |
| Obligatorisk tjenestepensjon | Kortform: OTP Tjenestepensjonsordning som bedrifter er pålagt å ha, og som oppfyller lovbestemte minstekravMerknad: Må være innskuddspensjon, hybridpensjon eller ytelsespensjon. |
| Opphørsalder | Avtalt alder da en utbetaling skal stoppe. |
| Oppsatt rettighet | Pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i offentlig sektor. |
| Opptjeningstid | Antall år med medlemskap i en pensjonsordning. |
| Opptjent pensjon | Den pensjonen som vil være garantert dersom arbeidsforholdet opphører. |
| Pensjon | Regelmessig utbetaling, i motsetning til en engangsutbetaling. |
| Pensjonsbeholdning | I ny alderspensjon i folketrygden og ny offentlig tjenestepensjon: opptjent pensjonsrettighet som benyttes til å beregne årlig pensjon.
I hybridpensjon: summen av innskudd, dødelighetsarv og avkastning/G-regulering. |
| Pensjonsbevis | Pensjonsrettighet fra en hybridordning som du tidligere har vært medlem i. |
| Pensjonsgivende inntekt | Den del av lønn som gir rett til pensjon. Overtidstillegg gir som oftest ikke rett til pensjon fra tjenestepensjonsordninger. |
| Pensjonskapitalbevis | Pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor der pensjonsordningen var etter lov om innskuddspensjon. |
| Pensjonsrettighet | Rett til pensjon fra en pensjonsavtale. |
| Pensjonsuttak | Tidspunkt pensjon tas ut første gang. |
| Regulering av pensjon | Økning av pensjonen fra et år til det neste. |
| Rentegaranti | I privat ytelsespensjon og i gammel offentlig tjenestepensjon benyttes en garantert rente ved beregning av premie og premiereserve, slik at disse blir lavere enn ellers. |
| Særaldersgrense | Lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger med spesielle krav. |
| Tilleggspensjon | Pensjon fra gammel folketrygd som er tjent opp gjennom inntektsgivende arbeid |
| Tjenestepensjon | Pensjonsordning der arbeidsgiver sparer til alderspensjon for sine ansatte |
| Tjenestetid | Se «Opptjeningstid» |
| Trygdetid | Begrep som benyttes i folketrygden
Trygdetid beregnes i hovedsak ut fra botid i Norge. |
| Uføregrad | Hvor mye arbeidsevnen er varig nedsatt på grunn av uførheten. |
| Uføretrygd | Ytelse som utbetales fra folketrygden ved uførhet |
| Uttaksalder | Alderen når uttaket av alderspensjonen starter |
| Uttaksgrad | Det er mulig å ta ut delvis pensjon, dvs. at du tar ut en andel av den opptjente pensjonen. Eksempelvis kan pensjon fra folketrygden tas ut med uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent |
| Ytelsespensjon | Pensjonsordning gjennom arbeidsforhold der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn, ofte en prosent fratrukket en (beregnet) folketrygd |