Norsk seniorpolitisk barometer

Norsk seniorpolitisk barometer kartlegger oppfatninger og holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Annethvert år spør vi yrkesaktive og ledere. I 2023 og i 2021 var utvalget ca 1200 ledere i offentlig og privat sektor. I 2022 var utvalget 3005 yrkesaktive. Ipsos gjennomfører undersøkelsen og skriver sammendrag.

Ledere

I 2023 er utvalget 1205 ledere i offentlig og privat sektor. Se pressemelding her

• Lederrapporten 2023
• Se delnotat om å rekruttere og beholde seniorer her.
• Les eget notat om ledernes syn på å rekruttere og beholde eldre arbeidstakere.

Sammendrag av lederrapporten

Det har vært en økning i gjennomsnittlig alder for hva ledere regner som «eldre» i
arbeidslivet.

Gjennomsnittlig alder for hva som blir regnet som eldre er 58,8 år i 2023. Det er en signifikant økning fra 2021 og den største økningen siden 2003. Økningen kan ses på tvers av nesten alle undergruppene.

Ledere i årets undersøkelse uttrykker positive holdninger til å ha eldre arbeidstakere i sin virksomhet.

Lederne har blitt bedt om å ta stilling til en rekke utsagn som reflekterer holdninger til seniorpolitiske problemstillinger. Nær 2 av 3 ledere er meget eller ganske uenige i at eldre bør kunne sies opp før yngre. 64 % er uenige i at 60-åringer er mer krevende å lede enn yngre arbeidstakere. 62 % er uenige i at de ikke kan benytte eldre arbeidstakere til like mye som de yngre.

Andelen ledere som er positive til arbeidsprestasjonene til arbeidstakere over 60 år har økt.

Mer enn 8 av 10 ledere er enige i at arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidspresentasjoner som dem under 60 år. Det er også mer enn 7 av 10 ledere som er enig i at
mange 70-åringer kan yte like mye i jobb som folk som er 10-15 år yngre, også en økning fra 2021.
Lederne er positive til produktiviteten til eldre, da 8 av 10 er uenige at eldre arbeidstakere ikke er
produktive nok.

Likevel vil nesten halvparten av ledere (48 %) foretrekke å ansette en under 30 år framfor en over 60 år.

Det er store forskjeller avhengig av sektor. Blant ledere i privat sektor foretrekker 51 % å ansette en under 30 år. Dette er sammenlignet med 35 % blant lederne i offentlig sektor. Lederne er også delte i synet på eldre arbeidstakeres evne til å lære og fornye seg. 45 % av lederne er enige i at 60-åringer har dårligere evne enn yngre til å lære og fornye seg i jobben.

Lederne er som tidligere mindre positive til å ansette seniorer og eldre arbeidstakere enn erfarne, unge, eller nyutdannede arbeidstakere.

Rundt 6 av 10 ledere svarer at de foretrekker å ansette «seniorer» eller «eldre arbeidstakere», sammenlignet med 95 % som svarer at de ville foretrukket «erfarne arbeidstakere».

4 av 10 svarer at virksomheten de leder har en personalpolitisk strategi for å beholde og videreutvikle eldre arbeidstakere.

Her er det store forskjeller mellom hvilken sektor lederne tilhører. Dobbelt så stor andel blant lederne i offentlig sektor (67 %) har en slik strategi,
sammenlignet med ledere i privat sektor (33 %). Blant de konkrete tiltakene er mulighet for gradvis
nedtrapping, nye og endrede arbeidsoppgaver, og fleksibel arbeidstid mest utbredt. Et mindretall
virksomheter tilbyr bonuser, opplæring i seniorpolitikk, karriereveiledning og seniordager.

En stor majoritet av lederne (71 %) mener arbeidstakere over 50 år har dårligere ferdigheter enn yngre på internett, dataverktøy og ny teknologi.

Majoriteten svarer imidlertid at arbeidstakere over og under 50 år er omtrent like gode på regning/tallforståelse og lesning/tekstforståelse. Og blant de som ser sammenheng mellom ferdigheter og alder, blir arbeidstakere over 50 år vurdert som bedre på de to sistnevnte. Ledere i private virksomheter mener i større grad de over 50 år har bedre lese- og regneferdigheter enn tilfellet er blant ledere i det offentlige. Et flertall av lederne opplever at de har få problemer med å finne og/eller beholde kompetent arbeidskraft. Men ledere i offentlig sektor opplever disse utfordringene i større grad enn i privat sektor.

Et fåtall av ledere (18 %) svarer at de opplever at det foregår aldersdiskriminering i
arbeidslivet i noen særlig grad (svært ofte/ofte/av og til).

Likevel svarer om lag 6 av 10 at de har opplevd at yngre blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres. Ledere i private virksomheter har i mer utstrakt grad opplevd at eldre forbigås ved forfremmelser og internrekruttering, sjeldnere får delta på kurs og opplæring, og blir nedprioritert ved innføring av ny teknologi eller arbeidsmåter. Likevel mener kun 15 % av lederne at det i meget eller stor grad er behov for å arbeide med å forbedre holdninger til eldre arbeidstakere i sin virksomhet.

1 av 4 ledere mener det er dyrere å ha eldre enn yngre arbeidstakere.

Blant de som mener at det er dyrere å ha eldre arbeidstakere, svarer 7 av 10 at den viktigste årsaken er kostnader forbundet med lønn. I likhet med tidligere gjennomføringer svarer et flertall av lederne at de ikke har noen ansatte over 67 år. Det er flere ledere i privat sektor som svarer at de har ansatte over 67 år, sammenliknet med offentlig sektor.

Rundt 7 av 10 svarer at de ville valgt å beholde seniorer og eldre arbeidstakere ved en
nedbemanningssituasjon.

Ansatte med kort ansiennitet er gruppen som færrest ville beholdt dersom de skulle nedbemanne, fulgt av ansatte som har mulighet til å ta ut pensjon. Blant ledere i offentlig sektor er det større tilbøyelighet til å beholde eldre arbeidstakere sammenlignet med ledere i privat sektor.

6 av 10 ledere ønsker i stor grad at ansatte skal fortsette til de er 70 år,

men dette bildet endres betraktelig når lederne blir spurt om de ønsker at ansatte skal fortsette etter at de har fylt 70 år. Tilbøyeligheten til å ønske at ansatte skal fortsette fram til, eller etter, at de har fylt 70 år er høyere blant lederne i privat sektor.

Det er, som tidligere, forskjeller mellom ledere i privat og offentlig sektor

når det gjelder holdninger og prioriteringer som forbindes med seniorpolitiske spørsmål. Gjennomgående er ledere i offentlig sektor i større grad positive til seniorarbeidstakere, enten det gjelder ansettelse, prioriteringer i en nedbemanningssituasjon, eller hvis vi ser på generelle holdninger. Bildet er imidlertid ikke helt entydig; ledere i private virksomheter er på sin side mer positive til at arbeidstakere fortsetter i arbeid til de er 70 år, eller enda lenger. På overordnet nivå er forskjellene mellom sektorene likevel mindre enn de har vært ved tidligere undersøkelser.

Yrkesaktive

I 2022 spurte vi 3005 yrkesaktive om seniorpolitiske spørsmål.

• Yrkesaktive rapport 2022

Pressemelding her

Mer om resultatene her

Neste gang vi gjennomfører yrkesaktive-undersøkelsen blir i 2024. Senter for seniorpolitikk vil legge frem resultatene på Forskningskonferansen 1. november.

• Ta kontakt hvis du trenger eldre rapporter, på post@lengrearbeidsliv.no