Norsk seniorpolitisk barometer

Les hele rapporten her.

Norsk seniorpolitisk barometer består av to spørreundersøkelser: én rettet mot yrkesaktive og én rettet mot ledere. Gjennom undersøkelsen blant yrkesaktive samler vi inn informasjon om blant annet ønsket avgangsalder og yrkesavgang, viktige grunner til å fortsette i arbeid, samt muligheter for læring og utvikling.

Lederundersøkelsen gir innsikt i lederes oppfatninger om eldre arbeidstakere, deres preferanser når det gjelder rekruttering og det å beholde seniorer, samt hvordan de vurderer eldre ansattes arbeidsprestasjoner og produktivitet.

Barometeret gjennomføres årlig. Undersøkelsen blant yrkesaktive gjennomføres i partallsår, mens lederundersøkelsen gjennomføres i oddetallsår. Barometeret ble gjennomført for første gang i 2003, og Ipsos har ansvaret for datainnsamling og rapportering. Resultatene presenteres på den årlige forskningskonferansen vår.

Medarbeiderundersøkelsen 2026

Undersøkelsen er gjennomført blant den yrkesaktive befolkningen. Det vektede utvalget består av 3012 personer over 16 år. Yrkesaktivitet knyttes i undersøkelsen til om man har inntektsgivende arbeid ien utstrekning som gjør at man selv anser seg som yrkesaktiv. I dette sammendraget følger noen av hovedfunnene fra årets gjennomføring.

Les nyhet om årets barometer «Folk vil jobbe ett år kortere» her.

Alder for ønsket avgang har endret seg lite siden 2020.

Gjennomsnittsalderen for når yrkesaktive ser for seg å tre helt ut av arbeidslivet, er 65,1 år, og har ligget i dette sjiktet etter et sammenhengende fall fra 66,2 år i 2015 til 65,2 år i 2020. Ønsket avgangsalder er høyest blant de som selv over 60 år (68,9 år), og øker med utdanningsnivå.

Ingen endring i andel som gleder seg til å tre ut av arbeidslivet.

40 % av de yrkesaktive gleder seg til å gå av med pensjon, samme andel som i 2024. Samtidig har andel som gruer seg til å tre ut av arbeidslivet fortsatt å falle, nå til kun 10 %.

Som i de to foregående rundene er det høyest andel i aldersgruppen 50-59 år som gleder seg til å tre helt ut av arbeidslivet, men andelen har falt fra 51 % i 2022 til 45 % i 2026. Andelen i aldersgruppen 60 år eller eldre som gleder seg til å gå av, er uendret sammenlignet med 2024 (41 %). I aldersspennet 30-49 år ser vi imidlertid en økning i andel som gleder seg til å gå av med pensjon, fra 39 % til 44 % blant 40-49-åringene og fra 35 % til 41 % blant 30-39 åringene.

Blant ansatte i hotell/restaurant/servering gleder over halvparten (51 %) seg til å tre ut av arbeidslivet, innen jordbruk/skogbruk/fiske er andelen lavest av samtlige bransjer (31 %).

Et godt arbeidsmiljø, gode kollegaer, interessante oppgaver, og økt livskvalitet er de viktigste faktorene for å fortsette i arbeid

De viktigste faktorene er i hovedsak de samme både for de som allerede har rett til pensjon, og de som ennå ikke har nådd den alderen.

Hvis vi ser på utvikling over lengre tid, ser vi at de som er under 62 år har stadig større fokus på at jobben er godt betalt for at de skal fortsette i arbeid også etter at de får rett til pensjon, fra 23 % som anså det som meget viktig i 2014, til 34 % i 2026. Blant de som er 62 år eller eldre ser vi ikke den samme økningen i fokus på lønn, men derimot en økning i andel som vektlegger et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer, når vi sammenligner med tiden før pandemien.

Noe færre gleder seg til å dra på jobb

En stor majoritet (78 %) gleder seg ofte eller alltid til å dra på jobb, men likevel en noe lavere andel enn i 2024 (82 %).  Som i 2024 er arbeidsgleden større jo eldre de yrkesaktive er; 47 % av de som er 60 år eller eldre gleder seg alltid til å dra på jobb, dobbelt så høy andel som i aldersgruppen 30-39 år (23 %).  På bransjenivå er arbeidsgleden aller størst blant de som jobber med jordbruk/skogbruk/fiske.

Deltakelse på kurs, opplæring eller utdanning ligger på et stabilt nivå etter en nedgang under pandemien

61 % har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning i løpet av det siste året, omtrent på samme nivå som i 2024.  Andelen som har deltatt på slike aktiviteter er høyest blant yrkesaktive under 30 år (67 %), og lavest blant de som er 60 år eller eldre (54 %).

Det er imidlertid noe nedgang i andel som i stor grad føler at de lærer gjennom sitt daglige arbeid, fra 53 % i 2024 til 50 % i 2026. Blant de i aldersgruppen 60 år eller eldre er det en noe lavere andel som svarer at de i stor grad lærer gjennom sitt daglige arbeid (45 %). Kun en tredjedel av de som jobber i hotell/restaurant/servering lærer i stor grad gjennom sitt daglige arbeid.

De unge jobber flere timer i snitt enn tidligere

Gjennomsnittlig antall arbeidstimeri uka øker marginalt fra 38,2 timer i 2024 til 38,5 timer i 2026, men denne økningen kan nesten utelukkende tilskrives en økning i antall timer blant de unge. Snittet har økt med 3,1 timer i uka blant yrkesaktive under 30 år, og 1,2 timer i uka blant de i aldersgruppen 30-39 år. Blant yrkesaktive over 40 år har snittet gått noe ned.

Aldersmønsteret gjenspeiles i respondentenes egen vurdering av endring i antall timer per uke; 30 % av de under 30 år svarer at de har hatt en økning i antall timer i løpet av de to siste årene, kun halvparten (14 %) svarer at de jobber mindre. Blant yrkesaktive 60 år eller eldre er mønsteret motsatt, med kun 8 % som jobber mer og 22 % som jobber mindre.

Arbeidet i økende grad preget av teknologi og digitalisering, endringer og omstillinger

Fra 2022 til 2024 var det store endringer i hva som preger arbeidet til de yrkesaktive, noe som nok var knyttet til ringvirkninger av pandemien. Vi ser færre endringer de to siste årene, men vi kan se en moderat men signifikant økning i andel som svarer at arbeidet er preget av teknologi og digitalisering, endringer og omstillinger, samt stillesittende arbeid. Det er en svært høy andel (86 %) som svarer at arbeid med mennesker preger jobben, og det har ikke endret seg i særlig grad siden 2018.

Nedgang i ‘positive erfaringer’ på arbeidsplassen

Over de fire siste årene ser vi en nedgang i andel som i stor grad har selvbestemmelse i jobben og som føler de har mulighet til å få nye arbeidsoppgaver hvis de ønsker det. Det er en svært høy andel (88 %) som i stor grad føler at nærmeste leder ønsker at de fortsetter, men noe lavere enn i 2024 (90 %). En positiv trend er at andelen som i stor grad opplever å bli rådspurt av sine kollegaer har økt fra 51 % i 2022 til 55 % i 2026.

Over halvparten (58 %) bruker i stor eller noen grad KI på jobben

Andelen som bruker KI på jobben er høyest i aldersspennet 30-59 år, noe lavere blant de som er 60 år eller eldre, og aller lavest blant yrkesaktive under 30 år.

Majoriteten (56 %) ser økt bruk av KI som en fordel i deres arbeidssituasjon, kun 8 % ser det som en ulempe. Aldersmønsteret er det samme som når det gjelder bruk; de som bruker KI mest befinner seg i aldersspennet 30-59 år, og er også de som ser bruk av KI som mest fordelaktig.

Alderen man anser noen som «eldre» snur etter flere års oppgang

Gjennomsnittlig alder for når folk regnes som «eldre» i arbeidslivet er 59,4 år, ned 0,2 år sammenlignet med 2024. Som tidligere øker gjennomsnittet med egen alder, og nedgangen kommer på tvers av nesten alle aldersgrupper. I bransjer som forretningsmessig tjenesteyting, jordbruk/skogbruk/fiske og hotell/restaurant/servering har snittalderen for når folk anses som «eldre» gått ned med mer enn ett år.

Andelen som oppfatter seg selv som «eldre» i arbeidslivet øker svakt over tid

Siden 2015 har det vært en gradvis økning i andel som oppfatter seg som «eldre» i arbeidslivet, til 19 % i 2026. I aldersgruppen over 60 år er andelen 49 %. Det er også en jevn økning siden 2019 i andel som tror arbeidsgiver anser dem som «eldre».

Noe færre mener arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år

75 % er enige i påstanden i 2026, ned fra 77 % i 2024.   Oppslutningen om påstanden er lavest blant yrkesaktive under 30 år, med 60 % som er enige i påstanden, og høyest blant de 60 år og eldre, hvor hele 87 % er enige.

Færre mener det er rimelig at folk må jobbe lenger når forventet levealder øker

I 2026 er 65 % enige i påstanden, mot 68 % i 2024. Andelen som er enige i at arbeidslivet bør forlenges i takt med forventet levealder er lavest blant yrkesaktive under 30 år (48 %), og øker deretter med alderen. Blant de som er 60 år eller eldre sier hele 78 % seg enige i påstanden.

Økning i andel som har opplevd å bli diskriminert på grunn av høy alder

I 2026 svarer 5 % at de har opplevd aldersrelatert diskriminering på arbeidsplassen, og til tross for at andelen er forholdsvis lav, har den økt fra 3 % i 2020. Blant de som er 60 år eller eldre er andelen dobbelt så høy (10 %) som blant alle yrkesaktive.

Andelen som har opplevd at det foregår aldersrelatert diskriminering i arbeidslivet har økt over flere år  

57 % har svært ofte, ofte, eller av og til opplevd at yngre arbeidstakere blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres, en økning fra 53 % i 2022. 31 % har opplevd at eldre forbigås ved forfremmelser og intern rekrutering, opp fra 21 % i 2018. Videre ser vi også en økning i andel som har opplevd at eldre får mindre lønnsøkninger enn yngre, eller at eldre sjeldnere får være med på kurs og opplæring i arbeidstiden.

Les hele rapporten her eller her:

Lederundersøkelsen 2025

I 2025 har Ipsos intervjuet ledere. Se fremleggelse av rapporten her. Les rapporten her.

Les pressemeldingen her.

Sammendrag av lederundersøkelsen 2025

Gjennomsnittlig alder for hva ledere regner som «eldre» i arbeidslivet øker

i 2025 marginalt, etter en større økning fra 2021 til 2023.  Gjennomsnittlig alder for hva som blir regnet som eldre er 59,1 år i 2023.

Ingen store endringer i generelle holdninger til eldre arbeidstakere

Lederne har som tidligere blitt bedt om å ta stilling til en rekke utsagn som reflekterer holdninger til seniorpolitiske problemstillinger. 72 prosent mener mange 70-åringer kan yte like godt som folk som er yngre, 84 prosent mener arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre kollegaer, og 17 prosent svarer at de ikke liker om det er mange ansatte over 60 år på arbeidsplassen. For ovennevnte påstander er det ingen betydelige endringer, og heller ingen større forskjeller mellom sektorene. Noen tendenser kan imidlertid spores.58 prosent er uenige i at eldre arbeidstakere må kunne sies opp først når en bedrift må nedbemanne, ned fra 63 prosent i 2023. Halvparten (50 prosent ) er enige i at 60-åringer har dårligere evne enn yngre til å lære og fornye seg i jobben, opp fra 45 prosent i 2023.

Forskjeller mellom sektorene øker for enkelte påstander

Ledere i det private er i større grad enige i at eldre arbeidstakere ikke er produktive nok, at arbeidstakere over 60 år er mer krevende å lede enn yngre, at de ikke kan benytte eldre arbeidstakere til like mye som yngre, og at de foretrekker å tilsette en under 30 år fremfor en over 60 år. Forskjellene mellom sektorene for alle ovennevnte er større enn de var i 2023.

Som tidligere er lederne mindre positive til å ansette seniorer og eldre arbeidstakere enn erfarne, unge, eller nyutdannede arbeidstakere

En interessant trend i 2025 er at lederne er mindre villig til å ansette innenfor alle alderskategorier, men nedgangen er størst for kategorien «eldre arbeidstakere». Erfarne arbeidstakere forblir den mest ‘populære’ kategorien å ansette fra.

Relativt stor økning i andel ledere som svarer at virksomheten har en personalpolitisk strategi for å beholde og videreutvikle seniorer

47 prosent av lederne svarer bekreftende, mot 40 prosent i 2023. Mindre forskjeller mellom sektorene enn tidligere, grunnet spesielt sterk økning i privat sektor. Økningen gjenspeiles i konkrete tiltak som muligheter for gradvis nedtrapping, fleksibel arbeidstid og nye eller endrede arbeidsoppgaver, samt medarbeidersamtaler som omfatter senkarrieren og seniordager etter fylte 62 år.

Lederne opplever det i størst grad er vanskelig å beholde ung arbeidskraft  

Ansatte under 30 år er vanskeligst å beholde, og det blir lettere jo lenger vi beveger oss opp i aldersgruppene. Privat sektor har større vanskeligheter med å beholde unge enn offentlige virksomheter, men ingen store forskjeller mellom sektorene når det gjelder ansatte over 40 år.

Andelen som svarer at de opplever at det foregår aldersdiskriminering i arbeidslivet (17 prosent) i noen særlig grad har ikke endret seg

Likevel svarer noe flere enn i 2023 at de har opplevd at yngre blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres, og at eldre forbigås ved forfremmelser og internrekruttering. For sistnevnte har andelen doblet seg i offentlig sektor.

Rundt 3 av 4 svarer at de ville valgt å beholde seniorer og eldre arbeidstakere ved en nedbemanningssituasjon

Signifikant økning i andel som ville ønske å beholde både unge, nyutdannede, erfarne og eldre arbeidstakere, samt seniorer. Det er høyere andel i privat sektor som svarer at det er meget sannsynlig at de ville ønske å beholde eldre arbeidstakere sammenlignet med ledere i det offentlige, i 2023 var mønsteret motsatt.  Likevel er det et paradoks at lederne er langt mindre villige til å beholde ansatte som har mulighet til å ta ut pensjon, en gruppe som innebefatter eldre arbeidstakere. Interessant at lederne i større grad uttrykker ønske om å beholde ansatte på tvers av kategorier, mens de er mindre villige til å ansette innenfor de samme kategoriene.

43 prosent mener det bør være en øvre aldersgrense i arbeidslivet, en klar økning siden spørsmålet sist ble stilt i 2021

Ledere i offentlig sektor er langt mer positive til dette enn deres kollegaer i det private. Snittet for ønsket øvre aldersgrense er 70,5 år, opp fra 69,7 år i 2021. En stor majoritet (70 prosent ) tror innføringen av øvre alminnelig aldersgrense på 72 år vil gjøre det lettere å beholde seniorer som virksomheten ønsker skal fortsette. Det er imidlertid også en klar majoritet (68 prosent ) som ser for seg større utfordringer med seniorer som ikke fungerer tilfredsstillende, men som ønsker å bli værende. 38 prosent tror endringen vil føre til at virksomheten blir mer forsiktig med å ansette seniorer.