Vår felles velferd koster stadig mer. Samtidig som vi blir færre til å løse oppgavene og finansiere framtidens velferdssamfunn. Dette regnestykket vil ikke gå opp før erfarne arbeidstakere – som har lyst og mulighet – fortsetter lenger i arbeid.
For mens andelen yrkesaktive synker, forsvinner fortsatt mange seniorer tidlig ut av arbeidslivet. Skal vi klare å finansiere framtidens velferd, er yrkesaktive seniorer en del av løsningen. Nøkkelen er å få erfarne arbeidstakere og ledere til å arbeide lenger. Vi trenger erfaring i arbeidslivet, for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet som helhet.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv skaffer til veie og formidler forskning og kunnskap som bidrar til at partene i arbeidslivet, politikere og ledere kan ta gode beslutninger som gagner både eldre arbeidstakere, arbeidslivet og samfunnet. Det har vi gjort i over 50 år, men i dag er det viktigere enn noen gang.
For vi går nå mot et historisk skifte, det blir flere eldre enn barn og unge i Norge. Heldigvis blir også de eldre stadig «yngre», og for mange er det å yte vel så viktig som å nyte.
Det trengs. For det finnes ingen løsning på framtidens velferd uten seniorenes arbeidskraft og kompetanse.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv skal formidle forskningsbasert kunnskap og relevante erfaringer til norsk arbeidsliv. Kunnskapssenteret skal stimulere virksomheter til å sette aldring og arbeid på agendaen samt utvikle strategier for å øke yrkesdeltakelsen blant de eldste.
Oppdatert kunnskap kan bidra til flere inkluderende og attraktive arbeidsplasser, som igjen vil styrke mulighetene for at flere både kan, og vil, fortsette lenger i arbeid. Vi skal derfor skaffe til veie, utvikle og formidle relevant kunnskap og erfaring til virksomheter, arbeidstakere og organisasjoner i norsk arbeidsliv.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv skal bidra til
Seniorpolitikk i arbeidslivet er virksomhetenes og samfunnets strategier for å forebygge uønsket tidligpensjonering og gjøre det mer attraktivt for flere å fortsette lenger i arbeid.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv ble etablert 19. mars 1969 som «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen». Initiativtakerne var Norsk gerontologisk institutt, Sosialdepartementet, NHO og LO. Bakgrunnen var et behov for å koordinere kunnskap og legge bedre til rette for overgangen fra et arbeidsliv til en pensjonisttilværelse.
Etter mer enn 20 års virke ble oppmerksomheten i 1990-årene flyttet fra blivende pensjonisters behov for informasjon om en ny livsfase til eldre arbeidstakere som en uutnyttet ressurs – det ble et skifte fra et omsorgsperspektiv til et ressursperspektiv. Makroperspektivet ble løftet fram, der framtidig mangel på arbeidskraft og en tendens til negativ utvikling der flere eldre arbeidstakere ikke følte seg verdsatt og dermed forlot arbeidslivet tidligere enn de hadde tenkt ble aktualisert. Den demografiske utviklingen viste at det i framtiden ville bli flere eldre og færre yngre i det norske samfunnet. Det var tid for nytenkning!
Det første arbeidsnotatet om «Personalpolitikk for eldre arbeidstakere» kom i 1990, og i 1994 skiftet organisasjonen navn til Senter for Senior Planlegging (SSP). Forskningsprogrammet «Yrkesliv, aldring og livsløp» (1995-2000) ga senteret tilgang til mer kunnskap. Senere ble et nettverk av forskere etablert, for forskning om seniorer i arbeidslivet (FOSA-nettverket).
I perioden 2001-2005 ble det etablert et «Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet». Intensjonen var å styrke forskningen om en viktig samfunnsutfordring, og senteret endret i 2001 navn til Senter for seniorpolitikk. Senteret ble under krafttaket fullfinansiert for å gi partene i arbeidslivet og virksomhetene økt tilgang på senterets tjenester. I november 2001 ble IA-avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet etablert, der et eget delmål om å øke avgangsalderen i Norge inngikk. Informasjonskampanjen «Vinnvinn» ble gjennomført i perioden 2007-2009. Senter for seniorpolitikk og Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) inngikk i 201 en egen samarbeidsavtale, og det ble etablert et eget fagnettverk for delmål 3 med rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter i alle fylker. Dette skulle styrke arbeidet med delmål 3 både i NAV og ute i virksomhetene. I 2018 ble delmål 3 i IA-avtalen innfridd.
Etter pensjonsreformen i 2011 og nytt pensjonsforlik på Stortinget i 2024 ble forståelsen og behovet for lengre yrkeskarrierer ytterligere befestet. Som del av fornyelsen av konsept og organisasjonsnavn, vedtok styret at Senter for seniorpolitikk skal endre navn til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Årsmøtet tok den formelle beslutningen 12. juni 2024.