Norsk seniorpolitisk barometer

Norsk seniorpolitisk barometer kartlegger oppfatninger og holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Annethvert år spør vi yrkesaktive og ledere.

Lederundersøkelsen

I 2025 har Ipsos intervjuet ledere. Se fremleggelse av rapporten her. Les rapporten her.

Les pressemeldingen her.

Sammendrag av lederundersøkelsen 2025

Gjennomsnittlig alder for hva ledere regner som «eldre» i arbeidslivet øker

i 2025 marginalt, etter en større økning fra 2021 til 2023.  Gjennomsnittlig alder for hva som blir regnet som eldre er 59,1 år i 2023.

Ingen store endringer i generelle holdninger til eldre arbeidstakere

Lederne har som tidligere blitt bedt om å ta stilling til en rekke utsagn som reflekterer holdninger til seniorpolitiske problemstillinger. 72 prosent mener mange 70-åringer kan yte like godt som folk som er yngre, 84 prosent mener arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre kollegaer, og 17 prosent svarer at de ikke liker om det er mange ansatte over 60 år på arbeidsplassen. For ovennevnte påstander er det ingen betydelige endringer, og heller ingen større forskjeller mellom sektorene. Noen tendenser kan imidlertid spores.58 prosent er uenige i at eldre arbeidstakere må kunne sies opp først når en bedrift må nedbemanne, ned fra 63 prosent i 2023. Halvparten (50 prosent ) er enige i at 60-åringer har dårligere evne enn yngre til å lære og fornye seg i jobben, opp fra 45 prosent i 2023.

Forskjeller mellom sektorene øker for enkelte påstander

Ledere i det private er i større grad enige i at eldre arbeidstakere ikke er produktive nok, at arbeidstakere over 60 år er mer krevende å lede enn yngre, at de ikke kan benytte eldre arbeidstakere til like mye som yngre, og at de foretrekker å tilsette en under 30 år fremfor en over 60 år. Forskjellene mellom sektorene for alle ovennevnte er større enn de var i 2023.

Som tidligere er lederne mindre positive til å ansette seniorer og eldre arbeidstakere enn erfarne, unge, eller nyutdannede arbeidstakere

En interessant trend i 2025 er at lederne er mindre villig til å ansette innenfor alle alderskategorier, men nedgangen er størst for kategorien «eldre arbeidstakere». Erfarne arbeidstakere forblir den mest ‘populære’ kategorien å ansette fra.

Relativt stor økning i andel ledere som svarer at virksomheten har en personalpolitisk strategi for å beholde og videreutvikle seniorer

47 prosent av lederne svarer bekreftende, mot 40 prosent i 2023. Mindre forskjeller mellom sektorene enn tidligere, grunnet spesielt sterk økning i privat sektor. Økningen gjenspeiles i konkrete tiltak som muligheter for gradvis nedtrapping, fleksibel arbeidstid og nye eller endrede arbeidsoppgaver, samt medarbeidersamtaler som omfatter senkarrieren og seniordager etter fylte 62 år.

Lederne opplever det i størst grad er vanskelig å beholde ung arbeidskraft  

Ansatte under 30 år er vanskeligst å beholde, og det blir lettere jo lenger vi beveger oss opp i aldersgruppene. Privat sektor har større vanskeligheter med å beholde unge enn offentlige virksomheter, men ingen store forskjeller mellom sektorene når det gjelder ansatte over 40 år.

Andelen som svarer at de opplever at det foregår aldersdiskriminering i arbeidslivet (17 prosent) i noen særlig grad har ikke endret seg

Likevel svarer noe flere enn i 2023 at de har opplevd at yngre blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres, og at eldre forbigås ved forfremmelser og internrekruttering. For sistnevnte har andelen doblet seg i offentlig sektor.

Rundt 3 av 4 svarer at de ville valgt å beholde seniorer og eldre arbeidstakere ved en nedbemanningssituasjon

Signifikant økning i andel som ville ønske å beholde både unge, nyutdannede, erfarne og eldre arbeidstakere, samt seniorer. Det er høyere andel i privat sektor som svarer at det er meget sannsynlig at de ville ønske å beholde eldre arbeidstakere sammenlignet med ledere i det offentlige, i 2023 var mønsteret motsatt.  Likevel er det et paradoks at lederne er langt mindre villige til å beholde ansatte som har mulighet til å ta ut pensjon, en gruppe som innebefatter eldre arbeidstakere. Interessant at lederne i større grad uttrykker ønske om å beholde ansatte på tvers av kategorier, mens de er mindre villige til å ansette innenfor de samme kategoriene.

43 prosent mener det bør være en øvre aldersgrense i arbeidslivet, en klar økning siden spørsmålet sist ble stilt i 2021

Ledere i offentlig sektor er langt mer positive til dette enn deres kollegaer i det private. Snittet for ønsket øvre aldersgrense er 70,5 år, opp fra 69,7 år i 2021. En stor majoritet (70 prosent ) tror innføringen av øvre alminnelig aldersgrense på 72 år vil gjøre det lettere å beholde seniorer som virksomheten ønsker skal fortsette. Det er imidlertid også en klar majoritet (68 prosent ) som ser for seg større utfordringer med seniorer som ikke fungerer tilfredsstillende, men som ønsker å bli værende. 38 prosent tror endringen vil føre til at virksomheten blir mer forsiktig med å ansette seniorer.

En majoritet på 59 prosent ønsker at ansatte fortsetter til fylte 72 år

Men kun halvparten så mange ønsker at ansatte fortsetter utover fylte 72 (29 prosent ). I begge tilfeller er ledere i det private mer tilbøyelige til å svare ikke i det hele tatt.

Yrkesaktive

I 2024 intervjuet Ipsos yrkesaktive til Norsk seniorpolitisk barometer.

• Se Yrkesaktive-rapporten 2024 her.
• Se pressemelding om rapporten her.

Sammendrag av yrkesaktive-undersøkelsen 2024:

Ipsos har på oppdrag fra Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv gjennomført dette barometer. De har kartlagt holdninger og oppfatninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Bakgrunnen for undersøkelsen er Kunnskapssenterets samfunnsoppdrag om å formidle forskningsbasert kunnskap og relevante erfaringer til norsk arbeidsliv. Målet er å stimulere virksomheter til å sette aldring og arbeid på agendaen samt utvikle strategier for å øke yrkesdeltakelsen blant 55+.

Undersøkelsen er gjennomført blant yrkesaktiv befolkning. Utvalget består av 3002 personer over 16 år. Yrkesaktivitet knyttes i undersøkelsen til om man har inntektsgivende arbeid ien utstrekning som gjør at man selv anser seg som yrkesaktiv. I dette sammendraget følger noen av hovedfunnene fra årets gjennomføring.

Alder for ønsket avgang har stabilisert seg

Snittalderen for når yrkesaktive kan tenke seg å tre helt ut av arbeidslivet er 65,2 år, viser vårt barometer. Det er på samme nivå som 2020 og 2022. Etter en gradvis nedgang fra 66,2 år i 2015 til 65,2 år i 2020 har snittalderen for ønsket avgang stabilisert seg. Blant de som selv er over 60 år er snittalderen for ønsket avgang høyest, 69,2 år.

Yrkesaktive i 50-årene gleder seg i størst grad til å tre ut av arbeidslivet

Blant alle yrkesaktive gleder 40 prosent seg til å tre ut av arbeidslivet. Dette er en nedgang sammenlignet med 2022 (42 prosent), men likevel et høyt nivå sammenlignet med årene før. Det er imidlertid også en nedgang i andel som gruer seg til å tre helt ut av arbeidslivet, fra 16 prosent til 12 prosent. Andelen som stiller seg likegyldig har økt. Nesten halvparten svarer nå at de enten verken gleder eller gruer seg (23 prosent), eller ikke har tenkt på det ennå (26 prosent).  

Som i 2022 er det høyest andel i aldersgruppen 50-59 år som gleder seg til å tre helt ut av arbeidslivet. Dette til tross for en nedgang fra 51 prosent til 48 prosent i 2024. Det er kun blant yrkesaktive i aldersgruppen over 60 år at andelen som gleder seg til å gå av øker sammenlignet med 2022 (fra 38 prosent til 41 prosent).

I jordbruk/skogbruk/fiske er det kun 26 prosent som gleder seg til å gå av, lavere enn i noen annen bransje. Andelen som gleder seg til å gå av har holdt seg stabil eller gått ned i alle bransjer. Unntaket er forretningsmessig tjenesteyting. 

Et godt arbeidsmiljø, gode kolleger, interessante oppgaver, og økt livskvalitet er de viktigste faktorene for å fortsette i arbeid

Det kan være mange grunner til å fortsette i arbeid etter at man får rett til pensjon. Godt arbeidsmiljø, gode kolleger, interessante oppgaver og at arbeidet gir økt livskvalitet vurderes blant de viktigste faktorene av både de under 62 og de over 62 år. Yrkesaktive under 62 år oppgir flere faktorer som viktige enn kollegaene over 62 år, som allerede har rett til pensjon.

Blant yrkesaktive under 62 år er det få endringer i vurderingen av hvilke faktorer som er viktige for å fortsette når de får rett til pensjon. Det er imidlertid en økning i andelen som vurderer det som meget viktig at jobben er godt betalt. 28 prosent anså dette som meget viktig i 2022, i 2024 er andelen 33 prosent.

Også blant yrkesaktive over 62 år er det få endringer i synspunkt på hva som er de viktigste faktorene for å fortsette selv om de har rett til pensjon. I motsetning til yrkesaktive under 62 år er det ingen økning i andel som anser det som viktig at jobben er godt betalt. Viktigheten av at nærmeste leder ønsker at de skal fortsette har imidlertid økt i betydning; 50 prosent vurderte dette som meget viktig i 2022, i 2024 er andelen 54 prosent.

Arbeidsglede øker med alder

Mer enn1 av 3 (35 prosent ) yrkesaktive gleder seg alltid til å gå på jobb. Nesten halvparten (47 prosent ) gleder seg ofte. Det er kun 4 prosent som sjelden eller aldri gleder seg til å gå på jobb. Arbeidsgleden øker i stor grad med alder. Blant yrkesaktive over 60 år svarer 46 prosent at de alltid gleder seg til å gå på jobb. Det er høyere enn for noen annen aldersgruppe. Blant de i alderen 50-59 år gleder 40 prosent seg alltid til å gå på jobb, også godt over snittet. I aldersgruppen 30-39 år er det lavest andel som alltid gleder seg til å gå på jobb (24 prosent ).

Mestringsfølelsen øker også med alder

Til tross for en marginal nedgang fra 61 prosent i 2022, svarer fortsatt omkring 6 av 10 at (59 prosent) at de føler de mestrer arbeidsoppgavene meget godt. Som i 2022 er mestringsfølelsen større jo høyere opp i aldersgruppene vi går. 70 prosent av yrkesaktive over 60 år mestrer oppgavene meget godt, sammenlignet med 40 prosent blant de under 30 år. Den marginale nedgangen fordeler seg relativt likt på tvers av alder. Men hvis vi ser på utviklingen tilbake til 2020 er nedgangen i mestringsfølelse sterkest blant de yngste under 30 år.

Deltakelse på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben er lavere blant eldre arbeidstakere

Etter at deltakelse på kurs, opplæring og utdanning var noe lavere i 2020 og 2022, er andelen som har deltatt på slike aktiviteter tilbake på samme nivået som i 2019 (62 prosent). Som i 2022 er andelen som har deltatt på kurs o.l lavere blant eldre arbeidstakere. 60 prosent i aldersgruppen 50-59 år, og kun 49 prosent blant yrkesaktive over 60 år. Yrkesaktive over 60 år føler også i mindre grad at de lærer gjennom jobben. 45 prosent svarer at de i stor grad lærer gjennom sitt daglige arbeid, sammenlignet med 53 prosent blant alle yrkesaktive.

Eldre arbeidstakere jobber færre timer enn snittet

Vårt barometer viser videre at den gjennomsnittlige yrkesaktive jobber 38,2 timer i uka. Antall timer blant de under 30 år er i snitt 35,8 timer i uka, før antallet øker til 40 timer i intervallet 40-59 år. I aldersgruppen over 60 år går snittet ned igjen til 34,6 timer. 71 % av alle yrkesaktive jobber omtrent samme antall timer de har gjort de to siste årene. De resterende er likt fordelt mellom de som jobber mer og de som jobber mindre. Blant yrkesaktive over 60 år svarer imidlertid 22 prosent at de jobber mindre, og kun 7 prosent jobber mer. Mønsteret er motsatt blant de under 30 år, der hele 37 prosent svarer at de jobber mer enn for to år siden. Aldersgruppen 50-59 år har mest stabilitet i arbeidstid. 83 prosent svarer at de jobber omtrent samme antall timer som for to år siden.

Arbeid stadig mer preget av nye kompetansekrav, samt endring og omstilling

Vi ser en stor økning i andel som svarer at arbeidet deres er preget av endringer og omstillinger. I 2022 svarte 58 prosent at dette i noen eller stor grad preger arbeidet, i 2024 har andelen økt til 75 %. Andelen som mener arbeidet er preget av nye kompetansekrav har også økt mye, fra 69 % til 78 %. Flere enn før opplever også arbeidssituasjonen som oppjaget og masete. Yrkesaktive over 60 år opplever i mindre grad enn snittet at arbeidet er preget av endringer og omstillinger (71 %) og nye krav til kompetanse (73 %).

Selvbestemmelse i jobben øker med alder, men ikke muligheten til å lære nye ting

Det er relativt få endringer i hvordan yrkesaktive opplever selvbestemmelse i jobben, å bli rådspurt, og hvorvidt de opplever å ha mulighet til å lære nye ting og få nye arbeidsoppgaver. Det er imidlertid forskjeller mellom ulike aldersgrupper når det gjelder hvorvidt de opplever slike positive tendenser. 64 prosent av yrkesaktive over 60 år opplever stor grad av selvbestemmelse i jobben, høyere enn i noen annen aldersgruppe. Blant de over 60 år er det imidlertid færre enn snittet som svarer at de får muligheten til å lære nye ting, og som opplever å bli rådspurt. Blant de eldste opplever 84 prosent at nærmeste leder ønsker de skal fortsette, dette er lavere enn snittet.

Alderen man anser noen som «eldre» i arbeidslivet fortsetter å øke

Gjennomsnittlig alder for når folk regnes som «eldre» i arbeidslivet er 59,6 år, et nytt toppunkt. En stadig høyere andel oppgir en alder på 61 år eller eldre, 31 prosent i 2024 sammenlignet med 28 prosent i 2022. Som tidligere i barometer øker gjennomsnittet med egen alder. Men det er verdt å merke seg at blant yrkesaktive under 30 år har snittalderen for når folk anses som eldre økt. Den har økt med et helt år sammenlignet med 2022, fra 57 til 58 år. I flere yrkesgrupper, som jordbruk/skogbruk/fiske, forretningsmessig tjenesteyting, hotell/ restaurant/servering, varehandel/butikk og bygg/anlegg har snittalderen for når folk anses som «eldre» økt med mer enn ett år.

Lite endring i hvorvidt yrkesaktive oppfatter seg selv som «eldre»

48 prosent av de over 60 år oppfatter seg som «eldre», ingen endring fra 2022, men lavere enn i 2020. 42 prosent av de over 60 år tror arbeidsgiver oppfatter dem som «eldre», en marginal oppgang fra 40 prosent i 2022.

Også lite endring i oppfatning av eldres arbeidsprestasjoner

77 prosent er enige i at arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år, tilnærmet uendret fra 2022. Oppslutning om utsagnet er lavest blant de unge, og har gått noe ned blant de under 40 år. Det er også lite endring i synspunkt på hvorvidt arbeidstakere over 60 år er minst like interessert i å lære noe nytt som de under 60 år. Her er det også en lavere andel blant de yngste som støtter utsagnet.

Gradvis nedgang i støtte til at eldre arbeidstakere bør kunne sies opp først ved nedbemanning

Andelen som er enig i dette har gått jevnt nedover de siste åtte årene. I 2016 var 29 prosent enige i utsagnet, i 2024 er det 24 %. Aldersgruppene under 30 år og over 60 år skiller seg ut ved at de i større grad enn snittet mener det er rimelig at eldre sies opp først i en nedbemanningssituasjon (begge 28 %).

Ingen endring i synspunkt på hvorvidt folk bør jobbe lenger når levealderen øker

67 prosent er enige i at dette er rimelig, og det har ikke endret seg i vårt barometer siden 2019. Støtten til at høyere levealder krever at folk jobber lenger øker med alderen.

Lite endring i opplevelse av diskriminering basert på alder

Andelen som har opplevd at det foregår aldersdiskriminering i arbeidslivet, eller selv har opplevd slik diskriminering, har ikke endret seg over flere år. 20 prosent svarer at de har opplevd at det foregår aldersdiskriminering av og til, ofte eller svært ofte. 4 prosent selv har vært utsatt for det. Andelen som svarer at de selv har blitt utsatt for aldersdiskriminering er 6 prosent i aldersgruppen 50-59 år, og 8 prosent blant de over 60 år.

Økning i forhold som kan oppleves som diskriminering

56 prosent har av og til, ofte eller svært ofte opplevd at yngre arbeidstagere blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres. Det er en økning fra 53 prosent i 2022. Videre har andelen som har opplevd at eldre forbigås ved forfremmelser og intern rekruttering økt over flere år. Inntrykket av at eldre får mindre lønnsøkninger enn yngre har ikke endret seg mye over tid, og det er ingen betydelig endring sammenlignet med forrige undersøkelse. 18 prosent opplever at eldre sjeldnere får være med på kurs og opplæring i arbeidstiden, en marginal økning sammenlignet med 2022. 

Ledere

I 2023 var utvalget 1205 ledere i offentlig og privat sektor.

• Lederrapporten 2023
• Se delnotat om å rekruttere og beholde seniorer her.
• Les eget notat om ledernes syn på å rekruttere og beholde eldre arbeidstakere.
• Se pressemelding her

• Ta kontakt hvis du trenger eldre rapporter, på post@lengrearbeidsliv.no