Førti, feit og ferdig?

Alderisme i Aftenposten?

Skal journalistiske vurderinger alltid tas ut fra trettiåringenes perspektiv, sjefredaktør Trine Eilertsen?

Berit Solli

Kari-Østerud

Direktør Kari Østerud i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. (Foto: Sverre Chr Jarild)

Av direktør Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk

Innlegg på nett og papir 27. februar 2024.

Sjefredaktør Trine Eilertsen svarer her.

Hør debatt i Dagsnytt18 på NRK torsdag 29. februar her.

Det kan godt hende at tipset var for dårlig. Men begrunnelsen for avslaget var ren diskriminering. Redaksjonslederen kunne like gjerne skrevet at dette tipset handler om mørkhudede eller homofile, og de er ikke vår målgruppe.

Senter for seniorpolitikk sendte nylig et tips til Aftenpostens redaksjon om at folk over 55 år sliter med å få ny jobb. Vi fikk svar fra en av lederne i redaksjonen at temaet ikke passer for Aftenposten, fordi deres målgruppe nå er kvinner og menn mellom 30 og 39 år.

Avisen kan bagatellisere og bortforklare e-posten med at det var en formulering som bare kom litt uheldig ut fra en stressa medieleder.

For selvfølgelig vet også Aftenposten at alle andre samfunnsaktører tar mangelen på arbeidskraft på største alvor. Myndigheter og organisasjoner i arbeidslivet jobber for at flere skal ønske og klare å jobbe lengst mulig. De vektlegger holdninger, ledelse og kompetanseutvikling.

Avisen kan også forsvare seg med at lørdag 10. februar slapp de på trykk en god kommentar fra Frank Rossavik om eldre arbeidstakere. Det er bare det at Aftenposten illustrerte den vitale teksten med en tegning av en person i rullestol. Hva har eldre, friske arbeidstakere med rullestoler å gjøre?

Problemet er at Aftenposten ikke er alene med å praktisere alderisme. Norsk Journalistlags medlemsundersøkelse fra 2022 viser at aldersdiskrimineringen er fremtredende i mediebransjen selv. Mange mediehus tilbyr sluttpakker til alle over en viss alder.

På oppdrag fra Senter for seniorpolitikk analyserte også medievitere ved Kristiania både omtalen og billedbruken av eldre arbeidstakere i norske medier i 2022. I hvilken grad medier retter oppmerksomhet på et tema, og hvordan mediene fremstiller en gruppe, kan påvirke hvordan disse oppleves av både enkeltindivider og grupper. Studier har for eksempel vist at stereotype presentasjoner av eldre arbeidstakere i media kan påvirke holdninger til dem i arbeidslivet.

Forskerne fant også at mediene illustrerer saker om eldre arbeidstakere med gamle never som hviler på en stokk eller nittiåringer som mater duer i parken.

Se film og presentasjoner fra “Er alder en blindsone i mediene?” på Pressens hus her.

Dessverre tror mediebransjen at det er likedan i alle bransjer. Men spør en leder for veibygging, sykehus og forskning om de ansatte er ferdig ved 40?

Aftenposten synes ikke å se noen utvikling hos mennesker fra de er 40 til 90 til de trilles inn på sykehjem.

Vel, kjære Aftenposten: På seg selv kjenner man altså ingen andre.

Les også: INNLEGG I DAGENS NÆRINGSLIV, Går for tidlig for å ikke bli for lenge

Østerud om alderisme på NRK P1+

Aldersdiskriminering i pressen?

Mediene fyller ikke sitt samfunnsoppdrag