Hvordan skal helsevesenet beholde erfarne medarbeidere lenger i arbeid? Det spørsmålet står sentralt i den nye studien Intensivsykepleieres senkarriere – en nasjonal undersøkelse om rammer, holdninger og beslutninger av betydning for seniorpolitikk.
Studien bygger på svar fra 578 intensivsykepleiere over 45 år og 23 ledere ved intensivavdelinger. Den gir ny kunnskap om en yrkesgruppe med høy vaktbelastning og etterspurt kompetanse. Intensivsykepleierne Norsk Sykepleierforbund står bak.
Førsteforfatter Lars Mathisen ved Oslo universitetssykehus mener studien fyller et viktig kunnskapshull.
Den forrige nasjonale kartleggingen av intensivsykepleieres senkarriere ble gjennomført i 2001. Siden dengang har arbeidslivet, pensjonssystemet og fagfeltet endret seg mye. Og det har vært fokusert mye på rekruttering og utdannelse av spesialsykepleiere.
«Men vi har hatt mindre oppmerksomhet om hvordan vi kan beholde kompetansen. Det tar mange år å bygge opp erfaringskunnskap og ekspertise som intensivsykepleier. Derfor er det viktig å forstå hva som gjør at denne gruppen ønsker å fortsette,» sier Mathisen.
Forskergruppen har spurt både medarbeiderne og lederne. De har funnet likheter og forskjeller inni gruppen av seniorer, og mellom seniorer og ledere.
Stor forskjell på seniorene
Studien er basert på en anonym, nasjonal spørreundersøkelse. Forskerne hentet inspirasjon fra 2001-kartleggingen og fra Norsk seniorpolitisk barometer. Fritekstsvar ga forskerne nyanser.
«Vi fant et stort mangfold. Noen seniorer kjenner på slitasje etter mange år med fysisk og emosjonelt krevende arbeid. Andre ønsker fortsatt faglige utfordringer og nye oppgaver. Noen vil bruke mer tid på familien, mens andre ønsker å kombinere klinisk arbeid med undervisning, veiledning eller fagutvikling,» sier Mathisen.
Sykepleiere har en særaldersgrense på 65 år og kan vurdere å fratre med AFP/avtalefestet pensjon fra 62 år. Studien viser også at mange ønsker å fortsette å jobbe til fylte 65 år eller lengre. Det samsvarer godt med når intensivsykepleiere faktisk har gått av med pensjon.
Et gap mellom seniorpolitikk og seniorenes ønsker
Forskerne mener at et av de mest interessante funnene er forskjellen mellom arbeidsgivernes tiltak og seniorenes egne ønsker.
«Mye av seniorpolitikken er innrettet mot nedtrapping og å redusere belastninger. Det er viktig. Men mange av respondentene sier egentlig: Ikke bare hjelp oss å holde ut. Hjelp oss å utvikle oss! Mange ønsker å bruke erfaringen sin aktivt, bidra i fagutvikling, veiledning og undervisning. Det utfordrer kanskje et tradisjonelt bilde av at seniorpolitikk primært handler om nedtrapping,» sier Mathisen.
For stort lederspenn
Studien peker også på utfordringer i ledernes arbeidsbelastning.
«Lederundersøkelsen vår bekrefter at lederspennet i førstelinjen er svært stort. Mange ledere har ansvar for 50 til 100 medarbeidersamtaler i året, og intensivsykepleiere går vakter som begrenser mengden ansikt til ansikt kontakt med sin leder. Da blir det krevende å få til den fortløpende og individuelle dialogen som god seniorpolitikk forutsetter,» sier Mathisen.
Han mener det er et misforhold mellom ambisjonene om individuell tilrettelegging og den kapasiteten lederne faktisk har.
Mer oppmerksomhet på utvikling
Mathisen understreker at studien ikke foreslår én bestemt løsning. Likevel mener han funnene utfordrer arbeidsgivere, ledere og beslutningstakere.
«Vi rokker ikke ved behovet for særaldersgrense. Belastningene i yrket er godt dokumentert. Men vi utfordrer tanken om at seniorpolitikk bare handler om nedtrapping og «å stå i jobb,» sier Mathisen.
Fakta
Studien «Intensivsykepleieres senkarriere»
• Gjennomført i 2025 på oppdrag fra Intensivsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund.
• Forskningsansvarlig: Lars Mathisen, intensivsykepleierog forsker ved Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus.
• Bygger på svar fra 578 intensivsykepleiere over 45 år og 23 ledere ved intensivavdelinger.
• Undersøker forhold som påvirker seniorers valg om å fortsette eller avslutte yrkeskarrieren.
Relaterte artikler
Norsk seniorpolitisk barometer 1. sep 2026
Nye spørsmål om KI, fødeland og pensjonens betydning
Seniorer bruker KI 21. aug 2026
Evne til å lære er viktigere enn det enkelte verktøy
40 seniorer intervjuet 20. aug 2026
Hjemmekontorets handlefrihet økte ønsket om å jobbe lenger
5. aug 2026
Forskningskonferansen 2026
Spørreundersøkelse fra NTNU 11. jun 2026