«Det er stor forskjell på om du hadde din første arbeidsdag i 1975 eller i 2025,» sier forfatter Øystein Bonvik. Han gir nå ut boken «Fire generasjoner på jobben». Den handler om hvordan arbeidslivet fortoner seg for ansatte i ulike aldre.
«Det er mye stille friksjon på arbeidsplassene. Jeg mener at dette i stor grad er kommunikasjonsutfordringer som bør være håndterbare,» sier Bonvik.
Dynamikken mellom generasjonene
Den nye boken om generasjonsmangfold kom til etter at han skrev boken «Frist meg ikke inn i ledelse». I den prosessen kom det frem at de siste ti årene er blitt mye færre arbeidstakere som vil bli ledere. Boken bygger på en undersøkelse gjennomført av Opinion og eksisterende forskning. Han bruker også sine erfaringer som kommunikasjonsrådgiver for virksomheter som ønsker å styrke samarbeidet mellom generasjoner.
Han har sett at det er mindre ambisjoner blant de yngre enn noen gang.
Så for omtrent halvannet år siden ble det debatt rundt uttalelser fra hotellarving Emilie Stordalen og hvorvidt de unge er så håpløse. «Da tok jeg en kikk i speilet, og spurte meg selv om jeg ville være en negativ middelaldrende mann som klager på ungdommen. Jeg fant at det er mer interessant med dynamikken mellom generasjonene,» sier Bonvik.
De fire generasjonene han omtaler er Baby boomers (født 1945-65), Generasjon X (1965-80), Millenials (1980-95) og Generasjon Z født rundt årtusenskiftet. Han finner at det store skillet går på midten, altså med Baby boomers og X på den ene siden og Millenials og Gen Z på den andre.
Alder og kohort
Så må vi ile til og si at fagfeltene for aldring og for generasjoner for det første er ulikt på norsk og på amerikansk.
Og dernest at generasjon ikke har med folks alder å gjøre, men kohort, altså hvilken tid du vokste opp i kulturelt, økonomisk, osv.
«Forskjellen på generasjonene handler mye om hvilket oppdragelsesmønster de vokste opp i og hvilket arbeidsliv de trådte inn i,» sier Bonvik. Han påpeker at det var stor forskjell på å ha sin første arbeidsdag i 1975 eller i 2025.
Forenklet viser Opinion-undersøkelsen at det er generasjonsforskjell i synet på om arbeidstakere skal være takknemlig for å ha en jobb, eller om arbeidsgiver skal være glad for at du fins.
«Vi må skjønne at kullene har kommet inn i arbeidslivet med ulike verdier og forventninger på ulik tid. Vi i X-generasjonen er gjerne vant til å bare løse oppgaven og jobbe i vei. Mens de yngre ofte ønsker mer samarbeid og involvering, noe som kan utfordre oss som er vant til å bare løse oppgaven og gå videre,» smiler Bonvik.
Samtidig fant han at de eldste og de yngste på arbeidsplassen ofte kommer godt overens. De eldste på jobben irriterer seg minst over de yngste, og de yngste liker godt å jobbe med de eldste. Han har funnet mer trygghet og fellesskap mellom de yngste og de eldste, som begge kan føle seg tilsidesatt og misforstått.
Kommunikasjon
I boken har han eksempler fra banale hendelser, stiler og forventninger i hverdagen som kan skape mye surr på jobb.
«Jeg går ikke inn på strukturelle hindringer for eldre i arbeidslivet, men på kommunikasjonsforskjeller mellom generasjonene,» sier han. Han mener generasjonene må tilpasse seg og skjønne seg bedre på hverandre. «Mange eldre arbeidstakere kommer fra et arbeidsliv med andre normer for tilbakemeldinger og trygghet enn det yngre arbeidstakere forventer i dag,» sier Bonvik.
Skal skape debatt
Bonvik har skrevet boken i ekspressfart fra desember til februar. Han fikk et aktualitets- og debattstipend fra Norsk fagliglitterær forfatter- og oversetterforening. De gir stipend for at forfattere som vil skape debatt skal kunne realisere sitt bokprosjekt.
«Det viktige er at vi er et lite land målt i antall mennesker. Skal vi få dugnaden det er å få et samfunn til å gå rundt, må flest mulig jobbe. Da må de som ikke er utslitt bli ønsket velkommen til å jobbe videre. Og de yngste må ikke falle ut fordi de er stressa og redde og ikke takler å være på jobb, fordi de ikke skjønner,» sier Bonvik.
Opinion-tallene viser at det er en stille friksjon under overflaten, der ingen tør å si noe. «La oss få lufte det litt, og se hva som er kommunikasjon. Jeg tror mye av dette her er løsbart,» sier Bonvik.
Brukte ai-boten på lengrearbeidsliv.no
Forfatteren forteller også at han har støttet seg på KI-boten CoreAI her nede til høyre, på lengrearbeidsliv.no.
«Jeg har brukt CoreAI til å spørre om dere har noe på dette, og jeg har bedt om kommentarer, rettelser og tillegg. Resultater er ikke en akademikerbok eller lederbok, men en bok for alle som har kollegaer. Og kanskje kan vi få litt færre fordommer mot hverandre,» sier Bonvik.
Fakta
De fire generasjonene er Baby boomers (født 1945-65), Generasjon X (1965-80), Millenials (1980-95) og Generasjon Z født rundt årtusenskiftet.
Relaterte artikler
Kampsaker for seniorene 30. apr 2026
Fire fagforeningsledere om seniorpolitikk til 1. mai
Ny debattbok 22. apr 2026
Hvorfor jobber de ikke?
Nestleder i Unio 16. apr 2026
Våre medlemmer skal ikke trenge en Plan B
Byrådslederen i Bergen 15. apr 2026
«Vi trenger å oppfattes som attraktive»
Fagforeningsleder 13. apr 2026