Foto: André Clemetsen
Tekst: André Clemetsen
Børge forteller:
I min jobb ansetter vi mennesker i alle aldre, fordi vi jobber med oppsøkende ungdomsarbeid. Vi støtter ungdom som har falt utenfor, som sliter med rus og livet generelt. Her er det en stor fordel å kunne kombinere erfaring med unge, friske perspektiver. Mange unge vil helst snakke med noen som er nærmere dem selv i alder, noen som kan forstå deres verden.
Samtidig er det flere som søker trygghet hos en eldre veileder, noen som har levd lenger og kan gi dem et mer stabilt holdepunkt. For noen kan det føles for nært å snakke med en som bare er litt eldre enn dem selv.
Likevel kjenner jeg på en personlig usikkerhet som jeg vet mange på min alder deler. Kommunen står foran nedskjæringer. Det er en risiko for at min avdeling kan bli nedprioritert eller lagt ned.
Det siste året har jeg ofte tenkt på: Hva med meg? Jeg har en spesialisert utdanning og en karriere som har vært viet til et felt som er vanskelig å overføre til andre sektorer. Hvis min avdeling legges ned, hva skjer da? Jeg kjenner på følelsen av å være for gammel til å bli tatt inn i det private næringslivet. Og tanken på å starte på nytt føles urealistisk.
Mange på min alder føler på det samme – en uro for at vi vil være de første som blir vurdert når det kommer til omstillinger og oppsigelser. Strammere tider betyr at yngre krefter ofte blir prioritert foran oss som har vært her lengst. Og selv om jeg kjenner alderen, er det ingenting jeg ønsker mer enn å fortsette å jobbe, bidra, og være til nytte. Men usikkerheten om hva fremtiden bringer, henger alltid over meg.
Om portrettserien
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv pleier å omtale forskning, statistikk, metoder og trender. Vi retter oss primært mot virksomhetene. Budskapet er at virksomhetene må utvikle sin personalpolitikk til å utvikle lange yrkesliv.
Dessuten får vi ofte henvendelser fra seniorer selv. Noen ønsker å fortelle sin historie om at det er vanskelig å få ny jobb, eller om hvordan man kan blomstre i jobben etter seksti, om å ta mer utdannelse, eller noe annet.
«Vi får iblant tilbakemeldinger om at vi ikke snakker nok med og løfter frem «dem det gjelder», altså seniorene selv. Nå tar vi en visuell vri med vakre og uttrykksfull portretter av individer. Det blir en motvekt til vår vanlige forskningsformidling på makronivå. Jeg håper lesere vil kjenne seg igjen i portrettene, og de kan sette tæl i folk som føler at de trenger det,» sier direktør Kari Østerud ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.
Se flere historier om seniorer her.
Vi vil publisere de åtte portrettene utover vinteren.
