Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet har nå publisert artikkelen «Workplace Perceptions of Older Workers and Implications for Job Retention» i Nordic Journal of working life studies.
Studien er en del av Exit Age-prosjektet. Kjetil Frøyland og Hans Christoffer Aargaard Terjesen har intervjuet ledere, fagforeningsledere og HR-medarbeidere om oppfatninger om seniorer i arbeidslivet. Studien ble presentert på Exit Age-seminaret i mars. Se presentasjonen her.
Kjetil Frøyland svarer:
Hva er det viktigste dere har funnet ut med studien?
Artikkelen gir mer kunnskap om hvordan ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere oppfatter eldre arbeidstakere og hva slags roller de inntar på arbeidsplassene. Vi finner at oppfatninger av eldre arbeidstakere på arbeidsplassene ikke bare kommer fra stereotypier og alderisme, men at de også er knyttet til konkrete erfaringer og observasjoner som ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere har gjort på arbeidsplassen.
På denne måten peker artikkelen på et behov for å forstå eldre arbeidstakere og hva slags roller de inntar eller får på arbeidsplassen, mer i lys av arbeidsmiljø og de prosessene som foregår der.
Hvorfor er det viktig? Hvorfor er det aktuelt akkurat nå?
Dette er viktig fordi mye av litteraturen på seniorfeltet er opptatt av å beskrive seniorene og deres styrker og svakheter. Når den gjør det så forklarer den også manglende arbeidsfastholdelse og vanskene med å få jobb for seniorene ut fra egenskapene til seniorene, og ikke ut fra prosesser og kvaliteter ved arbeidsplassen og arbeidsmiljøet. Vi finner at også prosessene i arbeidsmiljøet og på arbeidsplassen kan ha betydning.
Hva er nytt med studien deres?
Vi finner at eldre oppfattes som en svært heterogen gruppe med mange sterke sider og noen mindre sterke sider. Dette er alt beskrevet mye i litteraturen. Det nye med vår studie ligger nok mer i det at vi også finner oppfatninger blant ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere om at det i arbeidsmiljøet rundt noen av de aldrende arbeidstakerne kan forekomme prosesser som setter den aldrende i ulike typer roller eller posisjoner i arbeidsmiljøet.
Oppfatningene blant informantene på arbeidsplassene tegner et bilde av at eldre erfares som en gruppe arbeidstakere der forskjellene er større og voksende, og der de oppfatter de individuelle trekkene som mer og mer framtredende. Vi får et inntrykk av at informantene beskriver en form for polariseringsprosess som omfatter noen av de eldre arbeidstakerne. De oppfattes å bli mer og mer seg selv både på godt og vondt. Mens noen fortsetter og utvikle seg og lære og erfares som superkompetente og uformelle høvdinger, melder andre seg ut av både miljøet og oppgavene og blir mer usynlige og mindre virksomme i miljøet.
Dette gir i sum ekstra utfordringer for ledere knyttet til å legge til rette for et inkluderende arbeidsmiljø. Vi tror disse oppfatningene kan bidra til ambivalens hos ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere knyttet til hvordan å samarbeide med enkelte aldrende seniorer.
Hva bør noen (hvem) gjør annerledes som følge av deres funn?
Både ledere, tillitsvalgte, HR-folk, forskere og andre aktører så som SSP bør i større grad også se eldre arbeidstakere og hva slags funksjon og roller de får/tar på arbeidsplassen i lys av de prosessene og mekanismene som skjer i arbeidsmiljøet. I noen grad gjøres dette også i dag, men slik vi oppfatter det kan fokuset i større grad rettes mot arbeidsplassnivået.