Ledere snakker heller om generasjon enn alder

Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) vil presentere resultatene fra en ny studie på Forskningskonferansen fredag 3. november.

Forskerne har intervjuet 20 ledere i tre store virksomheter. De har blant annet spurt om hvilke forskjeller de ser mellom eldre og yngre ansatte. Det er første gang denne typen kvalitativ studie er gjennomført i Norge. Den nye studien fyller ut kunnskapen om holdninger fra Senter for seniorpolitikks Norsk seniorpolitisk barometer 2023 (lederundersøkelse).

Vil ikke generalisere

«Lederne er lite villig til å generalisere om alder. De vet at seniorene er like forskjellige som alle andre, og at sveipende generaliseringer blir for enkle. Likevel har de refleksjoner om hva som er spesielt med eldre arbeidstakere,» sier Skevik Grødem.

Hvis du vil høre direkte hva lederne selv har sagt, må du følge Forskningskonferansen digitalt fredag 3. november. eld deg på her.

Utenom alder snakker lederne om tre ting når det gjelder eldre arbeidstakere: Generasjon, ansiennitet, og erfaring.

«Lederne snakker om generasjonsforskjeller, altså hvordan de som nå er i sekstiårene gjorde og tenkte da de var unge. Dagens eldre ble preget av å være unge på seksti- og syttitallet. For eksempel er de ikke født inn i den digitale revolusjon. Mange av lederne formidler at de som var unge på sekstitallet var mer beskjedne,  og kom inn i bedriften med en annen innstilling,» sier Skevik Grødem.

Sterkere identitet

Det andre punktet som lederne snakker om, er hvor lenge seniorene har vært ansatt. Mange av dagens eldre arbeidstakere har bare vært ansatt i den store virksomheten. De har fått mye bedriftsintern opplæring.

«Mange av dagens seniorer fikk kortere utdannelse før de begynte å jobbe, og har sin tilhørighet og identitet sterkt knyttet til bedriften,» sier Skevik Grødem. Til forskjell har de yngre ansatte ofte utdanning minst på bachelornivå, og kommer med forventning om at de skal bevege seg mellom arbeidssteder og bygge CV.

Kroppen blir eldre

Når lederne kom inn på alder, snakket de gjerne om de fysiske og mentale prosessene som kan følge av å bli eldre.

«De som har erfaring med mye fysisk arbeid, er over tid blitt slitne i kroppen. Andre ledere snakker om at hodet jobber litt senere, så seniorene har mindre evne til stress, og orker mindre å være foroverlent i hodet,» sier Skevik Grødem.

Erfaring

Endelig fant forskerne at lederne snakket varmt om seniorene erfaring. Seniorer med lang erfaring ble beskrevet som trygge, tillitvekkende og kunnskapsrike.

Hvorfor er disse funnene viktige?

«Det nye er å få frem det flerdimensjonale i lederes blikk på seniorer. Det er viktig for å finne ut hvordan man når frem til ledere med det ledere er opptatt av. I noen sammenhenger finner vi at lederne er mindre opptatt av alder, og mer opptatt av generasjon. Hvis ledere tenker at seniorer handler mest er kohortforskjeller, der alt vil ordne seg når de eldre går av, så vil de kunne bli lite motivert til å drive seniorpolitikk,» sier Skevik Grødem.

Funnene kan også bidra til å forklare hvorfor mange studier finner at ledere gjerne vil beholde seniorene, samtidig som de er skeptiske til å ansette 60-åringer. Lederne er bekymret for at arbeidstakere over en viss alder blir fortere slitne og ikke takler stress. Erfaringen seniorer med lang fartstid har, kan kompensere for dette, men lederne vil være usikre på om nye rekrutter klarer å kompensere på samme måte.

Og de ansatte…

En annen forsker fra ISF, Hege Sofie Hesselberg, vil også presentere en studie av hva arbeidstakerne i de samme virksomhetene selv sier. Hun vil presentere en studie om den psykologiske kontrakten i senkarrieren, og om seniorene opplevelser å være en byrde eller en bidragsyter.

Les også: Den psykologiske kontrakten kan bli brutt i senkarrieren

Les mer her: Ledere er mer positive til eldre jobbsøkere