NAV la frem nye tall fra Bedriftsundersøkelsen sin tirsdag 9. mai. Hele 11.000 offentlige og private bedrifter har svart på spørsmål om forventning til rekruttering fremover og rekrutteringsproblemer de har hatt.
Tallene viser at det er få helt ledige personer, høy sysselsetting og fortsatt mange ledige stillinger. Og at det ligger an til å bli et litt trangere arbeidsmarked fremover, forteller seniorrådgiver i NAV Christian Myklatun.
26 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsproblemer, særlig innen helse, undervisning og industri.
«Vi har en situasjon der en del arbeidsgivere sliter på en del fronter. Forventningene til økt økonomisk utvikling går ned, samtidig som det fortsatt er et stort behov for arbeidskraft. Det vil kreve samarbeid å få til at de som har stått lenger unna arbeidsmarkedet kan bli gode ressurser,» sier NAV-direktør Hans Christian Holte.
Arbeidsgiverforeningen NHOs direktør for arbeidsliv Nina Melsom utdyper:
«Det sies hos våre medlemmer at det er en oppbremsing i norsk økonomi, som materaliserer seg i at det vil gi mindre investeringer og mindre etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig er det store forskjeller mellom næringene, med høyt behov for kompetent arbeidskraft i olje, mens det ser litt annerledes ut på bygg og i media,» sier Melsom.
Fra NAV ønsker Melsom seg at bedriftene får kun en kontaktperson.
660.000 utenfor
I likhet med LOs utsendte i paneldebatten på frokostmøtet, seniorrådgiver Liv Sannes, er Melsom bekymret for at 660.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Begge understreker at dette utenforskapet er en hovedutfordring som kan skape polarisering og uro i samfunnet.
«Jeg er særlig bekymret for de 100.000 unge mellom 18 og 29 år, som står utenfor både arbeid og utdannelse. Vi er også mer opptatt av et mer todelt arbeidsliv. Særlig press på lønns- og arbeidsvilkår i deler av privat næringsliv, med sosial dumping og stor konkurranse om jobbene, hemmer inkluderingsarbeidet,» sier Sannes.
Hun mener samtidig at mangel på arbeidskraft kan være positivt hvis det betyr full sysselsetting. «Dette kan gjøre bedriftene mer motivert til å satse på egne ansattes opplæring og videreutdannelse,» mener hun.
Tyngre for bedriftene fremover
Stian Sigurdsen er direktør for samfunnspåvirkning i Virke, som har mange medlemsbedrifter innen handle og service. Han er mest opptatt av at den store utfordringen er rett kompetanse til rett tid.
Han trekker også frem en rekke faktorer utenfor bedriftenes kontroll.
«Handel og andre medlemsbedrifter hos oss har vært den store motoren i inkludering, men nå er det sand i maskineriet. Nå har bedriftene det vanskelig med etterslep etter pandemien, høye innkjøpspriser, lav kronekurs, lavere kjøpekraft, høy strømpris, osv. I tillegg har vi fått rammebetingelser for inkludering som går i negativ retning. For eksempel er det blitt strammet inn på mulighetene for innleie og midlertidig ansatte, vi har en heltidsnorm, og vi har fått økt arbeidsgiveravgift. Alt dette gjør det tyngre for bedriftene som skal få flere inn på kompetansebygging og andre tiltak, sier Sigurdsen.
Han understreker også at bedriftsstørrelse er relevant. Inkludering er lettere for større virksomheter. Han er også opptatt av at man ikke lager inkludering som et eget system i virksomheten. Inkludering må være en integrert del av hele virksomheten.
NHOs Melsom og LOs Sannes understreker at det ofte er komplekst å få folk med lav kompetanse inn i arbeidslivet. De etterlyser sterkere samarbeid med helsevesenet.
Les også: Aldring rammer bransjene ulikt