Eldre fortrenger ikke yngre i arbeidsmarkedet

«Lokalt og kortsiktig kan en yngre person få jobb ved at en eldre går ut av arbeidslivet. Men på lang sikt vil dette ikke være tilfelle. For samfunnet lønner det seg alltid at både unge og eldre arbeider,» sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

På oppdrag fra Senter for seniorpolitikk har Oslo Economics nå oppsummert erfaringer fra blant annet Danmark, Storbritannia og Sverige. Myndighetene i disse landene forsøkte å motivere de eldste ut av arbeidslivet for å gi plass til yngre.

Rapporten presenteres på seminar, se streaming her.

Erfaringer fra utlandet

I Storbritannia forsøkte man fra 1977 til 1988 å redusere arbeidsledigheten ved å få eldre til å gå av med tidligpensjon på det vilkår at arbeidsgiver ansatte en registrert arbeidsledig. Resultatet var imidlertid at sysselsettingen gikk ned blant de eldre, uten at den økte blant de yngre.

I Danmark forsøkte man fra 1979 og utover en tidligpensjonsordning for personer mellom 60 og 66 år. Hensikten med å få de eldre ut, var å få flere unge i arbeid. Resultatet var imidlertid at sysselsettingen for menn mellom 60 og 64 år sank fra 80 til 60 prosent, men sysselsettingen steg ikke blant dem fra 20 til 24 år.

I Sverige fra 1963-2006 fant forskerne faktisk en positiv sammenheng mellom eldres arbeidsdeltakelse og arbeidsledighet blant unge.

«Hver virksomhet og arbeidsmarkedet vil tilpasse seg lavere tilbud av arbeidskraft ved å redusere sin etterspørsel. Det er altså ikke slik at det finnes en gitt mengde jobber. Antall jobber styres heller av hvor mange mennesker som ønsker å arbeide,» sier forsker Ragnhild Haugli Bråthen ved Oslo Economics.

To metoder

Oslo Economics har i den nye rapporten sammenstilt økonomisk litteratur om hva som skjer med de yngres yrkesdeltakelse hvis eldre går ut av arbeidsmarkedet tidligere enn de ellers ville gjort. Og så har de studert erfaringene fra en rekke land.

Når en eldre arbeidstaker slutter å jobbe, skjer det både noe i virksomheten og på samfunnsnivå. I en enkelt virksomhet kan en eldre ansatt bli erstattet med en yngre. Men økonomien som helhet har et såkalt «dynamisk arbeidsmarked». Det betyr at arbeidsmarkedet tilpasser seg tilbudet av arbeidstakere.

Hvis arbeidsmarkedet har høy etterspørsel etter arbeidskraft, hjelper ikke det når det ikke finnes folk som kan ta jobbene. «I hovedsak er det arbeidskraften som er styrende for hva vi kan produsere i dette landet,» sier Haugli Bråthen.

Hun viser til det tenkte eksempel at hele Sverige flytter til Norge. Da utvider du hele arbeidsmarkedet, det blir flere folk å betjene. «Så størrelsen av arbeidsmarkedet er drevet av antall folk som vil jobbe,» slår hun fast. Det samme gjelder da kvinner begynte å jobbe. Da falt ikke sysselsettingen tilsvarende som antall menn som sluttet å jobbe.

«Markedet flyter ikke helt perfekt. Folk bor ulike steder og mangler kompetanse. Men på sikt vil markedet såkalt «klareres». De som vil få jobb, vil stort sett kunne få jobb på sikt, men noen ganger må de kanskje ta en utdanning eller flytte på seg. Trygdeordninger kan også være konkurrerende til arbeidsmarkedet. Men gitt at du har helse, vil det alltid være mulig å få seg jobb,» sier Haugli Bråthen.

Lavkonjunktur er en midlertidig hindring for noen grupper å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Eldre går gjerne av i konjunkturer.

Finn rapporten her.

Det hjelper ingen at du går av

Fortrenger eldre arbeidstakere de yngre i arbeidsmarkedet?

Hauge avviser at eldre fortrenger yngre