Evnen til å lære nytt avhenger av at du holder ut og orker litt når oppgaven blir vanskelig.
Lengrearbeidsliv.no startet med å lese (et KI-sammendrag av) en ny interessant studie om KI og læring. For å sette studien i kontekst, henvendte vi oss til en av Norges fremste eksperter på KI og læring, nemlig professor Barbara Wasson ved Universitetet i Bergen. Hun sitter i Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning. Hun kommer med ny bok i starten av 2027.
Synes hun funnene er oppsiktsvekkende? Nei, det synes hun ikke. Deretter fylte hun på sitt svar med flere, nyere studier om hvordan hjernen din tar skade av KI, og hvordan du kan hjelpe deg selv til å beholde kapasiteten din.
Hva har funnene å si for eldre arbeidsatakere og livslang læring?
KI gjør at du gir opp fortere i matematikk og lesing
Studien som lengrearbeidsliv.no startet med heter «AI Assistance Reduces Persistence and Hurts Independent Performance». Forskere fra Berkeley, Oxford og MIT fant at personer som fikk hjelp av KI til en oppgave, presterte dårligere etterpå. Forsøkspersonene ga oftere opp når KI-hjelpen ble tatt bort.
Forskerne gjennomførte tre randomiserte eksperimenter med til sammen 1.222 deltakere. De undersøkte både matematisk problemløsning og leseforståelse. I alle forsøkene fikk én gruppe tilgang til en KI-assistent, mens en kontrollgruppe løste oppgavene uten hjelp. En begrensning i studien er at den varte kort.
«Flere studier finner slike resultater nå, så dette er ikke oppsiktsvekkende,» forteller Wasson. Deretter viser hun til tre studier til:
Hjerneskanninger viser lavere aktivitet
En upublisert studie fra MIT Media Lab advarte om en «opphopning av kognitiv gjeld» som følge av overdreven bruk av generativ KI. Hjerneskanninger viste lavere aktivitetsnivå hos deltakere som brukte generativ KI, sammenlignet med en gruppe som benyttet nettsøk, og en gruppe som utelukkende stolte på egen tenkning, forteller Wasson. Hun viser til denne studien (Kosmyna et.al., 2025).
Gir avkall på kognitiv kontroll
Hun viser også til at Shaw og Nav (2026) introduserte begrepet «kognitiv overgivelse». De skrev at «kognitiv avlastning» bør forstås som en form for «strategisk utsettelse» av oppgaver. Mens kognitiv overgivelse innebærer en langt «dypere frasigelse av kritisk vurdering, der brukeren gir avkall på kognitiv kontroll og gjør KI-ens vurderinger til sine egne».
Kognitiv latskap
Metakognitiv latskap er «når lærende passivt aksepterer KI-generert innhold uten kritisk analyse, i mindre grad engasjerer seg i dyp læring, og utviser redusert selvregulering» (Sabqat m.fl., 2025).
Videre har dos Santos og Birdwell (2025) nylig beskrevet det de kaller «sonen for manglende utvikling» (Zone of No Development) – en lek med Vygotskijs begrep «den nærmeste utviklingssonen». De advarer mot «en tilstand der kontinuerlig bistand erstatter kognitiv anstrengelse og hemmer intellektuell autonomi» hos de lærende.
«Så det er komplisert. Dette har betydning både for dem som er på vei inn i arbeidslivet og for dem som lærer gjennom hele arbeidslivet,» sier Wasson.
Trener KI til å engasjere
Hun understreker at det er tidlig i forskningen om den beste måten å bruke KI på. Noen jobber med å trene opp lokale agenter til å ikke gi direkte svar, men å engasjere elever/studenter i en dialog. De skal spørre tilbake istedenfor å gi et svar. (Les mer om bruk av såkalte RAG-metoder)
«For å forhindre kognitiv avlastning og å fremme ekte læring når elevene samhandler med KI, må fokuset flyttes fra å bruke KI til å finne et svar, til å bruke KI til å bearbeide, vurdere eller bygge videre på kunnskap,» sier læringsprofessoren.
KI gjør livslang læring enda viktigere
Wasson understreker at funnene har betydning både for dem som er på vei inn i arbeidslivet og for dem som driver livslang læring. Skoler, høyskoler og universiteter må sikre at de nyutdannede har den kunnskapen og de ferdighetene som kreves for å oppnå graden.
«I arbeidslivet må vi sikre at folk ikke bruker KI på måter som gjør at de blir sløve eller gjør “cognitive offloading”, osv. Jeg vil si at bruk av KI i arbeidslivet betyr at livslang læring er enda viktigere siden KI endrer seg så fort at vi må holde oss oppdatert,» sier Wasson.
Har bruk av KI andre virkninger for folk over 55 år enn for skoleelever/studenter?
«Jeg har ikke sett noen forskning på dette ennå. Men det samme gjelder på arbeidsplassen som i utdanning: KI kan redusere rutinepregede oppgaver og gi folk frihet til å konsentrere seg om vurderinger, relasjoner og løsning av komplekse problemer – ELLER den kan gradvis overta de tankeprosessene som arbeidstakerne trenger for å utføre jobben sin på en god måte,» sier Wasson.
Prøv, rådfør deg, og sjekk til slutt
Har du noen tips til bedre måter å bruke KI på, så man ikke risikerer å bli sløvere?
«Det er dette vi trenger forskning på. Men: En nyttig måte å bruke KI på arbeidsplassen kan være «prøv først, rådfør deg deretter, og sjekk til slutt». For eksempel kan medarbeiderne først skisse ut sin egen tilnærming. Så bruke KI til å få konkret hjelp, for eksempel til å identifisere motargumenter, forklare et ukjent begrep eller sjekke et utkast. Og så sjekke viktige påstander og ta den endelige avgjørelsen selv,» sier Wasson.
Les mer om arbeidet i ekspertutvalget her.
Les også om at KI kan være ekstra nyttig for erfarne medarbeidere.
Les om at studenter som bruker KI får dårligere karakter fra NTNU her.
lengrearbeidsliv.no har vår egen CoreAI, som leser kun innhold fra våre egne nettsider. Still spørsmål og bli klok 😉 her!
Fakta
Professorens råd om å bruke kunstig intelligens uten å ødelegge egen hjerne:
1. Prøv først.
2. Rådfør deg.
3. Sjekk.
Relaterte artikler
Motivasjon 12. okt 2026
Din opplevelse av egen arbeidsevne forutsier hvor lenge du vil jobbe
Innlegg for 400 i Trondheim 12. okt 2026
Mer nærledelse skal få flere til å stå i tjåket
Mind your gap 5. okt 2026
Kvinner vil leve åtte år lenger enn de tror
Tannlegeforeningen kommenterer 5. okt 2026
De som jobber lenge har bedre tannhelse
Godt over 500 er allerede påmeldt 30. sep 2026