«Vårt arbeidsliv og pensjonssystem rigger seg til for at alle skal måtte stå lenger i jobb. Men tiltakene vi har nå treffer ikke våre grupper godt nok. Vi har en stor andel medlemmer i offentlig sektor, særlig kvinner med høyere utdannelse, som barnehagelærere og sykepleiere. De slutter eller må slutte for tidlig i yrket sitt,» sier nestleder i Unio Cecilie Woll Johansen.
Hun er opptatt av hvordan også 1973-kullet, som får enda sterkere effekt av levealdersjusteringen av pensjonsrettigheter, skal kunne jobbe lenge nok til å få en god pensjon. Hun sier det handler om arbeidspress og belastninger som må ned, slik at man kan stå i arbeid gjennom hele arbeidslivet.
«Det er stor forskjell på å være dagarbeider med stor fleksibilitet i sitt arbeid og å jobbe i turnus med lite fleksibilitet. Og det er stor forskjell på de som har og ikke har jobber med fysiske og psykiske belastninger,» sier hun.
AML og «psykosos»
Woll Johansen er spent på hvordan de nye reglene i Arbeidsmiljøloven (AML) om krav til psykososialt arbeidsmiljø og fysiske og psykiske belastninger på jobb, vil slå inn.
Hun minner om at HMS-reglene ble utviklet for menn i industrien. Dagens HMS regelverk må endres for å ivareta emosjonelle og relasjonelle belastninger i yrker som for eksempel barnehagelærere og sykepleiere. Disse yrkesgruppene representerer kvinnedominert sektor der man ser at altfor mange faller ut altfor tidlig. Her må man bruke den kunnskapen og de analysene man har for å sikre at de kan stå i arbeid hele arbeidslivet.
«Vi ser at sykepleiere og barnehagelærere går ut av yrket altfor tidlig, enten til andre jobber, eller som uføre eller pensjonister. Vi trenger derfor å skape et arbeidsliv som gjør at våre medlemmer ikke trenger en Plan B for sin karriere dersom de skal arbeide til pensjonsalder,» sier hun.
Arbeidsgiverforeningen i kommunene KS og fagforeningen Unio har ulike tall på hvor gamle folk i snitt er når de går ut av yrket. KS sine tall viser at barnehagelærere i snitt går ut av barnehageporten for siste gang når de er 52 år, mens sykepleiere logger av når de er 56. Unio mener at dette er for tidlig fra jobber som samfunnet trenger flere og mer av.
«Arbeidsgivere må i større grad bruke forskning, rapporter og NOUer som kunnskap og analysegrunnlag til ny, praktisk personalpolitikk. Sammen med tillitsvalgte vil det bli livsfasepolitikk og en god seniorpolitikk,» sier hun.
Livsfasepolitikk
Woll Johansen mener at vi må klare å lage livsfasepolitikk og tiltak som treffer bredere og bedre, spesielt for å sikre en sterk velferdstjeneste og for de yrkesgruppene som i dag trenger tiltak og vern for at de skal klare å stå i jobb gjennom hele arbeidslivet.
«Vi ser at trøkket på mange av våre yrker gjør at medlemmene våre ikke klarer å stå fullt ut i arbeidslivet. Norge drives av at flest mulig er i jobb og betaler skatt. Så vi er avhengig av at folk jobber så lenge som mulig. Det betyr at våre medlemmer må klare å jobbe til pensjonsalder. Det er det ikke alle som klarer i dag,» sier Woll Johansen.
Så hvordan jobber Unio med dette?
«Alle våre forbund jobber med dette i sin interessepolitikk og vi har det i våre viktigste strategier for beredskap og utenforskap. Godt arbeidsmiljø og personalpolitikk er god livsfasepolitikk,» sier hun. Selv sitter hun også i styret i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.
Unio jobber med seniorpolitikk for medlemmer i femti- og sekstiårene, sammen med partene, departementer og forskningsmiljøer. De svarer på høringer og er med på forskning.
«Folk har lyst til å jobbe, og de har lyst til å gå av m pensjon. Så må vi diskutere: Hvordan skal de klare det?» sier Woll Johansen.
Fire fagforeningsledere
Woll Johansen er den siste av fire ledere av fagforeninger eller hovedorganisasjoner som lengrearbeidsliv.no har intervjuet denne våren. Les de tre andre her:
Fagforbundets Helene Harsvik Skeibrok: Den letteste jobben lederne ikke gjør
Akademikernes Lise Lyngsnes Randeberg: Akademikerne tenker seg litt lenger
YS’ Hans-Erik Skjæggerud: Det er godt å lære og å jobbe
Fakta
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Unio har om lag 400 000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.
Store grupper er lærere, sykepleiere, barnehagelærere og politi.
Relaterte artikler
Byrådslederen i Bergen 15. apr 2026
«Vi trenger å oppfattes som attraktive»
Fagforeningsleder 13. apr 2026
Akademikerne tenker seg litt lenger
Frokostmøte 9. apr 2026
Mobilisere skjulte ressurser?
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud 27. mar 2026
Det er godt å lære og å jobbe
Den psykologiske kontrakten 16. mar 2026