Forsker og ledelsesekspert Hans Christoffer Aargaard Terjesen ved AFI, OsloMet har på oppdrag fra Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv utført en kunnskapsoppsummering. Den oppsummerer forskning fra Norge og Norden de ti siste årene innen aldersbevisst ledelse. Han har særlig søkt på forskning som anvender ledelsesteorier og modeller innen forskningen på eldre arbeidstakere.
Hans konklusjon er det har vært lite ledelsesteoretisk utvikling det siste tiåret innen dette feltet. Og at forskere fremover bør teste ut og utvikle nye modeller.
«I min gjennomgang av det siste tiårets forskning fant jeg lite ny ledelsesteori,» sier Terjesen.
Rapporten «Aldersbevisst ledelse – fra hvorfor til hvordan» tar for seg hvordan ledere kan møte skiftet i arbeidslivet med flere eldre arbeidstakere. (Se sammendrag nederst, i faktaboksen.)
Skyve teorien fremover
«Jeg synes det er et paradoks at det er så lite teoriutvikling på et felt som det vil bli enda mer presserende å skape nye modeller innenfor. Det er alltid riktig at folk bør bli anerkjent og sett. Men nå har vi nok empiri som har vist oss dette. Så det er viktig at vi nå utforsker teorier som vil skyve teoriutviklingen fremover. Det er viktig at vi forskere griper tak i dette for å oppnå noe nytt,» sier han.
Notatet ble presentert på Forskningskonferansen 31. oktober. Se opptak med Terjesens innlegg her fra minutt 16.30 i filmen:
Alder og inkludering
Terjesen fant også at eldre arbeidstakere er lite omtalt innen i mangfoldsledelseslitteraturen. Men fremfor at man skal tilstrebe å ta større plass innenfor denne delen av ledelseslitteraturen spør han om feltet for aldersvennlig ledelse heller skal ha som ambisjon å ta større egen plass i den mer generelle ledelseslitteraturen.
«Heller det enn å gå mot spissede segmenter innenfor ledelse,» sier han. Han påpeker også at diskusjonene om eldre arbeidstakere i mindre grad enn før handler om tilrettelegging.
«Det er kanskje også bra. For det kan være et tegn på at vi ikke betrakter eldre som like skrøpelige som før,» sier han.
Terjesen viser også til at inkluderingsdiskursen i arbeidslivet og arbeidslivspolitikken ofte handler om de som skal inn, og ikke de som allerede er inne.
«Fremover er det viktig at vi forskerne tar i bruk ledelsesmodeller som fokuserer mer på hvem den moderne eldre arbeidstakerne er, og hvem disse blir i fremtiden. Det har ofte vært noe litt stereotypisk og statisk som har heftet ved bildet av eldre arbeidstakere. For eksempel fant man ikke en eldre arbeidstaker i tømmerhuggerskjorte for tyve år siden, slik dere i Kunnskapsenteret selv bruker i egne brosjyrer nå. Det speiler også en endring i aldringen i samfunnet,» påpeker Terjesen.
Han mener at denne endringen i hvordan vi tenker om aldring og aldersidentitet i samfunnet også må avspeile seg i ledelse.
«Moderne ledere kan ikke halte bak utviklingen», påpeker han.
Lederne må ut av sitt eget skinn
«Jeg mener at en mer fruktbar innfallsvinkel vil være å ta utgangspunkt i den som ledes, heller enn i lederen selv,» sier Terjesen. Samfunnet er mer opptatt av identitet og identitetsprosjekter enn noen gang tidligere. Så hvis man som leder skal dedikere seg til andres identitetsprosjekter, kommer man til kort hvis det kræsjer med hvordan man selv er.
«Jeg utfordrer genuint ledere til å krype ut av sitt eget skinn,» smiler Terjesen.
Han viser til at mange ledere trenes opp i jeg-fokus. Og det er viktig med introspeksjon og å være bevisst sin egen rolle.
«Men vi lever i en verden som er veldig individualisert. Så i vår fremtid må ledere også kunne koble sammen identitetene i gruppen sin,» analyserer Terjesen.
Høy autonomi
Han drar dette resonnementet videre til eldre arbeidstakere. «For mange med en lang karriere, særlig i yrker med høy autonomi, kan det være like viktig å få anerkjennelse i gruppen eller fagkollegiet, som fra leder. Motivasjonen du får av å være en del av et «vi» og et felles fremtidsprosjekt er minst like viktig som at sjefen «ser» deg. I noen yrker kan «vi»-prosjektet være enda viktigere. Men det krever sine ledere å lykkes med et slikt ledelsesprosjekt. Så her må vi forskere bistå med utvikling av modeller og verktøy for fremtiden,» avslutter Terjesen.
Fakta
Formålet med rapporten er å undersøke hvordan ledelsesteori kan knyttes til spørsmål om aldring i arbeidslivet, og å bidra til utvikling av praksis og forskningsperspektiver for aldersvennlig ledelse. Rapporten bygger på et systematisk, fagfellevurdert litteratursøk som dekker forskning fra Norge (2015–2025), med utvidelser til Sverige, Danmark og Finland, samt nordiske søkeord.
Søket viser at forskning på eldre arbeidstakere er omfattende og produktivt, men at feltet sjelden studeres gjennom ledelsesteoretiske perspektiver.
Det eksisterer heller ingen ledelsesteori som eksplisitt tar utgangspunkt i den eldre arbeidsstyrken.
Som en teoretisk inngang presenteres derfor en modell for prototypeledelse, tilpasset konteksten for eldre arbeidstakere, for å utforske hvordan ledelse kan fremme et mer aldersvennlig arbeidsliv.
Målet er ikke å levere en ferdig løsning, men å åpne et rom for refleksjon og videre utvikling av både teori og praksis.
Rapporten avslutter med tre anbefalinger som fremhever behovet for sterkere teoretisk forankring, anvendelse av moderne ledelsesteori og tettere samarbeid mellom forskning og praksis for å styrke aldersvennlig ledelse i fremtidens arbeidsliv.
Relaterte artikler
Søkere sender uforståelige CV'er 13. nov 2025
Syv av ti jobbsøknader var like
Kitron 10. nov 2025
Carina (35) ble advart: «Jeg ville selv finne ut hva gjengen sto for»
AFI-rapport 2025:07 31. okt 2025
Fra hvorfor til hvordan
NHO Reiseliv medlemsundersøkelse 21. okt 2025
Ruller ut ny ringrev-kampanje
Kongsberg Defence & Aerospace 13. okt 2025