Foto: André Clemetsen
Tekst av André Clemetsen
Nils Petter forteller:
Det er et konstant press på å være ”ny” og ”lovende”. Det fører ofte til at yngre artister blir prioritert fremfor dem som har vært i bransjen lenge. Selv for meg, som har et etablert navn, ser jeg hvordan bransjen beveger seg mot å gi plass til de unge og spennende talentene, mens mange eldre artister faller utenfor. For de som kanskje ikke er like kjente eller har hatt et jevnt medietrykk, blir det ofte enda vanskeligere.
Særlig tøft for kvinner
Det er særlig tøft for eldre kvinner i bransjen. For skuespillere og sangere er aldersdiskriminering noe mange kjenner på. Jeg vet om flere kvinnelige kolleger som opplever at mulighetene blir færre etter hvert som de eldes. Det er som om bransjen har et utløpsdato-stempel på talentet deres, uavhengig av erfaringen og dybden de bringer til kunsten. Kvinner, spesielt, blir ofte vurdert ut fra en annen målestokk enn menn – det handler ikke bare om alder, men også om hvordan man ser ut, og det påvirker hvem som får jobber.
Dette er et problem som ikke snakkes nok om, men som påvirker så mange. Vi blir stadig flere eldre artister som ønsker å fortsette å skape, men vi møter et system som har vendt blikket mot de yngre generasjonene. Det er selvsagt viktig å gi nye talenter plass, men det må ikke skje på bekostning av de som har formet bransjen gjennom årtier. Erfaring, modenhet, og kunstnerisk utvikling er like verdifulle som ungdommelig energi.
Selv har jeg vært heldig og kan fortsette å spille og skape musikk. Men det er mange i min bransje som ikke har den samme muligheten. Vi trenger et større fokus på dette problemet, så vi ikke mister de viktige stemmene som kommer med alder og erfaring.
Om portrettserien
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv pleier å omtale forskning, statistikk, metoder og trender. Vi retter oss primært mot virksomhetene. Budskapet er at virksomhetene må utvikle sin personalpolitikk til å utvikle lange yrkesliv.
Dessuten får vi ofte henvendelser fra seniorer selv. Noen ønsker å fortelle sin historie om at det er vanskelig å få ny jobb, eller om hvordan man kan blomstre i jobben etter seksti, om å ta mer utdannelse, eller noe annet.
«Vi får iblant tilbakemeldinger om at vi ikke snakker nok med og løfter frem «dem det gjelder», altså seniorene selv. Nå tar vi en visuell vri med vakre og uttrykksfull portretter av individer. Det blir en motvekt til vår vanlige forskningsformidling på makronivå. Jeg håper lesere vil kjenne seg igjen i portrettene, og de kan sette tæl i folk som føler at de trenger det,» sier direktør Kari Østerud ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.
Se flere historier om seniorer her.
Vi vil publisere de åtte portrettene utover vinteren.
