Viktig for hele samfunnet

Arbeidsminister Tonje Brenna måtte i siste liten melde forfall til vårt skandinaviske forskningsseminar. I hennes sted holdt statssekretær Kjetil Vevle statsrådens innlegg. Her finner du manuset, med lengrearbeidsliv.no sine mellomtitler for å lette lesingen.

Se mer om programmet og finn opptak fra konferansen her.

Kjære alle sammen,

Det er en stor glede å være sammen med dere her i dag! Spørsmålene dere stiller er viktige. Ikke bare for seniorene – men for hele samfunnet.

Dere spør om 70 er det nye 50. Mitt svar er ja. Dere spør hvilken plass seniorene har i norsk arbeidslivspolitikk. Mitt svar er at de har stor plass. Jeg skal snart fortelle hvorfor.

Om Senter for seniorpolitikk

Men aller først: En stor takk til Senter for seniorpolitikk som tar opp viktige problemstillinger og løfter fram seniorenes ressurser på vegne av partene i arbeidslivet og oss i departementene.

Dere gjør ikke bare en viktig jobb med å informere, inspirere og oppdatere arbeidsplasser over hele landet. Dere gjør også en viktig jobb med å informere, inspirere og oppdatere oss i departementene og partene i arbeidslivet!

Les mer om samfunnsoppdraget til Senter for seniorpolitikk her.

Dere har tett kontakt med forskningsmiljøet og løfter – sammen med dem – fram ny kunnskap som får oss til å tenke nytt om både muligheter og utfordringer. Det er dette forskningsseminaret et godt eksempel på.

Om skandinavisk forskning

I dag er skandinavisk forskning om seniorene som ressurs i arbeidslivet tema. Det er viktig! For de nordiske landene har mange av de samme utfordringene og derfor stor nytte av å dele kunnskap og erfaringer med hverandre.    

Befolkningsutviklingen

Vi står som samfunn ved et skille. Til nå har vi hatt sterk vekst i aldersgruppene som jobber. Disse aldersgruppene vil slutte å vokse og etter hvert bli mindre. All befolkningsvekst vil komme i aldersgruppa over 67 år. I dag står det fire personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. I 2060 vil det stå to personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Det vil bli knapphet på arbeidskraft og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke fordi befolkningen blir eldre.

Hvis vi skal makte omstillingene

På samme tid står vi overfor store oppgaver og krevende omstillinger. Arbeidslivet skal gjennom en storstilt digitalisering. Det norske samfunnet skal gjennom et grønt skifte. Vi skal opprettholde en velferdsstat og et sikkerhetsnett det knapt finnes maken til i noe annet land.

Hvis vi skal makte å møte disse utfordringene må vi ta i bruk kreftene og kompetansen til seniorene i enda større grad. Og her er det mye å hente! For disse kreftene og denne kompetansen er større og sterkere enn noen gang tidligere.

Bedre helse

I fjor mottok departementet mitt en rapport fra en arbeidsgruppe som hadde sett på særaldergrensene. Rapporten inneholdt en oppsummering av eldres helse og funksjonsnivå. Den viser at dagens eldre lever lenger og har mye bedre helse enn før.

Og ikke nok med det! De husker bedre, hører bedre, prosesserer raskere og er sterkere i klypa enn foreldrene og besteforeldrene sine. I dag skal dere få høre mer om forskningen på dette området. Det er det grunn til å glede seg til!

Grunner til å satse på seniorene

Det er mange gode grunner til å satse på eldre arbeidstakere. En arbeidsplass som skal levere varer og tjenester til en mangfoldig befolkning trenger en mangfoldig arbeidsstokk. Den trenger både juniorer med fersk utdanning og seniorer med lang erfaring.

Studier viser at eldre arbeidstakere er gode på selvstendig arbeid og har mye erfaringsbasert kompetanse som de overfører til andre.  I tillegg er seniorer stabil arbeidskraft – som verken må være hjemme med syke barn eller hente i barnehagen.

(Med mindre de er i gang med kull nummer to eller må rykke ut for å hente barnebarna fordi mor og far må jobbe overtid.)  

Bygge ned barrierer

For å styrke seniorenes plass i arbeidslivet må vi bygge ned barrierer på to områder. Barrierer som hindrer dem i å få jobb. Barrierer som hindrer dem i å stå i jobb.

Statssekretær Kjetil Vevle

Flere eldre er i arbeid nå enn noen gang tidligere. Bedre helse, høyere utdanning og effekter av pensjonsreformen fra 2011 er viktige årsaker til dette.

Blant sekstiåringene er sysselsettingen høy. I fjor var hele 75 prosent av dem i arbeid. Men så faller sysselsettingen raskt etter at arbeidstakerne har fylt 60. Blant 67-åringene er bare en av tre i jobb. Blant 70-åringene bare en av fem.

Det viktigste vi gjør for å ta seniorenes ressurser i bruk – er å få flere av dem til å stå lenger i jobb etter at de fyller 60.

Arbeidsgivere positive

Arbeidsgivere flest ser positivt på de eldre arbeidstakerne sine. Det viser Norsk seniorpolitisk barometer som kartlegger oppfatninger og holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet.

Barometeret viser at ledere er svært fornøyde med de eldre arbeidstakerne sine og mener de gjør en like god jobb som de yngre. Men – når det kommer til nyansettelser foretrekker omtrent halvparten av dem å ansette en under 30 framfor en over 60.

Det kan skyldes at de tror at eldre arbeidstakere er mindre oppdatert på ny teknologi, mindre fleksible og mindre endringsvillige. Eller det kan skyldes at de tror at eldre arbeidstakere vil være på vei ut av arbeidslivet etter kort tid. Det kan skyldes fordommer mot eldre arbeidstakere.

Jeg håper og tror at mangelen på arbeidskraft vil få flere arbeidsgivere til å åpne øynene for alt seniorene kan by på. Arbeidsgivere som på autopilot legger bort søknader fra alle som er født før 1970 går glipp av mye arbeidskraft og mye kompetanse.

Kan vi hjelpe deg å beholde dine seniorer? Ta kontakt her!

Skryt til NHOs Melsom

NHO-direktør Nina Melsom mener at arbeidsgivere må være mer åpne for alt seniorene kan by på. I et innlegg i Dagens Næringsliv peker hun på at mange arbeidstakere i sekstiårene både kan og vil jobbe.

• I en tid hvor bedriftene skriker etter kompetent arbeidskraft og økte utgifter i velferdsstaten skal finansieres, kan denne gruppen være ett av svarene vi leter etter, skriver hun.

I den grad et leserinnlegg i Dagens Næringsliv kan lyde som musikk – vil jeg hevde at dette hører hjemme i den kategorien. Melsom er opptatt av at flere bedrifter må se verdien av seniorer som arbeidskraft – både de som allerede er ansatt og de som befinner seg i søkerbunken. Det er vi regjeringen også!

Staten som arbeidsgiver

Vi ønsker oss mer kunnskap om hvilke muligheter seniorer har til å gjøre karriere i statlig sektor.

Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor bedt Oslo Economics undersøke hvordan staten som arbeidsgiver legger til rette for seniorenes karrieremuligheter gjennom en studie av ti statlige virksomheter.

Kompetansebehov

Arbeidslivet er i rask endring. Det er kompetansebehovene også. For at seniorene skal kunne stå i jobb må de få mulighet til å utvikle og oppdatere kompetansen sin. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har ansvar for dette.

På flertallet av arbeidsplassene får eldre og yngre arbeidstakere samme tilbud om opplæring. Med ett tydelig unntak: Seniorpolitisk barometer viser at unge arbeidstakere ofte blir foretrukket framfor eldre når en arbeidsplass skal innføre ny teknologi eller nye arbeidsmetoder.

Det kan føre til at de sakker akterut sammenlignet med yngre kolleger. Det kan føre til at de mestrer jobben dårligere, trives dårligere og slutter tidligere enn de hadde planlagt.

Og motsatt: Eldre arbeidstakere som vedlikeholder og oppdaterer kompetansen sin – mestrer jobben sin bedre, trives bedre på arbeidsplassen og blir mer attraktive og verdifulle arbeidstakere.

Pensjonsutvalget slo fast at opplæring og ny kompetanse på arbeidsplassen øker sannsynligheten for at eldre arbeidstakere mestrer kravene de møter på jobben og blir stående lenger i arbeid. Utvalget pekte på at både arbeidsgivere og arbeidstakere har ansvar:

Det krever at arbeidsgivere legger til rette for en slik opplæring og at arbeidstakere selv er interessert i å delta. Det er et viktig poeng. Vi ser nemlig at eldre arbeidstakere oftere takker nei til kurs og opplæring enn yngre arbeidstakere. Kanskje fordi de har vært på lignende kurs tidligere eller fordi de ikke føler behov for opplæring.

Den enkelte kan ha gode grunner til å takke nei. Men det finnes veldig mange gode grunner til at man bør takke ja til opplæring for å kunne henge med i et arbeidsliv i rask endring!

NHOs kompetansebarometer

NHOs nye kompetansebarometer viser at bedriftene har blitt mer opptatt av å heve kompetansen til egne ansatte. Mange bedrifter mener dette er det viktigste grepet de kan ta for å møte mangelen på kompetanse.

I enkelte bransjer sier over 90 prosent av bedriftene at dette er aktuelt. Det er en markant økning fra tidligere år. Regjeringen har som mål at flere skal kunne tilegne seg oppdatert og formalisert kompetanse underveis i yrkeslivet.

Mer fleksibel utdanning

Vi vil derfor satse på mer desentraliserte og fleksible utdanningstilbud på høyskoler og universiteter for å gi flere mulighet til å ta etter- og videreutdanning der de bor. Vi vil derfor – i samarbeid med partene – utvikle en bred kompetansereform for arbeidslivet.

Så er det viktig at den enkelte bedrift har en strategi for å beholde og videreutvikle seniorene på arbeidsplassen. Hva som skal til for å beholde eldre arbeidstakere og kompetansen de besitter vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen steder kan det handle om litt tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Andre steder om mer fleksibel arbeidstid. Det viktigste er at arbeidsplassene har en bevisst holdning og legger en strategi i dialog med arbeidstakerne selv.

Mangler strategi for å beholde

Seniorbarometeret fra 2023 viser at bare fire av ti virksomheter har en strategi for å beholde seniorene. Offentlig sektor er lengst framme i skoene. Her sier 67 prosent av lederne at de har en slik strategi. Bare 33 prosent av lederne i privat sektor sier det samme. Her er det med andre ord rom for forbedring!

Jeg slutter meg til Nina Melsoms oppfordring til bedriftene. Hun ber dem finne ut hva som hindrer et lengre arbeidsliv og hvilke tiltak som kan få ansatte til å stå lenger i arbeid.

Aldersgrenser

Sysselsettingsutvalget – som så på hvordan vi kan øke sysselsettingen her i landet – leverte sin rapport i 2021. Utvalget slo fast at en heving av den nedre aldersgrensen på 62 år i takt med stigende levealder kan bidra til at flere eldre blir stående lenger i arbeid.

Regjeringen foreslo dette i pensjonsmeldinga vi la fram før jul. Forrige uke inngikk vi et bredt forlik på Stortinget som innebærer at aldersgrensene i pensjonssystemet blir justert etter levealder. Det betyr at aldersgrensene vil øke med små skritt. En til to måneder for hvert årskull og rundt ett år for hvert tiår. Om du er født i 1974 må du jobbe ett år lenger. Om du er født i 1994 må du jobbe tre år lenger. 

De som øker avgangsalderen i takt med økningen i aldersgrensene vil opprettholde pensjonsnivået. De som ikke gjør det, vil få lavere pensjon.

Dagens aldergrenser har skapt en forventning om at folk skal pensjonere seg når de runder 67. Både arbeidstakere og arbeidsgivere handler i tråd med denne forventningen. Ved å heve aldersgrensene skaper vi en ny forventning. En forventning til både arbeidstakere og arbeidsgivere om at de som har helse til det står lenger i jobb.

Da folketrygden ble til var forventet levealder for norske menn 70 år. I dag er forventet levealder for norske menn 80 år. Når vi lever mye lenger – kan vi jobbe litt lenger.

Gamle bilder av gamle

Jeg tror vi er mange som ser for oss alderdommen med egne besteforeldre eller foreldre i tankene. Vi tenker på skrøpelige besteforeldre som både trenger hjelp til å komme seg opp av stolen og komme seg ned trappa. Vi tenker på foreldre med fulle medisinskap og mange plager. Men dagens og morgendagens eldre er ikke som gårsdagens.

De aller eldste eldre kommer til å ha helseplager også i framtida. Men flertallet kommer til å oppleve mange funksjonsfriske år før det. 

Det brede forliket på Stortinget innebærer også at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens Pensjonskasse heves fra 70 til 72 år. Vi skal utrede tiltak som kan gjøre det lettere å stå i arbeid utover de ordinære aldersgrensene i aldersgrenseloven og arbeidsmiljøloven. De bedriftsinterne aldersgrensene skal også vurderes.

Behandle alle likt

Vi trenger seniorene mer enn noen gang. Ikke bare fordi det blir færre juniorer. Men fordi de har krefter og kompetanse som vi har behov for.

Så hva skal vi gjøre for å ta i bruk seniorenes ressurser? Jeg tror vi kommer ganske langt ved å behandle eldre arbeidstakere på samme måte som vi behandler yngre arbeidstakere. Ved å hente fram jobbsøknadene fra dem som er født før 1970 og se på kvalifikasjonene deres framfor fødselsåret. Ved å tilby seniorene kurs og opplæring på lik linje med juniorene.

Ved å kvitte oss med forestillingene om at alle som har passert 60 drømmer om å pensjonere seg og innse at mange av dem faktisk drømmer om å bruke kreftene sine og kompetansen sin på arbeidsplassen i mange flere år.

Og sist – men ikke minst: Ved at hver enkelt arbeidsplass vurderer konkret hvilke grep de skal ta for å beholde seniorene og kompetansen deres lenger.

Bedriftscase hos seniorpolitikk

Jeg vil avslutte med et sitat fra en artikkel som ligger på den inspirerende nettsida til Senter for seniorpolitikk.

Det er et intervju med hotelldirektør Kristian Samnøen som er helt avhengig av seniorer for å drive høyfjellshotellet sitt. Når hotelldirektøren får spørsmål om han har en filosofi som handler om å bruke seniorenes ressurser – svarer han dette:

“Jeg har ikke noen annen filosofi enn at jeg ikke forstår at samfunnet lar de ressursene gå.”

Kjære alle sammen.

Takk for at dere løfter fram ressursene vi ikke må gi slipp på. Lykke til med seminaret og spørsmålene som er så viktige. Ikke bare for seniorene – men for hele samfunnet.  

Kan vi hjelpe deg?

Trenger din virksomhet mer kunnskap om aldring og arbeid, hvordan de 15 neste årene i arbeidslivet kan bli de 15 beste eller andre seniorpolitiske tema? Ta kontakt!a

Les også forrige statssekretærs tale om hvorfor det er viktig med seniorpolitikk her.

Vi blir stadig eldre – og stadig flere blir stadig eldre