Skevik Grødems lesetips om diskriminering

Anne Skevik Grødem er forsker på Institutt for samfunnsforskning (ISF) og har tre lesetips for å den som vil lære mer om diskriminering.

Seniorpolitikk.no har spurt flere forskere om deres hotteste leseanbefalinger fra sitt fagfelt. Skevik Grødems anbefalinger handler om alderisme og om kjønn, og gjerne kombinasjoner av diskriminering:

Calasanti om alderisme

Artikkelen “Brown Slime, the Silver Tsunami, and Apocalyptic Demography” er basert på et foredrag Toni M. Calasanti holdt på en konferanse. Den er dermed friskere i formen, mer polemisk og lettere tilgjengelig enn det som vanligvis publiseres i akademiske tidsskrifter.

“Jeg vil strekke meg til å si at den faktisk er glitrende skrevet,” sier Skevik Grødem.

Calasanti reflekterer over et liv som aldersforsker, og argumenterer for at alder er underteoretisert som en dimensjon i diskrimineringsdebatten. Hun mener at alt for lite forskning er gjort på hvordan alder interagerer med andre dimensjoner som kjønn, etnisitet, seksuell orientering.

“Jeg var så begeistret for denne at jeg skrev en blogg om den som fikk en del oppmerksomhet,” forteller Grødem.

Calasanti, T. (2020). Brown Slime, the Silver Tsunami, and Apocalyptic Demography: The Importance of Ageism and Age Relations. Social Currents, 7(3), 195-211. Les her.

Kathleen Riach om kropp

Skevik Grødem forteller videre om sine lesetips:

“Artikkelen “Aging Transitions at Work” er vanskeligere tilgjengelig, men inneholder interessante – og jeg vil si skarpe – observasjoner fra deltakende observasjon og kvalitative intervjuer.”

Les open access her.

“Det jeg liker med den, er at analysene er godt forankret i sosiologisk teori, og i den fundamentale forståelsen av at identitet er sosialt skapt og at man ikke slipper unna konsekvensene av å ha en aldrende kropp,” sier Grødem.

Andre ser og vurderer kroppen gjennom samfunnsskapte linser, farget av dominerende oppfatninger om aldrende kvinner og menn, aldrende hvite og brune kropper etc.

Eldre arbeidstakere har ulike strategier for å skjerme seg mot disse blikkene. Det kan inkludere å aktivt prøve å forme kroppen (for eksempel gjennom botox og trening) og / eller å kompensere med å prøve å framstå som «ung og fremoverlent» i holdninger og væremåte.

Riach, K. (2022). Aging Transitions at Work: The Embodied Experience of Becoming Older. I B. Stauber, A. Walther & R. A. J. Settersten (Red.), Doing Transitions in the Life Course: Processes and Practices (s. 105-118). Springer International Publishing Cham.

Hvor vanlig er alderisme? Sjekk selv i Norsk seniorpolitisk barometer her.

Martin om at alderisme godtas av aktivister for andre diskrimineringsgrunnlag

Artikkelen “Equality for almos all” formidler funn fra ni delstudier. De peker alle i samme retning: at personer opptatt av «egalitarian advocacy» (dvs. er sterkt orientert mot å endre samfunnet i retning av mer likhet, særlig med vekt på historisk underrepresenterte grupper) har færre fordommer enn andre mot kvinner og etniske minoriteter, og oftere enn andre støtter tiltak som skal fremme disse gruppene.

De samme folkene er imidlertid mer fordomsfulle mot eldre, og mindre tilbøyelige til å støtte tiltak som skal bedre eldres situasjon.

Årsaken ser ut til å være at egalitarian advocates oppfatter at eldre står i veien, og blokkerer attraktive posisjoner som burde være tilgjengelige for, nettopp, kvinner og minoriteter.

Mens budskapet til kvinner og minoriteter er «lean in», er beskjeden til eldre «get out of the way». Likhet for nesten alle, der altså. I likhet med Calasanti-artikkelen illustrerer denne hvordan aldersdiskriminering er en underkommunisert dimensjon i den generelle samtalen om frihet, likhet og brorskap.

Martin, A. E. & North, M. S. (2022). Equality for (almost) all: Egalitarian advocacy predicts lower endorsement of sexism and racism, but not ageism. Journal of Personality and Social Psychology, 123(2), 373-399. Les her.

Eldre arbeidstakere har ulike strategier for å skjerme seg mot disse blikkene. Det kan inkludere å aktivt prøve å forme kroppen (for eksempel gjennom botox og trening) og / eller å kompensere med å prøve å framstå som «ung og fremoverlent» i holdninger og væremåte.

Forsker Anne Skevik Grødem