Ønsket pensjoneringsalder synker

Folk ønsker nå å slutte å jobbe ett år tidligere enn de ønsket for fem år siden.  Dette kan bety at de politiske målsettingene om økt sysselsetting blant eldre arbeidstakere blir vanskeligere å nå.

I årets Norsk Seniorpolitisk barometer er ønsket avgangsalder for dem som står i jobb blitt redusert til 65,2 år. Dette er ned ett helt år fra 66,2 år i 2015. Før 2015 hadde ønsket pensjoneringsalder steget jevnt siden 2003.

«Vi ser nå et foruroligende trendskifte. De siste fem årene har ønsket pensjoneringsalder sunket litt hvert år. Nå er ikke dette lenger tilfeldig. Nå kan vi med sikkerhet si at færre ser for seg å jobbe lenge,» sier Østerud.

• Her finner du Norsk seniorpolitisk barometer 2020
• Her finner du mer om fire sentrale spørsmål.
• Se nyhetssak på e24 her (betalingsmur).
• Hør også seniorrådgiver Olav Eikemo på NRK P1+ Frokostradioen fredag morgen. Senere fredag blir barometeret også tema i Stanghelle på NRK P1+.
• Resultatene presenteres på dagens digitale Forskningskonferanse. Se program her!

Lønnsomt

Ett av formålene med pensjonsreformen var at flere arbeidstakere skal forlenge sitt yrkesliv. Ett års redusert gjennomsnittlig avgangsalder betyr 40 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk tap. Færre år i arbeid betyr også lavere utbetalt pensjon for den enkelte. I tillegg vil bedrifter og det offentlige behøve hodene og hendene for å gjennomføre oppgavene som holder samfunnet i gang.

«Vi vil trenge at flest mulig kan og vil fortsette i lønnet arbeid lengst mulig,» sier Østerud.

Like gode

To av tre yrkesaktive mener det er rimelig at folk må jobbe lenger når levealderen øker, og tre av fire er enige i at arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år. «Folk ser ut til å være enige i at flest mulig må jobbe lenger i årene fremover. Samtidig ser vi at ønsket pensjoneringsalder synker. Dette henger ikke sammen, og det vil kreve at flere virksomheter setter seniorpolitikk på dagsordenen i tiden fremover,» sier Østerud.