Tekst av André Clemetsen
John forteller:
”Jeg har vært i bygningsbransjen siden jeg var 15 år. Jeg startet som løpegutt og jobbet meg opp til administrasjonen. Men jeg er bekymret for hvordan arbeidslivet utvikler seg. Stadig flere bedrifter digitaliserer, og vi ser roboter som tar over arbeidsoppgaver som mennesker tidligere gjorde. Robotene jobber hele døgnet – de trenger ikke pauser og er ikke underlagt arbeidsmiljøloven.
Det som bekymrer meg mest, er at de få jobbene som blir igjen, forbeholdes de yngre. For oss over 50 blir det stadig vanskeligere å få jobb, selv etter et langt yrkesliv. Vi ser det overalt: Vi kjøper mat uten betjening i butikkene, posten forsvinner, og vi sjekker inn på hotell via en iPad. Menneskelig kontakt og erfaring betyr stadig mindre. Noen må ta tak i dette før det blir for sent.”
Om portrettserien
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv pleier å omtale forskning, statistikk, metoder og trender. Vi retter oss primært mot virksomhetene. Budskapet er at virksomhetene må utvikle sin personalpolitikk til å utvikle lange yrkesliv.
Dessuten får vi ofte henvendelser fra seniorer selv. Noen ønsker å fortelle sin historie om at det er vanskelig å få ny jobb, eller om hvordan man kan blomstre i jobben etter seksti, om å ta mer utdannelse, eller noe annet.
«Vi får iblant tilbakemeldinger om at vi ikke snakker nok med og løfter frem «dem det gjelder», altså seniorene selv. Nå tar vi en visuell vri med vakre og uttrykksfull portretter av individer. Det blir en motvekt til vår vanlige forskningsformidling på makronivå. Jeg håper lesere vil kjenne seg igjen i portrettene, og de kan sette tæl i folk som føler at de trenger det,» sier direktør Kari Østerud ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.
Se flere historier om seniorer her.
Dette er det siste av de åtte portrettene vi har publisert gjennom vinteren.
