Intervju gjennomført av Maria Amelie på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk og Innovasjon Norge.
Det hele startet på 90-tallet. Basert på en diplomutgave utviklet Vegard Wollan en helt ny type mikrokontroller, kalt AVR. I dag gjør den blåtann, trykkskjerm og trådløs tilkobling mulig i milliarder av telefoner, nettbrett, biler og så videre.
Men i 1996 var markedet for teknologien umodent. Sammen med sin medstudent Alf-Egil Bogen trengte han 50 millioner kroner for å komme i gang.
Møtet med Silicon Valley
Derfor satte de seg på flyet og dro til California for å møte George Perlegos, toppsjef i Atmel, som var en av verdens største produsenter av mikroelektronikk. Mens de ventet i resepsjonen fikk de en streng beskjed: «Vi har 10 slike som dere her hver uke. Dere får 15 minutter til å fortelle hvordan dere kan nå en omsetning på 100 millioner dollar i løpet av fem år».
“Vi så litt skremt på hverandre. Så kastet vi hele presentasjonen på 40 ark som handlet om teknologien. Vi beholdt kun det siste arket som beskrev hvor mange millioner de kunne tjene,” forteller Vegard.
Midt i presentasjonen kom de på at summene var skrevet i norske kroner, ikke dollar. Men teknologien og de lovende nullene fanget Atmel-sjefens interesse. Møtet varte i fire timer.
“Dette var på en torsdag og vi fikk beskjed om å bli igjen i Silicon Valley over helgen. Det var den første og siste frihelgen vi noen gang har hatt der borte. På mandagen fortalte ledelsen at de ønsket å samarbeide med oss,” sier Vegard.
De fikk med en gang tilbud om å flytte til USA, men avslo. De insisterte i stedet på at Atmel Norway skulle opprettes i Trondheim.
“Vi hadde lyst til å være i Trondheim. Vi hadde stor tro på byen, det faglige miljøet i Norge og muligheten til å rekruttere rett fra NTNU,” sier Vegard.
Gaute Myklebust ble også med på laget, og nå hadde de frie tøyler til å ansette ingeniører. I januar 1996 lanserte de den første brikken, som ble den raskest voksende prosessoren i verden. De fortsatte å utvikle nye versjoner i tett samarbeid med kunder fra bilindustri og data, til hvitevarer og mobilprodusenter.
Gründet MYWO
I 2016 fylte den trønderske avdelingen 20 år samtidig som hele Atmel ble kjøpt opp av den største konkurrenten, Microchip Technology, for 3,6 milliarder dollar. I stedet for å bli i selskapet eller å pensjonere seg tidlig, valgte Vegard og Gaute å stifte et nytt selskap – MyWo. Nok en gang hadde de bare en idé og en presentasjon. Men denne gangen hadde de også mye mer erfaring og kontakter verden over.
“I det forrige selskapet leverte vi bredt til mange bransjer. Samtidig så vi at enkelte bransjer som bil- og industribransjen manglet gode løsninger. Her kunne vi gå inn og skape en forskjell,” sier Gaute.
Bilindustrien har blitt mer og mer opptatt av begrepet «driver distraction». I Europa dør 25.000 mennesker hvert år i veirelaterte ulykker. 15 prosent av ulykkene skjer fordi føreren blir distrahert av noe, for eksempel berøringsskjerm i bilen. Slike skjermer blir mer og mer vanlig i bilene. Brikken og teknologien som sørger for at du kan trykke på skjermen er i utgangspunktet den samme som finnes i nettbrett.
“Bilindustrien krever helt annen tilnærming, men må nøye seg med produkter som er utviklet for andre typer kunder,” sier Gaute.
Derfor utvikler de en helt ny type brikke som kan være med på å redde liv.
“Brikken som brukes i bilene i dag varer kanskje i tre år, og så må du bytte skjermen eller til og med hele bilen. Det passer dårlig for bilbransjen, som vil ha brikker som holder i 20 år. Vår brikke skal ha lang levetid,” sier Gaute.
Brikken skal være trykksensitiv, men på en annen måte enn på et nettbrett. Mywo vil for eksempel legge inn 3D-effekter slik at man kan føle seg fram til knapper, og samtidig følge med på veien.
Krever spesialisert kunnskap
Ifølge Vegard er det vanskelig å gå inn i en spesialisert bransje som mikrobrikker rett fra universitetet uten nettverk eller erfaring. Dette er tross alt ikke en app man kan spikre sammen på et par måneder.
“Vi har brukt tre år på å utvikle det første produktet, så tar det ytterligere to-tre år før det blir volumproduksjon og inntekter i en viss størrelse. Vi passer på å ikke ta på oss for mange kostnader, og holder igjen på visse områder.”
Samtidig har de med seg en verdifull erfaring fra tidligere jobber.
“Vi vet hvem vi bør jobbe med og hvordan man skal etablere relasjoner med strategiske partnere for produksjon av brikkene. Vi vet også mer om prising av produkter for å kunne konkurrere globalt. Men det er ikke gitt at fordi man har lykkes en gang før, så lykkes man igjen.”
I starten var det bare Gaute og Vegard i selskapet. Nå er de åtte ansatte i Norge. Siden produktet er nesten ferdig har de begynt å etablere salgsavdelinger blant annet i Tyskland. I dag er de nesten 30 ansatte.
” Vi får jo veldig mange hatter. Tidligere hadde vi folk rundt oss som tok seg av det juridiske, finansielle og operasjonelle. Vi bidro i disse prosessene, men nå må vi ta i ett tak og gjøre så mye vi kan selv.”
“Samtidig er det en fin dynamikk når selskapet er så lite. Alle vet hva de viktige milepælene er og hvordan vi skal nå dem. Det er en veldig inspirerende fase å være i som et team.”
Videre utvikling
Høsten 2019 fikk MyWo 25 millioner kroner fra EU-programmet Horizon 2020 for å jobbe videre med teknologien. De var et av de få europeiske selskapene som klarte å komme gjennom nåløyet.
De la ned mye ressurser på å strukturere og formidle historien rundt produktet i søknaden.
“Slike søknader handler mye om å lage en god strategiplan for selskapet. Dette har jo vi jobbet med i 20 år,” sier Vegard.
Det er mye som skal klaffe når man starter et nytt selskap. Vegard sier at uansett hvor man er i livet, er det å ha tung erfaring fra en eller annen bransje viktig.
“Du har større sjanse for å lykkes hvis du kan markedet og ser muligheter, enn hvis du starter helt fra bunnen av.”
En annen fordel med å være gründer for andre gang er erkjennelsen av at ting tar tid.
“Du legger en annen plan hvis du tror utviklingen av produktet tar fem år. Sånn sett vet vi når vi skal være tålmodige, og utålmodige på andre områder.”
Råd til andre gründere:
- Overkommuniser internt, slik at alle kjenner retning og mål for hva dere gjør. Bygg lagfølelse og eierskap til produkt, deres nåværende og fremtidige suksess.
- Kryssfunksjonelle team leder til de beste innovasjonene. Bygg en kultur der man deler og forbedrer hverandres ideer.