galt
Offentlig statistikk rapporterer ikke samlet sykefravær (legemeldt og egenmeldt) fordelt på alder. Legemeldt sykefravær for lønnstakere var i 4. kvartal 2024 på 5,6 prosent, mens det egenmeldte var 1,0 prosent (SSB.no). For kvinner ble det høyeste legemeldte fraværet registrert i 30-årsalderen, mens det for menn var høyest i aldersgruppen over 60 år. Denne statistikken gjelder andel dagsverk med fravær på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk.
Utvalgsundersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer oppgir andel som har hatt sykefravær i løpet av siste 12 måneder, med en grov inndeling også av hvor langt fraværet har vært. Andel som har hatt fravær er høyest i 30-årsalderen, både for menn og kvinner. (Ipsos 2024). Det er særlig korttidsfraværet (her 9 dager eller mindre på et år) som er lavere i de eldste aldersgruppene. For lengre fravær (over 20 dager på et år) er det små forskjeller mellom aldersgruppene.
Sykefraværet gjenspeiler seg ikke i sykeligheten i ulike aldersgrupper. Eldre mennesker har mer sykdom enn yngre, men noen helseplager er mer utbredt blant yngre, f.eks. hodepine, migrene, fordøyelsesbesvær, kvalme, allegier og psykiske plager. (Statbank tabell 11190 og 04432)
Annet som kan påvirke sykefraværet er for eksempel kjennetegn ved jobben, selvbestemmelse, omsorgsforpliktelser for barn eller skrøpelige foreldre, og fritidsaktiviteter.
Videre lesning
Ipsos: Norsk seniorpolitisk barometer 2024. Yrkesaktiv befolkning.
NAV: Sykefraværsstatistikk – Kvartalsstatistikk – nav.no
Til refleksjon
- Hvordan kan det ha seg at økning i sykelighet med alderen ikke gir større utslag i sykefravær fra jobben?