Tre typer seniorkompetanse

Dorothy Sutherland Olsen og Anne Inga Hilsen fra henholdsvis NIFU og FAFO er to av landets fremste forskere på kompetanse og på seniorer i arbeidslivet. De har nå slått seg sammen og skrevet en bok for et bredere, internasjonalt publikum:

«The Importance and Value of Older Employees. Wise Workers in the Workplace.» på forlaget Palgrave Macmillan.

«Ofte forsker og skriver vi om særnorske forhold, med trepartssamarbeid, IA-avtale og pensjonsordninger. Nå løfter vi oss til å beskrive hva som er overførbart internasjonalt. Det er særlig modellen vår om tre typer seniorkompetanse som kan være interessant utenfor landets grenser,» sier Hilsen.  

Andelen seniorer i verden stiger raskt de neste tiårene. Det blir dermed enda viktigere å sørge for at folk over 55 år kan og vil stå lengst mulig i jobb. For å få til det, trenger seniorene kompetanse, og å kunne selge inn sin kompetanse mot virksomhetene.

Tre typer kompetanse

Ikke alle seniorer har alle komponentene som inngår i seniorkompetanse. «Seniorkompetansen er individuell, men utøves sammen med andre. Og den ser forskjellig ut på ulike arbeidsplasser,» sier Hilsen. Over mange år har Sutherland Olsen og Hilsen intervjuet seniorer i ulike bransjer. Nå drar de sammen sine funn og analyser.

Den første formen for visdom krever at man konstant er villig til å lære og reflektere.

Det andre aspektet ved seniorkompetanse er at den er relasjonell. Seniorer som jobber tett med andre, for eksempel i par med yngre, er mer vant til å forklare og dele. De seniorene blir bedre i stand til å forstå og formidle at det de kan er verdifullt for kollegaer, kunder og ledere.

Det tredje funnet er at seniorkompetanse er kontekstuell. Seniorene blomstrer mest på spesifikke arbeidsplasser og gjerne i praktisk arbeid. For eksempel utvikler sykepleiere et klinisk blikk, mekanikere får et erfarent øre for når en maskin holder på å stoppe, og prester blir gjerne stadig bedre i sjelesorg.

Boken lanseres på webinar 29. september, meld deg på her!

Du kan laste ned eller kjøpe boken hos forlaget Palgrave her eller hos Tanum her.

«Erfaringsbasert kunnskap må artikuleres og deles for å være verdifull. Team der seniorene må forklare hva de kan til nyutdannede er viktig for at kompetansen skal bli synlig både for seniorene selv og for andre,» sier Sutherland Olsen.

Hennes erfaring er at mye forskning er fokusert på individer og kompetanse måles vanligvis i form av studiepoeng. Etablert forskning legger ikke så mye vekt på at mennesker i en arbeidsgruppe har kompetanse som utfyller hverandre.

Tror ikke de kan

Mange av intervjuobjektene starter intervjuene med å si at de ikke har så mye kompetanse, gjerne fordi de ikke har master. Men det kommer frem i historiene de forteller at de har kompetanse.

«Vi har gitt folk tid til å sette ord på det folk kan. Mange har ikke opplevd at noen har spurt dem om det før,» sier Hilsen.

Boken kommer ikke som resultat av en enkelt undersøkelse, men er akkumulert fra flere studier og prosjekter som de to har gjennomført, til dels på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

«Seniorer har en kompetanse som trengs for å gjøre jobben som handler om modning. Du må lære og bearbeide hvorfor du gjør ting på måtene du gjør det. Seniorpolitikk handler ikke bare om å spare pensjon, men om at seniorene har kompetanse som arbeidslivet sårt trenger. Da må seniorene bli klar over kompetansen, og så utfordre sin kompetanse, og bruke den,» sier Hilsen.

Tanken om å skrive bok har modnet lenge. De to er ofte ute i virksomheter som snakker om seniorkompetansen. Men det har lett for å bli festtaler. «Det er få som stopper opp og definerer seniorenes kompetanse her. Seniorkompetanse er i mindre grad generisk, og er gjerne knyttet til hver arbeidsplass. En senior som er god et sted, kan ikke nødvendigvis briljere et annet sted.

Boken kan danne grunnlag for ledelsesspørsmål om hvordan man skal få mest mulig ut av denne gruppen.

Sett igang!

Hva håper dere at en leder gjør etter å ha lest boken?

«Da setter du i gang en prosess på laveste avdelingsnivå. Så diskuterer dere hva seniorene er bedre på, og hva juniorene er bedre på. Hvordan bruker vi hos oss den komplementære kompetansen? Hvordan kan vi jobbe skulder ved skulder i team og i prosjekter, og med gjensidig mentorskap?» spør Hilsen.

«Lederen bør huske å inkludere folk som har «sett det før» og som melder seg litt ut. Lederne kan stimulere seniorer som blir spilt ut på sidelinjen. Da kan det være interessant å høre historiene til seniorene om hva de faktisk kan,» sier Sutherland Olsen.

Hva ble dere selv mest overrasket over i arbeidet med boken?

«Jeg var skeptisk til at vi skulle finne noe spesielt som kunne defineres som seniorkompetanse. Men etter hvert kom det klarere og klarer frem at her var det noe som er verdifullt, og som bare seniorer har. Og vi hadde morsomme diskusjoner ved oversettelse til engelsk for eksempel av begreper som «pondus», «det kliniske blikket», «vært ute en vinternatt før». Noen sier også at de er rausere som bestemor enn de var som mor. Dette er noe mer enn det vanlig kompetanse-litteratur sier noe om,» sier Sutherland Olsen.

Se “Fra life long til life wide learning” her.

Les også: Hvor vis er du, egentlig?