Forskerne Gilles E. Gignac og Marcin Zajenkowski har gjennomgått alderstrender på tvers av 16 sentrale kognitive og personlighetrelaterte dimensjoner (se faktaboks for full liste). De har plottet alle variablene på en felles skala for å muliggjøre direkte sammenligninger på tvers av områdene.
Forskerne fant at aldersforløpene varierte betydelig: Noen egenskaper ble svekket, mens andre forbedret seg med alderen. Forskerne utviklet en vektet sammensatt indeks for fungering med utgangspunkt i teori og empiri.
De konkluderer med at den samlede kognitive og personlighetsmessige fungeringen topper seg mellom 55 og 60 år.
Se VGs sak om vår mentale gullalder her (betalingsmur).
Når hjernen «topper»
Forskerne beskriver flytende intelligens som en evne som topper seg rundt 20-årsalderen og deretter faller markant gjennom voksenlivet. De påpeker at denne evnen ofte regnes som den viktigste kognitive faktoren for å forutsi livsutfall. Samtidig viser de til at menneskelige prestasjoner, for eksempel i karrieren, gjerne topper seg langt senere, som regel mellom 55 og 60 år. De foreslår at denne forskjellen kan skyldes at andre dimensjoner styrkes med alderen, som krystallisert og emosjonell intelligens.
Ni psykologiske byggesteiner for livssuksess
For å undersøke dette analyserer forskerne aldersrelaterte mønstre på ni områder som forbindes med livssuksess. De inkluderer kognitive evner, personlighetstrekk, emosjonell intelligens, finansiell kompetanse, moralsk resonnering og motstand mot «sunk cost»-skjevhet. I tillegg ser de på kognitiv fleksibilitet, kognitiv empati og behov for mental stimulans. De henter aldersdata fra publiserte studier for hver dimensjon og standardiserer alle skårer til T-skårer for å kunne sammenligne dem direkte.
En ny indeks for mental fungering
Forskerne utvikler deretter en indeks for kognitiv-personlig fungering (CPFI). De sammenligner to måter å vekte komponentene på: en konvensjonell modell som legger mest vekt på intelligens og sentrale personlighetstrekk, og en mer omfattende modell der flere psykologiske dimensjoner inngår. Begge modellene viser at den samlede fungeringen når en topp sent i midtlivet, mellom 55 og 60 år. Modellene gir imidlertid ulike bilder i ytterkantene av voksenlivet: Med konvensjonell vekting skårer eldre voksne klart lavere enn unge, mens en bredere vekting gir omtrent like høye skårer.
Midtliv som toppunkt for krevende beslutninger
Forskerne tolker funnene som at funksjonell kapasitet, definert som et sett av sentrale psykologiske egenskaper, ofte er høyest sent i midtlivet. Denne toppen samsvarer godt med tidspunktet der mange når høyest nivå i karrieren. De argumenterer for at personer som egner seg best til beslutningsroller med stor risiko, sjelden er yngre enn 40 år. Samtidig antyder de at slike roller heller ikke passer like godt for personer over 65 år.
Denne artikkelen er skrevet av menneske, med bistand fra AI-verktøyet Perplexity. Perplexity har oversatt deler av rapporten fra engelsk til et aktivt norsk språk med relativt korte setninger.
Ingen grunn til å henge med nebbet
«Det verserer mange myter om seniorene i arbeidslivet. Og myter øker risikoen for at man tar avgjørelser på feil grunnlag. Derfor applauderer jeg studier som denne, som viser at det på en lang rekke områder faktisk er en fordel å ha noen år på baken,» sier direktør Kari Østerud ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv til VG. Hun legger til at alderdommen starter senere nå enn den gjorde for 30, 40 eller 50 år siden.
«Ingen grunn til å henge med nebbet når det blafrer 60 lys på bursdagskaken. Du har både pust nok til å blåse dem ut, og mental kapasitet til å henge med i svingene i mange år til,» supplerer demensforsker og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse, Geir Selbæk.
«Jeg har vært mormor i 11 år, og i full jobb, og det går helt fint å kombinere. Men gir ikke jobben noen glede, er det selvsagt helt OK å sette punktum, konkluderer Østerud.
Faksimiler av saken inni papirutgaven fra lørdag 22. november 2025.
Les saken på nett her (betalingsmur).
Fakta
Artikkelen opererer med 16 dimensjoner ved å dele dem i kognitive evner og personlighet/relaterte psykologiske trekk. De er:
Kognitive dimensjoner
Flytende intelligens
Krystallisert intelligens
Kognitiv prosesseringshastighet
Arbeidsminne / korttidsminne
Episodisk/langtidsminne
Kognitiv fleksibilitet
Personlighets- og relaterte dimensjoner
Big Five-trekkene:
Nevrotisisme
Ekstroversjon
Åpenhet for erfaring
Omgjengelighet
Planmessighet/samvittighetsfullhet
Emosjonell intelligens
Kognitiv empati / perspektivtaking
Moralsk resonnering
Motstand mot sunk cost-bias
Finansiell kompetanse / financial literacy
Behov for kognitiv stimulans (need for cognition)
Relaterte artikler
Fast spalte i ViOver60 3. des 2025
Tre grep for en mer aldersinkluderende arbeidsplass
Dagbladet om jobbsøk 26. nov 2025
Over 55: Unngå sju jobbsøknad-tabber
Interessert arbeidsminister 25. nov 2025
Stenseng: «Jobbe lenger handler også om hvordan vi snakker om det»
Interessert dansk statsråd 12. nov 2025
Danmarks eldreminister på besøk om seniorpolitikk i Asker
Refleksjoner i Vi over 60 4. nov 2025