Aldersgrenser - trenger vi det?

Stenseng, Melsom, Haugstad og Solem på NRK P1

Den nye arbeidsministeren Kjersti Stenseng, NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom, direktør ved NTNU Bjørn Haugstad og forsker Per Erik Solem gikk i debatt om nye aldersgrenser på NRK p1 «Dagens» onsdag 24. september.

Av Berit Solli, 24. september 2025

Portretter Solem Stenseng Haugstad Melsom

Den nye arbeidsministeren Kjersti Stenseng, NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom, direktør ved NTNU Bjørn Haugstad og forsker Per Erik Solem gikk i debatt om nye aldersgrenser på NRK p1.

NRK P1s program «Dagens» oppfordrer Solem til å begrunne sitt forslag om å fjerne aldersgrensene i Arbeidsmiljøloven. Han vil la folk jobbe så lenge de vil og kan. Solem har tidligere uttalt seg om dette til universitetsavisen Khrono som forsker ved NOVA. Solem er også en tilknyttet Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv som en forskerressurs.

Les også intervju med Solem hos Khrono her.

NRK intervjuer den nye arbeidsministeren, NHOs arbeidslivsdirektør og direktøren på universitetet NTNU.

Hør intervjuet på NRK radio her.

Stillingsvern til 72

«Fra 1. januar 2026 fjernes aldersgrensene på 70 år. Det betyr at bedriftene må forholde seg til at ansatte har stillingsvern frem til 72 år,» forklarer NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

«Men hvorfor stoppe der?» spør programlederen, og bringer inn Solem i programmet.

«Aldersgrensen har både fordeler og ulemper. Det negative er at det formidler negative holdninger til det å være eldre i arbeidslivet. Og det gjør at arbeidslivet mister ressurser. Fordelen med aldersgrenser er at det er en administrativ forenkling, det gjør det enklere å se når folk skal slutte,» sier Solem.

«For mange er det helt riktig å jobbe lenger, men det er ikke sånn alle skal arbeide. Problemet er at aldersgrenser hindrer dem som har lyst og kan i å jobbe. Jeg mener at folk må ha mulighet til å velge at man skal gå av med en anstendig pensjon hvis man går tidlig. Og at man skal ha mulighet til å jobbe så lenge man kan,» sier Solem.

NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom forteller at den nye aldersgrensen betyr at ansettelsesforholdet kan videreføres hvis arbeidstaker og bedriften er enige om det.

«Så hvis begge er fornøyd med hverandre, ja, så kan man altså jobbe også etter 72. Folk kan jobbe lenger hvis arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om det,» sier Melsom.

«Holder det, Per Erik?» spør programlederen.

Blir eldre diskriminert?

«Ja, det betyr jo at det er arbeidsgiver som bestemmer, da. Jeg synes at man skal ha større makt til dem som kan vise at de gjør en nyttig jobb,» sier Solem.

«For du mener det trengs en liten holdningsendring her blant en del arbeidsgivere?»

«Ja, det er for negative oppfatninger om hva alder gjør med arbeidsevne, kompetanse, hukommelse, erfaringer og så videre.

«Så blir eldre diskriminert?»

«Ja, det blir de nok, men hvor ofte og hvor mye er vanskelig å si. Men at det forekommer, det er helt åpenbart,» sier Solem.

«Og du sier altså fjern aldersgrensene? Hva tenker NHO om det?«

«Hvis man ikke har noen aldersgrense, kan det bety at bedrifter og virksomheter kan bli mer varsomme med å ansette seniorer. Og da vil man jo ende opp med lavere arbeidsdeltakelse og mindre mobilitet. For dette handler jo om verdig avgang, som sikrer at man avslutter arbeidsforholdet uten konflikt,» svarer Melsom.

«Det er nok et mindre problem,» mener Solem. «De fleste ønsker ikke å stå i en jobb som de ikke mestrer. Og det avhenger av hvilken kommunikasjon og dialog man har hatt med arbeidsgiver. Det er veldig lite sannsynlig at folk kommer til å klamre seg til et arbeid de ikke mestrer,» mener han.

Stenseng fornøyd med 72 års aldersgrense

Deretter får programlederen nyslått arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng inn i samtalen.

«Det er viktig for Norge at flere står i arbeid lenger. Så jeg er glad for at Stortinget nå har bestemt at vi nå skal ha en aldersgrense på 72 år. Jeg tror flere kan bli motivert til å jobbe lenger,» sier Stenseng.

«Hvorfor har en aldersgrense i det hele tatt? spør forskeren. Ja, hva tjener samfunnet egentlig på at en aktiv person som vil bidra ufrivillig plasseres utenfor arbeidslivet etter fylte 72 år? Er det fornuftig bruk av ressursene,» spør programlederen.

«Jeg tror at det er som forskeren sier, at det finnes fordeler og ulemper med aldersgrenser. Og det er jo også slik at med de reglene vi har i dag, så kan du fortsette utover den aldersgrensa, i godt samarbeid mellom en arbeidstaker og arbeidsgiver.

Og så tror jeg óg det fins noen klare fordeler med å ha aldersgrense, som Melsom var inne på, og som partene er enige om. For vi ønsker jo at folk etter et langt arbeidsliv skal få en god avslutning. En god avgang i arbeidslivet, og også etter den øvre aldersgrensen, kan bidra til å redusere en del konflikter. Så tror jeg også, som Melsom sier, at å ikke ha noen aldersgrense kan bidra til at arbeidsgivere er mer skeptiske til å ansette eldre,» sier statsråden.

Hun ser at hun selv, regjeringen og arbeidsgivere har et ansvar for å legge til rette for at folk trives og er motivert til å stå i arbeid som lengst mulig. Du må få muligheten til å lære og å få til mer kompetanse, også når du er senior. Vi ser jo nå også at avgangsalderen har økt. Så det er et veldig stort potensiale helt fram til nå da 72, og at flere bruker i de årene på jobb.

Bremser fornyelsen, sier NTNU

«Seniorene har veldig mye erfaring og kunnskap, ikke minst ved universitetene,» sier direktør ved NTNU, Bjørn Haugstad.

Han mener at å fjerne aldersgrensene vil bety at det blir enda trangere for unge forskere å komme inn. «Og det kan bremse en nødvendig fornyelse,» sier Haugstad.

Programlederen vender seg da igjen til arbeidsministeren:

«Det er flere sektorer som opplever nedskjæringer slik at det blir vanskelig for unge å komme inn og få seg jobb. Hvordan løser regjeringen dette, hvis vi samtidig skal holde på de eldre?» spør programlederen.

Vi må bruke arbeidsressursen

«Vi skal ha et arbeidsliv der det er plass til både unge nyutdannede, som vi trenger inn i arbeidslivet, og seniorer. Og vi vil fremover ikke ha nok arbeidskraft. Vi må bruke den arbeidsressursen som er i befolkningen. Den brukes ikke i stor nok grad i dag.

«Hva da med forskeren som går inn for å fjerne aldersgrensen og la folk få bestemme selv hvor lenge de har lyst til å jobbe?«

«Den er nå 72 år. Der kommer vi nok til å bli ganske lenge, og det er stor enighet om at det er riktig. Og så skal vi legge til rette for at man faktisk da bruker 60-årene i arbeid,» sier arbeidsminister Kjersti Stenseng.

Fakta

Per Erik Solem (80) har bakgrunn som forsker 1 ved Velferdsforskningsinstituttet Nova ved OsloMet og har fortsatt tilknytning der. Han har en professorfortid fra NTNU, og jobber nå deltid ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.