Av Bjørn Halvorsen (72), seniorrådgiver ved Senter for seniorpolitikk
Det er viktig for samfunnet, bedriftene og den enkelte at flest mulig kan og vil ha mange gode år i arbeidslivet. Derfor har vi gått gjennom forskningen om seniorers arbeidsproduktivitet.
Da min kollega i Senter for seniorpolitikk Linda Hauge og jeg gikk gjennom tre norske kunnskapsoppsummeringer og de sju viktigste internasjonale studiene fra de senere årene, fant vi ikke grunnlag for antagelsen om at seniorer er mindre produktive enn andre i jobb.
Vi har gått gjennom de ledende studiene fra Nederland, Tyskland, Storbritannia, Danmark og Sverige. Der finner vi liten støtte for at det er en generell sammenheng mellom alder og produktivitet.
Likevel er dette premisser som ligger til grunn for regjeringens siste utredninger fra Produktivitetskommisjonen og Sysselsettingsutvalget. Begge de to utredningene slår bare fast at med stigende alder faller produktiviteten. De har ikke belegg for dette.
Seig myte
Myten fra 1970-tallet er at arbeidstagere er minst produktive i starten og i slutten av arbeidslivet. Denne myten lever fortsatt, selv om både arbeidslivet og seniorene er annerledes enn for 40-50 år siden.
En eventuell nedgang i arbeidsevnen som følge av mindre kroppslig hurtighet og styrke, dårligere hørsel o.l. trenger ikke å føre til lavere arbeidsprestasjoner.
Det er naturligvis store forskjeller mellom individer, bransjer og yrker. Noen egenskaper blir svekket med alderen. Men andre blir uendret eller bedre. Det er et stort problem at gruppetenkning om arbeidstagere over 55 år fører til diskriminering, for eksempel ved nedbemanning, kompetanseheving og ansettelser.
Til slutt vil jeg understreke at utredningene og studiene vi har sett på handler om mennesker som er i jobb. Det betyr at folk som har gått ut av arbeidslivet som uføre eller for å pensjonere seg ikke er inkludert i studiene som notatet bygger på.