Seniorenes utdannelsesnivå øker

Statistisk sentralbyrå har publisert en ny rapport om utdannelsesnivået til norske seniorer. Rapporten er den fjerde i en serie utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge.

Les rapporten her.

Stadig flere med høyere utdannelse blir seniorer

De siste 20 årene har tallet på seniorer med universitets- og høgskoleutdannelse økt fra 14 prosent til 30 prosent. Det er også en større andel seniorer med fullført utdannelse på videregående nivå. Her har tallet steget fra 42 prosent til 47 prosent fra 2000 til 2023.

Kvinner i seniorbefolkningen har tatt igjen menn når det gjelder andelen som har utdannelse på universitets- og høgskolenivå. For kvinnene er tallet nå 30 prosent, mens mennene ligger på 29 prosent.

Utviklingen i høyeste fullførte utdanning blant seniorene reflekterer den generelle økningen i studenttall fra 1970-tallet. Antall kvinner som tok høyere utdannelse økte jevnt gjennom 1970-tallet, og kvinner har siden 1986 utgjort flertallet av studentene på universiteter og høgskoler.

Populært å ta ped

I skoleåret 2022/2023 var det i underkant av 10.000 seniorer som deltok i formell utdannelse. 78 prosent av disse var registrert i høyere utdannelse. Dette omfatter både høyere yrkesfag (fagskoler) og universitets- og høgskolefag.

Artikkelen viser også hvilke fagfelt seniorene utdanner seg innenfor. Blant de som tok universitets- og høgskoleutdannelse var det flest som tok lærerutdannelser og utdannelser i pedagogikk, og nesten like mange i humanistiske og estetiske fag. 

Arbeidsgivere må forstå betydningen

“At utdanningsnivået i Norge har økt, har betydning for tilgangen på kompetanse og kunnskap blant seniorene. Med utdanning følger kunnskap. Kombinert med at vi er friskere og lever lenger, har vi større ressurstilgang både til arbeid og frivillig innsats. Noe det vil være stort behov for i årene som kommer med færre yngre, og et økt antall eldre,” sier daglig leder i Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen, og fortsetter: 

“Utdanning og opplæring har stor betydning for den enkeltes livskvalitet, for bedrifters innovasjon og nytenking, og for å utvikle et godt samfunn. Arbeidsgivere må forstå betydningen av de ressursene som ligger i eldre arbeidstakere, og jobbe for å beholde disse. De må tenke at dette er flinke folk med masse erfaring og kunnskap, og som de ikke har råd til at slutter for tidlig. Og vi seniorer må selv tenke at vi har mye å bidra med,” slår Halsen fast.

Senter som formidler kunnskap

Halsen vil bruke innsikten fra SSB-rapportene som bakgrunn og dokumentasjon i arbeidet med å skape et aldersvennlig samfunn.

Serien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner fra 1999, 2005 og 2010. Artikkelserien dekker tema som demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi.

“Vårt oppdrag er å bidra til at eldre sine ressurser blir brukt og ivaretatt, og at hver enkelt av oss, kommuner og storsamfunn bidrar til at vi skal kunne leve gode liv greie oss selv så lenge som mulig. Det finnes masse tall og kartlegginger, og vi ser at det er behov for å samle innsikten. Serien har som mål å gi en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen,” sier Halsen.