Gjennom intervjuer med seks ledere og rekrutterere i virksomheter har hun undersøkt hva som kan føre til alderisme, og hva som underbygger og forsterker fordommer mot seniorer.
Nå til sommeren leverte hun sin masteroppgave i Public Administration ved Høgskolen i Innlandet.
Mangler oppdateringer
«Lederne sier at det ikke bare handler om alder når seniorene kommer underst i søkerbunken. Ofte mangler de oppdatert eller formell kompetanse. Da seniorene var unge, kan det ha vært lavere krav om utdannelse. Eller de kursene de har tatt er veldig spesifikke for den jobben de har hatt. Så man bør ta kurs og kompetanseheving også utenom den jobben man har,» sier Løwen.
Noen av lederne uttrykker ønske om at deres ansatte tenkte mer på utdanning og kompetanseheving de siste årene av arbeidslivet, fremfor å planlegge uttak av AFP slik at de kan holde lenger i arbeidslivet enn tidspunkt for AAP-retten. Samtidig er det store forskjeller i hvor mye lederne støtter sine ansatte i å ta utdannelse med tid og penger.
Vise lyst på akkurat denne jobben
«De som skal rekruttere sier at det ofte er veldig tydelig at eldre jobbsøkere ufrivillig har kommet i en situasjon der de må søke jobb. Søknaden viser ikke at seniorer virkelig vil ha den jobben de søker på. Isteden kommer det for tydelig frem at senioren er nødt til å søke en hvilken som helst jobb,» sier Løwen.
Masteren har hun tatt over tre år ved siden av jobb
«Jeg har lært at verden ser litt annerledes ut enn jeg trodde. Jeg trodde det handlet mer om fordommer, mens intervjuobjektene var mer opptatt av oppdatert kompetanse og hvorvidt søkerne har lyst på jobben eller bare må søke på hva-som-helst,» sier Løwen.
Tid for bok
Hvis hun skulle skrevet en ny oppgave, ville hun ha undersøkt nærmere om det intervjuobjektene sier om seniorer, faktisk stemmer. Men, nå er det ferie: «Jeg har ikke fått lest så mye annet enn fag de siste tre årene, så nå skal det en bunke skjønnlitteratur med på ferie,» sier Løwen.