Redaktør Trude Furunes håper boken blir et verktøy for virksomheter som vil skape mer bærekraftige og inkluderende arbeidsplasser for seniorer.
Boklanseringen i Stavanger 22. januar samlet forskere og praktikere som er opptatt av et sunnere og lengre arbeidsliv. I sentrum stod en ny, internasjonal håndbok om arbeidsmiljø, helse og sikkerhet for eldre arbeidstakere.
Boken er redigert av professorene Trude Furunes og Annet de Lange. Den består av 17 kapitler med 28 bidragsytere, og gir teoretiske perspektiver og praktiske verktøy til ledere, HR, verneombud og beslutningstakere. Ambisjonen er å gi en samlet, oppdatert oversikt over hva internasjonal forskning faktisk viser om eldre arbeidstakere og arbeidsmiljø – og hvilke tiltak som virker.
I panelet på lanseringen satt Furunes og de Lange sammen med professor i organisasjonspsykologi Gro Ellen Mathisen og direktør ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, Kari Østerud.
Samtalen dreide seg om hvorfor vi trenger et lengre yrkesliv, hvilke myter som fortsatt styrer beslutninger, og hvordan håndboken kan brukes i praksis.
Har savnet én samlet håndbok
– Vi har savnet én samlet håndbok som kobler arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og alder på en helhetlig måte, sa Furunes under lanseringen.
Hun beskrev et felt der kunnskapen er omfattende, men fragmentert og ofte vanskelig å omsette i praktisk arbeid. Eldre arbeidstakere blir gjerne omtalt enten som en sårbar gruppe eller som en ren ressurs, men virkeligheten er mer sammensatt. Håndboken er derfor bygget opp med et systemperspektiv, fra politikk og EU-nivå til konkrete eksempler fra ulike bransjer og personlige historier.
– Vi ville samle forskning som ofte lever i hver sin silo, og vise hvordan politikk, organisasjon og individ henger sammen når vi snakker om et lengre arbeidsliv, forklarte hun. Forøvrig sitter Furunes også i styret i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.
Et lengre yrkesliv er nødvendig
Østerud trakk opp de store linjene for hvorfor et lengre yrkesliv er nødvendig, både for velferdsstaten og for den enkelte. Norge står foran et historisk skifte der det snart blir flere eldre enn barn og unge, samtidig som velferden skal finansieres.
– Vi lever lenger, og mange har god helse langt opp i 60- og 70-årene. Det er en fantastisk utvikling, men også et regnestykke som må gå opp, sa Østerud.
Hun minnet om at yrkesaktive seniorer både bidrar økonomisk og tilfører virksomhetene sårt tiltrengt kompetanse og kapasitet. Samtidig er hovedutfordringen ofte ikke at virksomheter gjør feil tiltak, men at de lar være å gjøre noe.
– Aldring i arbeidsstyrken er for sjelden et tema i strategier og planer. Vi må få senkarrierer inn i helt ordinær ledelse og HR, ikke som et sideprosjekt, sa hun.
Eldre arbeidstakere må forstås på flere nivåer
Et viktig poeng er at situasjonen for eldre arbeidstakere må forstås på flere nivåer samtidig. På makronivå handler det om demografi, økonomi, lovverk og samfunnsnormer. Mesonivå (virksomhetsnivå) handler det om arbeidsplasser, organisering, ledelse, HR-praksis og arbeidsmiljø. På mikronivå handler det om den enkeltes helse, arbeidsevne, erfaringer, livssituasjon og ønsker. Bokens struktur speiler dette, med egne deler for makro, meso, mikro og fortellinger fra eldre arbeidstakere.
Boken beskriver typiske fysiske og mentale endringer som kan påvirke arbeidsevnen, for eksempel redusert styrke, utholdenhet og kognitiv hastighet, samt økt risiko for muskel- og skjelettplager. Dette gjør tilpasning av arbeidsoppgaver, ergonomi og arbeidstid særlig viktig i fysisk krevende jobber. Begrepet arbeidsevne står sentralt, forstått som hvor godt en person kan utføre jobben sin nå og framover.
Myter, kompetanse og arbeidsmiljø
En rød tråd i diskusjonen på lanseringen var behovet for å utfordre seiglivede myter om eldre arbeidstakere. Forskning viser at alder i seg selv er en dårlig indikator på motivasjon, læringsevne eller prestasjon. Mathisen pekte på at krystallisert intelligens – erfaringsbasert kunnskap og dømmekraft – ofte er på sitt høyeste i 50- og 60-årene.
Furunes understreket at mange seniorer er svært læringsvillige, så lenge de faktisk får mulighet til å delta i kompetanseutvikling.
– Én løsning passer ikke alle. Vi trenger mer skreddersøm og mer dialog om hva som skal til for at folk kan og vil stå lenger i jobb, sa hun.

de Lange påpekte at mye av dagens praksis fortsatt retter seg mot individet, for eksempel kurs i stressmestring eller livsstil.
– Det kan være nyttig, men vi kommer ikke unna at arbeidsmiljø, arbeidstid, organisering og ledelse ofte er det som avgjør om folk orker å stå i jobben, sa hun.
Både i kapittelet og i samtalen løftes derfor frem eksempler på fleksible ordninger, tilrettelegging og deltakende prosesser der ansatte og ledere utvikler tiltak sammen. Forskningen som oppsummeres i boken viser at rene individuelle tiltak ofte gir begrenset og kortvarig effekt, mens organisatoriske og sammensatte grep – bedre arbeidsorganisering, fleksible arbeidstidsordninger, tilrettelegging og målrettet seniorpolitikk – gir mer varige gevinster.
Et verktøy for ledere, HR og HMS
Panelet var enige om at det norske rammeverket for et lengre arbeidsliv i stor grad er godt, med rett til å jobbe til 72 år, krav om tilrettelegging og vekt på arbeidsmiljø. Utfordringen ligger i gjennomføringen og i at ledere og HR faktisk bruker kunnskapen som finnes.
– Denne håndboken er ikke bare for forskere. Den er skrevet for alle som har ansvar for arbeidsmiljø, HR og ledelse, sa Furunes.
Hun pekte på at økt rapportering på sosiale forhold i bærekraftsarbeidet vil gjøre det enda viktigere å kunne dokumentere hvordan virksomheter legger til rette for et lengre, bærekraftig arbeidsliv for eldre arbeidstakere.
