«Å, jeg skal lett fylle dagene,» sier folk når jeg spør om det kan bli kjedelig å være pensjonist. I gode lag snakker man jo gjerne om fremtiden. Med min jobb ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv går samtalene iblant over i hva som skal til for å jobbe lengst mulig.
Finn kronikken i Dagsavisen her.
Jeg føler meg som en festbrems når jeg snakker om gleden ved å jobbe. Det er lissom bare helt ut å si blant oss i femtiårene. Norsk seniorpolitisk barometer bekrefter at det er folk rundt 50 som gleder seg mest til pensjon. Men oppover i 60-årene blir det gjerne til at arbeidstakere utsetter avgangen år for år, likevel.
Nye bekjente forteller meg at de drømmer om å reise, lese bøker, være med barnebarna, male hytta, være i stallen.
Jeg oppmuntrer dem gjerne med at hvis det er ting de har lyst til å gjøre, så er det bare å sette i gang med det samme. Just do it. Det du ikke gjør i dag, kommer du ikke til å gjøre i morgen, heller.
Kortvarig lykke
Er vi heldige, går gjerne praten videre til hva som betyr noe i livet, til en fin samtale om de gode hverdagene, om å ikke utsette sine gleder.
Da kan vi flyte over til det jeg nylig intervjuet bedriftspsykolog Erik Broch om. Hans erfaring som støtte for flinke folk i jobb, er at det gode liv har fire søyler:
Trygghet, engasjement, sosialt liv og aktivitet.
Jobben gir de fleste arbeidstakere et innhold i alle fire, med økonomisk trygghet, engasjerende oppgaver, sosial omgang og meningsfull aktivitet å stå opp til hver dag. Det er fraværet av disse fire som virkelig kan forsure livet til folk som lever i ett eller annet utenforskap.
Mange av Brochs bedriftskunder jobber åtte av 24 timer i døgnet, altså en tredjedel av livet og halvparten av våken tid. Han erfarer at for mange tidligere yrkesaktive blir det veldig stille i livet som pensjonist. Særlig menn, som har latt konemor være aktiv alene på alle andre arenaer enn jobb, får seg en knekk.
Lykkefølelsen «endelig evig ferie» varer for mange ett år-halvannet etter at man er blitt pensjonist. Så blir det stille.
Stille.
Tre råd
Bedriftspsykologen gir tre råd om hvordan arbeidstakere kan forberede seg på livet etterpå:
1. Omfavn virkeligheten.
Ved 50 har du allerede peaket på mange områder (ja, du, også!) Så hvilken helse har du, har du det fint med dine relasjoner, hvor lenge er det realistisk at du kommer til å jobbe, hvor mye penger vil du trenge?
2. Lag en plan
Finn ut hvordan du skal få trygghet, aktivitet, engasjement og sosialt liv når jobben ikke er der. Begynn å gjennomføre i god tid, for eksempel hvis du vil flytte eller skape tradisjoner og vaner med dem du bryr deg mest om i livet.
3. Bruk tid
Tenk deg om, kjenn på hvem du liker å være med, prøv ut det du tror du liker å gjøre. Det haster ikke, ennå. Du har tid. Bruk den.
4. Og til slutt: Sitt ute og nyt livet!
I selskapet blir min nye bekjent og jeg fort enige om å gå litt utendørs med det samme. Når du har en jobb, har du jo noe å prate med fremmedfolk om, også.