Hjernehelsen blir bedre enn middelaldrende frykter

Mange bekymrer seg for kognitiv svikt hos eldre arbeidstakere, men en ny undersøkelse viser at denne frykten kan være ubegrunnet. Blant 2000 yrkesaktive over 50 år svarte 40 % av de yngste at de fryktet kognitive svekkelser i arbeidshverdagen når de ble eldre. Til sammenligning oppga bare 15 % av de over 65 år at de hadde dårligere evne til å lære eller bearbeide informasjon.

Undersøkelsen heter “Opplevde endringer av kognitive egenskaper blant yrkesaktive over 50 år”. Vi presenterer undersøkelsen på vårt forskningsseminar fredag 4. april. Her kommer presentasjoner og debattinnlegg fra NTNU, OsloMet, NAV, FHI, STAMI og Ipsos, samt Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv selv.

Se opptak av sending her

Mer konkret om noen av funnene: (se hele rapporten her)

• 41 prosent av ansatte mellom 50 og 54 år tror at aldersrelaterte endringer i oppmerksomhet, læring og hukommelse kommer til å påvirke deres arbeidsprestasjoner frem mot pensjonsalderen. (Figur 4.16) Mens bare 12 prosent av arbeidstakere over 65 år forteller at de faktisk har opplevd slik redusert kognitiv kapasitet (figur 4.17)
• 30 prosent av arbeidstakere mellom 50 og 54 år tror at deres forståelse, tenkning og problemløsning vil bli negativt påvirket frem mot pensjonsalder. Mot 13 prosent av de ansatte over 65 år tror det samme. (figur 4.18)
• 93 prosent av arbeidstakere mellom 50 og 54 år opplever at de lærer gjennom sitt daglige arbeid. 91 prosent over 65 år sier det samme. Andelen som sier at de fortsatt lærer på jobben øker med utdannelse og lønnsnivå. 

Kari Østerud intervjuet på TV2 Nyheter

Se intervju med Kari Østerud fra kl 08.14 her (innlogging).

Programleder Siren Henschien: Kari Østerud, direktør ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, velkommen. La oss starte med realitetene: Vi ser flere eldre i arbeidslivet, og vi trenger alle på jobb. Bør vi være bekymret for deres evne til å tilpasse seg et arbeidsliv i stadig endring?

Kari Østerud: Nei, basert på denne undersøkelsen ser det ut til at vi ikke trenger å bekymre oss. Vi lever lenger, og det handler ikke bare om fysisk helse – hjernehelse og kognisjon er også bedre enn tidligere. Undersøkelsen viser at de yngste i aldersgruppen 50–54 år er mest bekymret for kognitive svekkelser, men når man passerer 65 år, opplever man at disse bekymringene ikke blir realisert.

Henschien: Kan dette henge sammen med tidligere tiders aldring, der folk ikke hadde samme forutsetninger for å holde seg i form eller oppdatert?

Østerud: Absolutt. Dagens 60-åringer har langt bedre helse enn sekstiåringer hadde for eksempel for 30 år siden. Det er selvfølgelig individuelle forskjeller, men generelt har vi all grunn til optimisme.

Henschien: Men hva med svekket syn eller hørsel som kan påvirke evnen til å ta inn informasjon?

Østerud: Svekket syn og hørsel kan påvirke arbeidsstedet, men det må ikke forveksles med arbeidsevnen. Selv om slike svekkelser forekommer, kan mange eldre opprettholde gode arbeidsprestasjoner ved hjelp av hjelpemidler som briller og høreapparat. Den lange erfaringen eldre bringer inn i arbeidslivet kompenserer ofte for små svekkelser.

Henschien: Så du mener arbeidsgivere bør fokusere mer på å inkludere eldre arbeidstakere?

Østerud: Ja, absolutt. Det er viktig å bruke den kompetansen og erfaringen eldre har. Arbeidsgivere må bli flinkere til å legge til rette for dette – både gjennom teknologiske hjelpemidler og ved å verdsette den lange erfaringen seniorer har.