En av våre lesere testet ut vår lille hjelper, kunstig intelligens-bot’en CoreAI. Den svarer på spørsmål kun med utgangspunkt i innholdet på våre nettsider. Derfor egner den seg godt til å få svar på seniorpolitiske spørsmål.
Leseren spurte vår robot (nede i hjørnet på skjermen din):
«[Virksomheten vår] jobber for tiden med å utvikle en ny veileder for livsfasepolitikk og har særlig fokus på tiltak i seniorpolitikken som faktisk virker. Vi har i den forbindelse fått en bestilling om å utrede seniordager/fridager som et av tiltakene for at eldre arbeidstakere blant annet skal stå lenger i jobb.
Så nå lurer vi på om dere har noe på dette temaet, eller kjenner til forskning på området. Vi vet det er skrevet noen mastergradsoppgaver på området, og opplever at disse konkluderer med at det er en positiv effekt. Det vi ikke kan finne og lese ut i fra disse, er hvor mye lenger de eventuelt står i jobb. Vi opplever heller ikke at disse tar innover seg eventuelle negative konsekvenser dette kan få for resten av tjenesten ved at man får mer bruk av vikarer, mulig dårligere kvalitet på tjenesten til brukere, krav fra vikarer osv.»
Her er svaret leseren fikk av CoreAI:
«Her er en oppsummering av kunnskap og forskning om effekten av seniordager/fridager som tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb:
1. Forskning på effekten av seniordager/fridager
- Forskning viser at seniordager (ekstra fridager for eldre arbeidstakere) kan ha en viss positiv effekt på at ansatte står lenger i jobb, men effekten er begrenset.
- En analyse (Hermansen, 2014) viser at 61- og 62-åringer som tilbys ekstra ferie eller fridager har en lavere sannsynlighet (5 prosent) for å ta ut AFP (avtalefestet pensjon) i de to påfølgende årene, sammenlignet med de som ikke får dette tilbudet.
- Fafos undersøkelser viser at 56 prosent av seniorene mener at den ekstra ferieuken motiverer til å stå lenger i arbeid. Det er en klar forskjell mellom de som har tatt ut ferieuken og de som ikke har gjort det.
2. Begrensninger og utfordringer
- Effekten på faktisk pensjoneringsalder er relativt liten, og tiltaket har ikke vist seg å ha stor betydning for å redusere tidligpensjonering på bred basis.
- Forskningen tar i liten grad for seg eventuelle negative konsekvenser som økt bruk av vikarer, mulige kvalitetsutfordringer for brukere eller krav fra vikarer.
- Det er også påpekt at slike tiltak kan være kostbare og at universelle seniortiltak er på vikende front til fordel for mer behovsbasert livsfasepolitikk.
3. Andre tiltak med større effekt
Forskning tyder på at andre tiltak enn seniordager har større effekt på avgangsalderen, for eksempel:
- Lederopplæring om aldring og arbeid
- Systematiske senkarriereplaner
- Strukturerte medarbeidersamtaler med seniorperspektiv
- Kompetanseplaner for alle uansett alder
- Mentor- og fadderordninger
- Tilretteleggingstiltak
4. Anbefaling
- Seniordager kan ha en viss positiv effekt på motivasjon og kan bidra til at noen står lenger i jobb, men bør sees i sammenheng med andre tiltak og vurderes opp mot kostnader og mulige konsekvenser for [virksomhetens produksjon].
Finn mer hjelp til å utforme seniorpolitikk for din virksomhet i Seniorpolitisk veileder her.
Skal vi komme til dere og hjelpe med å utvikle seniorpolitikk? Les mer om hva vi kan hjelpe med her.
Eller skriv litt om hva dere trenger i skjema her, så tar vi kontakt:
Relaterte artikler
Interessert arbeidsminister 25. nov 2025
Stenseng: «Jobbe lenger handler også om hvordan vi snakker om det»
Interessert dansk statsråd 12. nov 2025
Danmarks eldreminister på besøk om seniorpolitikk i Asker
Kongsberg Defence & Aerospace 13. okt 2025
Viktig å beholde seniorene for å klare veksten
64 år og nyvalgt styreleder fra LO 11. sep 2025
Odd Haldgeir Larsen har mer å gi
Ny master 4. aug 2025