Helse er ofte viktigere enn alder

Når demografer og samfunnsøkonomer sammenligner ulike lands befolkningsstruktur blir det for enkelt å bare telle hvor mange mennesker som er under og over en viss alder, mener professor Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.

Han er mer opptatt av om folk er syke enn hvor gamle de er. Norge er et av landene der langvarig satsning på befolkningens helse fører til friskere eldre. Land med bedre kosthold, helsetjenester, vaksinedekning, likestilling, luftkvalitet og utdannelse får friskere eldre.

Så land med en yngre befolkning trenger ikke egentlig å ha en lavere forsørgerbyrde.

Brøk blir for enkelt

Skirbekk er professor i demografi. Han skriver stadig om at når man sammenligner den såkalte forsørgerbyrden i ulike land, blir det upresist å bare telle antall individer ved ulik alder, og sette tallene over og under en brøkstrek.

«Når man går bort fra en vilkårlig 65-årig aldersgrense for å være «gammel», og heller bruker den alderen man har en gitt sykdomsbyrde for når man er «gammel», gis et mer relevant mål på forsørgerbyrden,» sier Skirbekk.

Sånn sett har flere tiårs investeringer i befolkningens helse gitt friskere eldre i Norge enn i for eksempel Sentral-Asia, Sørøst-Asia, Afrika sør for Sahara og Øst-Europa. Som forsker er han opptatt av at vi fremstiller global aldring og aldring gjennom historien på en korrekt måte. Fremstillingen blir mer korrekt når man ikke bare teller antall individer ved hver alder.

Se hans innlegg i Dagens Næringsliv «Alle land blir eldre, men vil vi aldres godt eller ei?» her.

Nye generasjoner

I arbeidslivet betyr helse og kognitiv funksjon mye – og der presterer nye generasjoner av eldre bedre og kan trolig jobbe lengre. Så ikke bare blir det villedende å sammenligne forsørgerbyrden i ulike land. Det blir også villedende å sammenligne forsørgerbyrden over tid i samme land. Folk lever lenger og er friskere lenger enn før.

Hva har dette å si for arbeidsliv og seniorpolitikk?

«Man har bastant sagt at «65» er gammel i århundrer. Men det er ikke riktig. For de fleste har livsstil mye å si for helsen, med en utfordrende hverdag og å ikke isolere seg. Stater innførte pensjon fordi det var slitsomt å jobbe, mens nå er jobb mer kilde til rutiner, sosial aktivitet, å omgås andre mennesker, og ikke ta for høy risiko. Arbeidslivet kan nå være positivt for folkehelsen,» sier professoren ved Folkehelseinstituttet. Han trekker også frem at høy arbeidsdeltakelse blant kvinner er positivt for forsørgerbyrden.

Helsenivået

«Et bedre helsenivå betyr at man kan jobbe til en høyere alder. Og en en rekke sykdommer inntreffer nå senere enn de gjorde tidligere i Norge – og senere enn de nå gjør i de fleste andre land i verden» sier Skirbekk.

Skirbekk taler derfor for å bruke en helsejustert forsørgerbyrde, der man måler andel av befolkningen med god helse vs andel med dårlig helse, istedenfor å telle befolkningens kronologiske alder.

«Forsørgerbyrde bør erstattes med helsejustert forsørgerbyrde,» sier Skirbekk.

Hver virksomhet må holde på sine folk