En fersk undersøkelse viser at eldre arbeidstakere ønsker kompetansepåfyll, men mange opplever at det ikke er tid til dette i en travel arbeidshverdag.
– Det er ikke sånn at vi blir ferdig utlært, selv om man er akademiker. Alle må fortsette å utvikle seg og lære. For å få det til, må ledere sette kompetanseheving i system. De må planlegge og sette av ressurser til etter- og videreutdanning, sier direktør i Senter for seniorpolitikk Kari Østerud.
Arbeidsgivere må våkne
– Her må arbeidsgivere som er opptatt av de ansattes kompetanse våkne. Gi seniorene mer tid og rom til videreutdanning slik at de holder seg oppdaterte og relevante i arbeidslivet. Norge skal gjennom store omstillinger, og vi skal stå i jobb lenger. Den eldre arbeidsstyrken blir en enda større gruppe som må få mulighet til å utvikle seg i tråd med det arbeidslivet krever, sier leder i Akademikerne Kari Sollien.
Rapporten, som er laget av NIFU på oppdrag fra Akademikerne og Senter for seniorpolitikk, tar for seg kompetanse hos arbeidstakere over 50 år. Respondentene er 1819 medlemmer av Akademikernes foreninger Econa, Tekna, Juristforbundet og Naturviterne.
Mangler plan for kompetanse
Dette er noen av funnene:
To av tre ansatte sier ifølge NIFU-rapporten at deres arbeidsplass mangler planer for kompetanseutvikling, eller at de ikke kjenner til om det finnes slike planer (s. 22 i rapporten). Under 40 prosent av de spurte mener arbeidsgiver tilrettelegger godt for kompetanseheving (s. 27 i rapporten). Det mest brukte kompetansehevingstiltaket er eksterne kurs, men bare 56 prosent av arbeidsplassene tilbyr dette. Bare 19 prosent av arbeidsplassene har en mentorordning. (Se oversikten over opplæringstiltak på side 34 i rapporten).
– Tilbudene til kompetanseheving må bli flere, mer varierte og bedre tilpasset de ansattes arbeidshverdag. Kompetanseutvikling må inkluderes i planer og budsjetter i langt større grad enn i dag, slik at arbeidstakerne kan utvikle kompetansen sin. Det er alle tjent med, sier Sollien.
Rapporten peker på følgende tiltak for å gi seniorene i arbeidslivet kompetanseheving:
Arbeidsgivere:
• Opprette arenaer for erfaringsutveksling
• Formalisering av tid til kompetanseutvikling
• Vurdere muligheter for toveis kompetanseoverføring mellom seniorer og juniorer
• Bedre informasjon om kompetanseutviklingstilbud til akademikere
Arbeidstakere:
• Fortsette å ta initiativ til egen læring og vurdere hva man kan lære av yngre arbeidstakere• Holde seg oppdatert på kompetanseutviklingstiltakMyndighetene:
• Mer fleksible etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset arbeidstakeres hverdag med hensyn til tid, sted og læringsform
Les mer om NHOs innsats for å øke kompetansen hos seniorene her.