«Jeg tror vi blir tatt for gitt, at vi, som har vært her så lenge og alltid har krummet nakken … Det blir en vane, en sovepute for organisasjonen. Det forventes ikke det samme av nye ansatte. De blir på en måte bedre ivaretatt …»
Det sier en av seniorene som Phd-stipendiat Hege Sofie Hesselberg ved Institutt for samfunnsforskning har intervjuet. Les mer om studien her.
Se presentasjonen hennes fra Forskningskonferansen her.
Føle seg inkludert
Hesselberg har intervjuet 26 eldre arbeidstakere i tre store virksomheter i ulike bransjer.
«Formålet med studien var å få innsikt i seniorenes opplevelser. Jeg ønsket å forstå om de følte seg inkludert i arbeidsmiljøet eller om de opplevde at eldre arbeidstakere ble marginalisert,» sier Hesselberg.
Som organisasjonspsykolog er hun spesielt opptatt av å utforske de subtile, mellommenneskelige faktorene som påvirker om folk velger å bli i jobben sin eller føler seg tvunget til å forlate den.
Undervurdert
«Mine funn indikerer at mange seniorer følte seg undervurdert og lite verdsatt på arbeidsplassen. Jeg har vært spesielt interessert i å finne ut hva som gir opphav til disse følelsene av utilstrekkelighet. Det viser seg at seniorene opplever at organisasjonene sender ut en rekke signaler gjennom ulike praksiser på arbeidsplassen som til sammen fører til at de føler seg oversett,» sier Hesselberg.
For eksempel blir seniorene tilbudt sluttpakker under nedbemanningsprosesser, noe mange oppfatter som et signal om at det er akseptabelt å kvitte seg med eldre ansatte.
I tillegg finnes det mer subtile signaler, som hvordan ledere snakker om eldre arbeidstakere sammenlignet med yngre kolleger. Generelt sett opplevde seniorene ofte å bli nedprioritert i organisasjonene sammenlignet med sine yngre kollegaer. Disse funnene indikerer at det oppstår brudd på den såkalte «psykologiske kontrakten» i senkarrieren.
Den psykologiske kontrakten refererer til de uskrevne eller implisitte forventningene som arbeidstakere har til sin organisasjon. Når eldre arbeidstakere opplever å bli ignorert av organisasjonen, bryter dette med deres normale forventninger om anerkjennelse for innsatsen de legger ned. Dette blir spesielt smertefullt og utfordrende når man har viet store deler av yrkeslivet sitt til organisasjonen.
«Arbeidstakere som opplever brudd på den psykologiske kontrakten blir utrygge i jobbsituasjonen, og mange kvier seg for å ta opp ønsker eller behov for tilpasninger med lederen. Dette kan innebære at de ikke får brukt potensialet sitt fullt ut de siste årene, og mange vil gå ut av arbeidslivet en dårlig følelse. Dette er en situasjon der ingen vinner», sier Hesselberg.
Artikkel blir snart publisert i fagtidskrift.