Tale Hellevik, Katharina Herlofson og Axel West Pedersen ved NOVA, OsloMet, er tre av forskerne bak den ferske studien. Den ble nylig publisert i European Journal of Ageing. Studien er basert på data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon, følger over 2000 arbeidstakere i alderen 58–65 år. Studien kobler disse arbeidstakernes egne vurderinger av arbeidsmiljøet med registerdata om faktisk uttreden fra arbeidslivet i løpet av de påfølgende fire årene.
Selvbestemmelse og læringsmuligheter kan være avgjørende
Funnene viser at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø øker sannsynligheten for at eldre arbeidstakere slutter i jobben. For kvinner har kun lav autonomi signifikant betydning. For menn, derimot, er det flere arbeidsmiljøfaktorer som spiller en rolle. Det er høyt jobbpress, lite variasjon i arbeidsoppgaver, manglende anerkjennelse fra ledelsen, få læringsmuligheter og høy arbeidsbelastning (det vil si kombinasjonen av høye jobbkrav og lav selvbestemmelse).
«At det psykososiale arbeidsmiljøet ser ut til å bety langt mindre for kvinners avgangstidspunkt enn menns, kan skyldes at det for kvinner i større grad er andre forhold som påvirker yrkesavgangen og dermed «overstyrer» betydningen av arbeidsmiljø. Eksempler kan være helseutfordringer eller omsorgsforpliktelser som gjør at de må gå av tidlig. Eller det kan være mangel på oppsparte pensjonspoeng som gjør at de må stå lenger i jobb», forklarer Hellevik.
Størst effekt for høyt utdannede
Effekten av arbeidsmiljøet er også avhengig av utdanningsnivå. Mens risikoen for yrkesavgang øker for arbeidstakere med videregående utdanning dersom de opplever lite variasjon i arbeidet og samlet sett har dårlige jobbressurser, og for de med høyere utdanning dersom de har lite autonomi og høy arbeidsbelastning på jobben, fant forskerne ingen sammenheng mellom psykososialt arbeidsmiljø og yrkesavgang for de med bare grunnskoleutdanning.
«Funnene kan tyde på at med høyere utdanning kommer større forventninger om at jobbkrav og kontroll over egen arbeidssituasjon skal stå i forhold til hverandre. Dersom disse forventningene ikke innfris, kan det bli lettere å velge pensjonisttilværelsen. Mens for de med lav utdanning kan det på samme måte som for kvinner være snakk om at psykososiale faktorer har mindre spillerom fordi andre forhold har større betydning,» sier Hellevik.
Skreddersydde tiltak må til
Studien konkluderer med at tiltak for å holde eldre lenger i arbeid bør ta hensyn til både kjønn og utdanning. Det er ikke nødvendigvis sånn at én løsning passer for alle; tiltak må tilpasses ulike grupper for å ha effekt.
«Det faktum at både kvinner og lavt utdannede har en tendens til å forlate arbeidslivet relativt tidlig, uavhengig av hvordan de oppfatter det psykososiale arbeidsmiljøet, kan også bidra til å underbygge en økende bekymring for at dagens pensjonssystem risikerer å forsterke sosiale ulikheter i alderdommen. Pensjonssystemet vektlegger individuelle valg og gir økonomiske insentiver for å stå lenger i jobb, men ikke alle arbeidstakere har mulighet for å benytte seg av disse insentivene,» avslutter Hellevik.
Relaterte artikler
Fast spalte i ViOver60 26. mai 2025
Hvilken rolle har du inntatt i ditt eget yrkesliv?
Oppsummering av 48 nordiske studier 21. mai 2025
Slik kan arbeidsplassen få flere seniorer til å stå lenger i jobb
Nye tall fra NAV 15. mai 2025
Avgangsalderen økte i fjor
Tips til karriereplanlegging for sykepleiere 15. mai 2025
Nina (59): Det var nå eller aldri!
Vårt Land med bred temasak 14. mai 2025