Dagsnytt18 om alderisme i mediene

Se/hør innslaget på Dagsnytt 18 torsdag 29. februar her.

Debatten startet med et innlegg i Aftenposten noen dager før (les innlegget og Aftenpostens svarinnlegg her).

Innlegget handlet om at Senter for seniorpolitikk hadde tipset Aftenposten om at folk over 55 år sliter med å få ny jobb. Svaret fra avisen var at dette ikke var aktuelt for dem, fordi deres målgruppe er lesere mellom 30 og 39 år.

Hva er problemet? spør programlederen.

Historisk samfunnsendring

«Problemet med dette er at i Norge nå så står vi foran et historisk skifte. Vi kommer til å bli flere eldre enn barn og unge. Og ikke minst så vil dette påvirke arbeidslivet. Veksten i arbeidstagere vil skje i gruppen over 55 år. Og da må jeg si at jeg ble egentlig veldig forbauset over svaret fra Aftenposten. For det virker som de kanskje lever i en annen demografisk virkelighet enn alle oss andre.

Det virker som om man tror at det er det motsatte som skjer, at det er en ungdomsbølge som kommer. Det er det altså ikke. Dette er en stor samfunnsendring, og jeg forventer egentlig at Aftenposten, som kanskje landets viktigste avis, også fokuserer på hvilke implikasjoner dette har for arbeids- og samfunnsliv.

Undervurderer trettiåringene

Og jeg synes kanskje at det også er en undervurdering av målgruppen 30 til 39 år. Jeg tror det er veldig mange ledere og tillitsvalgte og arbeidstagere i den aldersgruppen der som også er opptatt av hvordan arbeidslivet blir fremover,» svarer Østerud.

Så hvordan forklarer du at dere begrunnet svaret dere ga med alder? spør programlederen Aftenpostens nyhetsredaktør.

«Jeg vil først si, at jeg pratet med Østerud ute her nå, og denne samtalen viser hvor viktig det er å snakke sammen når det kommer et godt tips. Jeg fikk veldig mye ut av den samtalen.

Så jeg tenker at dette viser, at når vi får den type tips, så skal vi selvfølgelig gjøre en annen vurdering enn å svare med bakgrunn i alder. Akkurat i dette spesifikke eksemplet så kom tipset fra Østerud dessverre til vår lille karriereredaksjon, som jobber veldig spesielt med karriere innenfor akkurat et visst alderssegment. Men det er ikke det samme som at Aftenpostens nyhetsjournalistikk har en målgruppe på 30 til 39, som var det svaret du fikk.

Beklager

Så det var en feil, det har vi beklaget. Det skulle ikke vært svart på den måten. Og uansett, så skal aldri tips vurderes ut fra at vi bare har en bestemt alder vi skriver for og at vi bare skriver for de. For det gjør vi ikke,» svarer redaktøren.

Hvor utbredt utbredt mener du aldersdiskriminering i media er? spør programlederen.

Medieanalyse

«Det er ganske utbredt. Dette var kanskje en uheldig formulering fra Aftenpostens side. Jeg tror at dette er en utfordring som gjelder for hele mediebransjen. Vi har fått en medieforsker ved Høyskolen Kristiania til å analysere hvordan norsk media, altså både aviser og NRK for den saks skyld, skriver om dette.

Det vi har funnet, er at antall saker som tar opp dette er sterkt fallende. Hvis vi sammenligner med for 10 år siden, så er det nå bare 25 prosent av antall saker. Jeg mener det er aldersangsten som rir media som gjør at dette temaet overses og ignoreres, og det gir jo utfordringer knyttet til den redaksjonelle linjen.

Personalpolitikk i mediene

Og det påvirker også personalpolitikken og hva man tenker rundt egne medarbeidere, også i media. Jeg mener at media har en jobb å gjøre når det gjelder sine egne holdninger og verdier knyttet til det å være en eldre arbeidstaker,» sier Østerud.

Alle aldre leser

Redaktøren svarer at hun bare kan svare for Aftenpostens del:

«Vi lager jo veldig mye innhold nå som blir godt lest, og av folk helt fra 20 år og opp til 55 og 70 opp til 80 år. Og det innholdet finner jo folk åpenbart relevant, fordi vi vet at det er veldig mange som leser det.

Men det er jo sånn at vi må øve på å lage innhold som blir lest av yngre, også fordi det er så viktig at den journalistikken vi lager også treffer yngre og neste generasjon. Den må treffe tyveåringer og tredveåringer fordi journalistikk er utrolig viktig. Og vi vil ikke at den skal forsvinne med den gruppa som er de aller mest trofaste leserne vi har nå, og som er fra 40 år og oppover.»

Men er folk i trettiåra bare opptatt av seg selv? spør programlederen.

«Nei, jeg opplever at de er veldig interessert i hvordan arbeidslivet ser ut. Det som er utfordringen vår nå er jo at vi lager veldig mye innhold for en god del folk, og så må vi også jobbe med de som er yngre. De er interessert i mye av det samme innholdet, men det er ikke alt de er interessert i. Så vi må jobbe ekstra hardt for å nå dem,» sier redaktøren.

Østerud kommenterer:

«Jeg tror at hvis media tror at man bare leser om det som handler om folk på ens egen alder, så tror jeg det er en undervurdering av de som er 30, 40, 50 eller 60. Og hvis du ser i aldersgruppen 40 til 66 år, så er det to millioner mennesker.

Så er jeg veldig glad for det du sier om at vi over 40 fortsatt er i Aftenpostens målgruppe. For jeg lurte egentlig på om dere hadde slått opp med meg, fordi jeg var blitt for gammel. Så jeg er selvfølgelig veldig glad for at du sier at, nei, sånn er det ikke. Jeg er en ivrig leser av Aftenposten, og det kommer jeg til å fortsette å være. Men jeg gleder meg til å se at det du sier nå, også vil vise seg i den redaksjonelle linjen. For der har dere litt å gå på,» sier Østerud.

Hvilke saker har dere hatt om eldre arbeidstakere i det siste? spør programlederen redaktøren.

«Vi skriver jo veldig mye om blant annet statsledere som er godt over 55, for eksempel Donald Trump. Det handler jo om at vi må også få de som er yngre til å være interessert i amerikansk politikk. Det må vi jobbe ganske mye med. Hvis man går igjennom alle eksemplene og personer som figurerer i Aftenposten, så er det ganske mange eldre,» svarer redaktøren.

Bilder og illustrasjoner

Østerud, du trekker også fram hvordan saker om eldre illustreres. Hva er det du reagerer på der? spør programlederen.

Jeg har jo sett, når Aftenposten en sjelden gang skriver om dette tema, så har de avistegnere som lager illustrasjoner. De er av en karakter som jeg rett og slett blir litt sjokkert av. Dere hadde blant annet en kommentar på søndag, hvor det var en av Aftenpostens egne medarbeidere som skrev om eldre arbeidstakere, altså sånne som meg og yngre. Og det var illustrert med en veldig gammel dame i rullestol. Veldig sånn aldersstegen, syk, svekket og hjelpetrengende. Det har jeg sett at dere har brukt flere ganger, så hvis bildet hos de som er på desken i Aftenposten er at når de ser uttrykket «eldre arbeidstakere», så tenker de på en veldig gammel dame i rullestol, så tror jeg det forklarer noe av årsaken til at disse sakene går under radaren.

Er illustrasjonene med på å underbygge fordommene mot eldre arbeidstakere? spør programlederen redaktøren:

«Akkurat tegninger er selvfølgelig helt frie og styres heller ikke av meg. Men jeg synes at det du sier om hva slags bilde vi bruker og hvordan vi tar bilder generelt selvfølgelig er kjempeviktig.

Jeg er bare glad for å få innspill på det, og innspill til neste gang du ser noe i Aftenposten som du ikke liker, så er det fint at tar kontakt og sier fra om det.

Så når kommer saken i Aftenposten om folk på 55 pluss som sliter med å få jobb?

«Jeg kommenterer ikke upublisert materiale,» smiler redaktøren.

«Ja, og det er jo gamle nyheter. Men det kommer masse nytt til neste uke som vi skal tipse Aftenposten om,» smiler Østerud.

Se også innslag på Kveldsnytt 7. april her.