“Samtaler om viktigheten av å få flere til å stå lenger i jobb starter gjerne med alderssammensetningen i befolkningen,” sier statssekretær Maria Schumacher Walberg. Hun hadde kun med seg en foil (under) da hun 14. mars åpnet Senter for seniorpolitikks forskningsseminar Veier ut av arbeidslivet (se program og film her).
Statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) er utdannet samfunnsøkonom og har det siste tiåret jobbet med arbeidsmarkedsspørsmål i LO og for Arbeiderpartiet.
Vi blir flere eldre
Grafen viser utviklingen i andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (20-66 år). “Andelen gikk jevnt opp til omtrent 2014. Det som gjemmer seg bak grafen er at antallet i yrkesaktiv alder vil gå ned fra 2030 for første gang i moderne historie,” sier Walberg.
Høyreaksen er andel av befolkningen over 80 år. Det har vært en ganske jevn utvikling frem til nå, så forventes andelen å gå kraftig opp i årene fremover.
“Fremover må vi ta bedre vare på de ressursene vi har. Eldre arbeidstakere er en ressurs vi absolutt ikke skal sløse med,” sier statssekretæren.
Tre måter å få flere arbeidsfolk på
Denne statistikken ble også brukt ved fremleggelsen av Helsekommisjonens rapport tidligere i år. Walberg understreker at det også er et stort behov for arbeidskraft i bygg og anlegg, industrien, kraftsektoren og til det grønne skiftet.
“Vi har en lang periode bak oss der yrkesdeltakelsen har økt blant kvinner, og vi har hatt høy arbeidsinnvandring. Men fremover vil de bidragene bli mindre. Særlig fordi at denne grafen er det mange land som har, så vi kan ikke basere oss på arbeidsinnvandring,” sier Walberg.
Hun trekker frem et tredelt svar på dette:
- Hjelpe flere inn i arbeidslivet, eks folk med redusert arbeidsevne
- Bidra til at flere jobber heltid
- Hvordan tilrettelegge for at flere står lenger i jobb
“Det vil bety mye om pensjoneringsalderen stiger. Som tidligere rapporter fra Senter for seniorpolitikk viser, vil det bety svært mye hvis alle ansatte jobber ett år til,” sier statssekretæren.
Tre måter å holder seniorene i jobb på
Det tredje svaret på mangelen på arbeidskraft er altså å få flere eldre arbeidstakere til å jobbe lenger. “Her har både arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter en rolle,” sier statssekretæren. Hun trekker frem tre viktige grep:
- Økonomiske incentiver. “Dette er det gjort mye på de siste årene, eks pensjonssystemet fra 2011, med mulighet til å kombinere arbeid og pensjon. Pensjonsutvalgets forslag er nå til behandling i regjeringen, for eksempel å øke nedre aldersgrense fra 62 år,” sier statssekretæren.
- Opplæring og utvikling av kompetanse. “Seniorpolitikk må settes på dagsorden som en sentral del av personalpolitikken. Norsk seniorpolitisk barometer viser at seniorene får færre muligheter og opplæring. Så vi må legge til rette for utvikling av kompetansen,” sier Walberg, og understreker at heltidsstillinger er viktig også for kompetanseutvikling.
- Arbeidsmiljø, motivasjon, normer og holdninger. “Senter for seniorpolitikk er opptatt av dette, og det er viktig. Effekten av pensjonsreformen kom før reformen, også blant seniorer som var litt yngre. Det er sannsynlig at det henger sammen med en økt forståelse av seniorer som en ressurs,” sier statssekretæren. Hun er også opptatt av at det er vktig å unngå skader, og ha en god organisering av jobben.
Hilsen til SSP
Senter for seniorpolitikk er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Statsråd Marte Mjøs Persen var på besøk i februar.
“Senter for seniorpolitikks evne til å utvikle og presentere prosjekter er viktig for å løfte utfordringer og få nødvendige oppmerksomhet om eldre arbeidstakere med faktabasert og relevant kunnskap,” sier Schumacher.