Det viser en ny innsamling av data og analyse fra Frisch-senteret som heter «Sykepengemottak blant eldre arbeidstakere i Norge 1993–2019«. Forskerne Asbjørn Goul Andersen og Øystein M. Hernæs har sammenlignet den samme aldersgruppen over lang tid. Rapporten er publisert i fagtidskriftet Søkelys på arbeidslivet.
De mange grafene i rapporten tar for seg antall månedsverk arbeidstakere i snitt er borte fra jobb i året. De justerer for deltid, ved at hvis en som jobber 50 prosent er sykmeldt i to måneder, regnes det som en måned.
Forskerne har sett på utdannelse, yrker og kjønn. De vurderer også utviklingen i pensjonssystemet gjennom disse tiårene.
Forskerne trekker sammen hva de har funnet slik:
Jobber mer, er mindre syke
«Nedgangen har vært størst for eldre aldersgrupper og særlig stor blant 60–66-åringene, som samtidig har hatt en markant økning i sysselsetting.
Det har også vært en stor nedgang i mottak av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd blant 60–66-åringer i samme periode, så den store nedgangen i sykepengemottaket per sysselsatt blant de eldste forklares ikke av at flere av de sykeste i denne gruppen mottar andre helserelaterte ytelser i stedet.
Selv om endrede regler for tidlig uttak av pensjon har hatt stor betydning for yrkesaktiviteten til dem i 60-årene i perioden, ser dette ikke ut til å ha påvirket sykepengemottaket blant yrkesaktive i særlig grad.
Økt utdanningsnivå, endret yrkessammensetning og bedret helse målt ved forventet gjenstående levetid kan forklare noe av nedgangen i sykepengemottaket. Men selv når vi justerer for alle disse faktorene, gjenstår en betydelig nedgang i sykepengemottaket fra 2003 til 2019, særlig blant eldre aldersgrupper.»
