Seniorpolitikk ved Oslo Universitetssykehus

Erfaring redder liv

En god dose takknemlighet, mer fleksibilitet og livsløpstenkning. Det er oppskriften på å få flere eldre til å stå lengre i arbeid i helsesektoren, mener avdelingsleder Kjersti Langmoen.

Av Berit Solli, 30. juli 2025

Langmoen og Vestre

Kjersti Langmoen ved Oslo universitetssykehus sammen med helseminister Jan Christian Vestre.

Kjersti Langmoen leder en krevende avdeling på Oslo universitetssykehus: Kirurgisk avdeling for barn. Det er stor mangel på spesialsykepleiere til barn og kirurgiske barn krever spesialisert kompetanse og ikke minst erfaring. Hun har ansvar for rundt 300 ansatte og et fagmiljø med høyt tempo, akutte og kritiske situasjoner og kompliserte pasientforløp med de mest sårbare pasientene våre: Barn og unge mellom 0 og 18 år.

Hun mener eldre ansatte ikke bare er viktige for dagens drift – men avgjørende for å møte de store utfordringene som norsk helsevesen står overfor i årene som kommer.

– Eldre ansatte hos oss har en ro, et overblikk og en trygghet som ingen lærebok eller mastergrad kan gi. Det forhindrer komplikasjoner, redder liv og skaper gode pasientopplevelser hver eneste dag.

Evnen til å beholde

Befolkningen blir eldre og lever lengre. Det fødes færre nye samfunnsborgere og færre har søkt seg til helsefagutdanninger. Pasientene har stadig mer egenkunnskap og forventninger til helsevesenet. Hva gjør man når man ikke har nok hender til alt dette? 

Langmoen er tydelig på at kampen for å sikre nok kompetanse i helsesektoren, avgjøres av ledernes evne til å beholde sine medarbeidere – over tid. 

– Man kan ikke bare rope på nye folk, forteller hun, og legger til: – Vi må i tillegg gjøre det vi kan for å holde på de vi allerede har. De er ryggraden i driften vår.

Livsløp og seniortiltak fra start

Langmoen mener vi må slutte å tenke på seniorpolitikk som noe man starter med ved fylte 62. Man må se hele livsløpet til hver enkelt ansatt – og møte ulike faser med forståelse og fleksibilitet, påpeker hun.

– Turnus krasjer med livet. Det gjelder både når du er 30 og har små barn, og når du er 60 og kroppen begynner å si fra. Derfor må vi skape fleksibilitet over tid – ikke bare som et tiltak for de som er eldst i virksomheten.

I praksis kan det bety å gi ansatte kortere vakter, mer forutsigbarhet og mulighet for dialog om justeringer.

– Opplevelsen av kontroll over egen hverdag er avgjørende. Det gjør folk tryggere, mer robuste og langt mer villige til å bli.

Trygge seniorer

Langmoen snakker med stor respekt om de eldre medarbeiderne ved avdelingen. Ikke bare om kunnskapen de bærer, men hvordan de møter og håndterer stressende og akutte situasjoner.

– Eldre sykepleiere har ofte en helt spesiell evne til å beholde roen. Når et barn blir akutt dårlig, er det ofte de som ser hva som må gjøres først, før noen rekker å si noe som helst. Jeg tror det er reflekser man får etter et langt yrkesliv og erfaring. 

Likevel erkjenner hun at arbeidshverdagen kan være tøff, og at det ikke nytter å forvente at seniorene skal holde samme tempo og belastning som da de var 30.

– En 12,5-timers helgevakt, tredelte turnuser og 100 % stilling er mye for de fleste og kanskje spesielt for seniorene. Så da bør man heller spørre: Hvordan kan vi justere oss slik at du orker å bli? Aller helst: Slik at du har lyst til å bli. Det er også viktig å ha kontinuerlige muligheter for faglig fordypning og refleksjon. 

Takk. Og så et spørsmål.

Langmoen har to budskap til ledere som ønsker å beholde sine ansatte enda lenger i sin virksomhet.

– Takk for at du fortsatt er her, og for den jobben du gjør. Det tar jeg meg i å si oftere og oftere. Det koster ingenting å si det, sammenlignet med hvor mye det kan bety for mottakeren.

Langmoen mener også man må åpne dørene tidlig for tilbakemeldinger fra sine ansatte:

– Vi må tørre å spørre: Hva skal til for at du vil være her litt til? Hva trenger du? For vi har ikke råd til å miste deg. Hver gang vi gjør den lille innsatsen, er vi ett steg nærmere å unngå å miste livsviktig erfaring. Erfaring som det kan ta år å bygge opp igjen – ikke minst i et samfunn med stadig færre yngre til å erstatte generasjonene før. 

Her finner du flere eksempler!

Fakta

Oslo universitetssykehus driver med avansert pasientbehandling, forskning, utprøvende behandling, undervisning og innovasjon på et høyt internasjonalt nivå. Sykehuset er landets og et av Skandinavias største, og årlig gjennomføres over 1,2 millioner pasientbehandlinger.

Sykehuset har nasjonale oppgaver innen spesialisert medisin, i tillegg til tjenesteansvar for Helseregion Sør-Øst og område- og lokalsykehusfunskjoner for sykehusområde Oslo.