Forskere ved Universitetet i Helsinki har publisert en ny undersøkelse i Scandinavian Journal of Public Health. Studien oppsummerer resultater fra både randomiserte kontrollerte studier og store registerbaserte undersøkelser av middelaldrende og eldre arbeidstakere.
Målet er å finne ut hvilke tiltak som forbedrer arbeidsevnen og reduserer risikoen for tidlig avgang fra arbeidslivet. Forskerne fokuserer på helsen til de ansatte og på pensjonssystemet. De ser altså ikke på ledelse eller hvordan de ansatte har det på jobb, som er det vi (Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv) er mest opptatt av.
Forskerne har gått gjennom et stort antall publiserte studier som måler arbeidsevne, produktivitet eller faktisk avgang fra arbeidslivet. Resultatet er en samlet kunnskapsoppsummering og meta-analyse. Den tallfester effekten av helsefremmende tiltak og endringer i regler for pensjon og dagpenger.
Trening og kognitiv terapi gir moderat løft i arbeidsevne
Et funn er at fysisk aktivitet gir en målbar, om enn moderat, forbedring i arbeidsevnen. Trening som kombinerer kondisjon og styrke gir en liten, men statistisk signifikant, forbedring på standardiserte mål for arbeidsevne.
Forskerne finner at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan gi mindre produktivitetstap for arbeidstakere med kroniske sykdommer. CBT er et strukturert behandlingsopplegg hvor man jobber med tanker, følelser og atferd knyttet til det å være syk og samtidig i arbeid. I studiene som er inkludert ser man at deltakerne i større grad klarer å opprettholde arbeidstiden sin og fungere mer stabilt i stillingen. Forskerne mener at effekten er lovende, men at dokumentasjonen fortsatt er for begrenset til å kunne regne på det.
Forskerne understreker at effekten av både trening og terapi er moderat. Slike tiltak vil altså ikke være nok.
Pensjonsreformer forlenger yrkeslivet – men øker også uførhet og utenforskap
Et annet funn er at studien tallfester effekten av politiske reformer på pensjons- og dagpengeområdet. Når pensjonsalderen heves, finner forskerne at flere jobber lenger.
Samtidig viser analysen at denne typen innstramminger har tydelige bivirkninger. Flere ender på uføretrygd, flere blir arbeidsledige, og flere blir såkalt økonomisk inaktive. Det betyr at reformene ikke bare flytter folk fra «pensjon» til «arbeid», men også fra arbeid til ulike former for utenforskap.
Forskerne konkluderer derfor med at å heve pensjonsalderen må kombineres med å styrke arbeidsevnen og tilrettelegge arbeidet.
Finn selv artikkelen «Interventions to improve work ability and reduce early exit from the
labor market. A systematic review and meta-analysis among midlife
and older workers».
Skal vi komme til dere? Ta kontakt her!
Denne artikkelen er skrevet med støtte i KI-verktøyet Perplexity.
Fakta
Gikk gjennom 17 505 studier – 41 studier med høy kvalitet ble inkludert i analysen.
Trening gir en liten, men målbar forbedring i arbeidsevnen til arbeidstakere over 40 år.
Kognitiv atferdsterapi for personer med kronisk sykdom reduserer produktivitetstap og styrker muligheten til å fungere i jobb.
Hevet pensjonsalder får flere til å stå lenger i arbeid, men øker samtidig uføretrygd, arbeidsledighet og økonomisk inaktivitet.
Konklusjonen er at politiske reformer må kombineres med tiltak som styrker arbeidsevnen, hvis målet er å forlenge yrkeslivet uten å øke utenforskapet.
Relaterte artikler
Dagbladet om sluttpakker 12. mai 2026
Tenk deg nøye om hvis du får tilbud om sluttpakke og gavepensjon
Ny bok om generasjoner på jobb 11. mai 2026
Skillet går på om du er født før eller etter 1980
Kampsaker for seniorene 30. apr 2026
Fire fagforeningsledere om seniorpolitikk til 1. mai
Ny debattbok 22. apr 2026
Hvorfor jobber de ikke?
Nestleder i Unio 16. apr 2026