«Akademikere jobber lenge og har mye å bidra med. Så vi jobber med holdninger, å anerkjenne erfaring, utvikle kompetanse og utvide velferdsgoder som sykelønn også til dem over 67 år,» sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun representerer omtrent 300.000 medlemmer med minst mastergrad, for eksempel leger, lektorer og teknologer. Randeberg er også professor ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU i Trondheim. Så hun kjenner godt til hvor viktig det er å kunne jobbe fleksibelt. Og egen karriere ble tråkket i gang ved hjelp fra erfarne kollegaer.
Randeberg er den fjerde fagforeningslederen i lengrearbeidsliv.no intervjuer nå. Les intervjuer med leder av Fagforbundet i LO her, YS-lederen her og Unio-lederen her.
Verdifull seniorkorridor
«Da jeg kom inn på NTNU som stipendiat, ble jeg plassert i seniorkorridoren med de godt voksne professorene. For en gjeng med mentorer jeg fikk! Det var folk som ikke hadde noe å tape, og som ville hjelpe en ung stipendiat. Det var utrolig verdifullt. Jeg skulle ønske mange flere snakket høyt om den typen opplevelse. Jeg hadde ikke vært professor i dag uten veiledningen fra gjengen på gangen. De var en ressurs faglig, hadde vært med på mye og levd et liv. Det gjorde dem til gode mentorer,» sier Randeberg.
Ingen aldersgrenser
En kjernesak for Akademikerne har vært at aldersgrenser ikke trengs.
«Vi har mange medlemmer som har vært oppgitt og fortvila over at de måtte slutte,» sier Randeberg.
Så Akademikerne ønsker egentlig aldersgrensene bort.
«Når vi sier det, blir vi møtt med at «hva om folk får helseproblemer og kognitive problemer, da blir det vanskelig». Men da svarer vi at det er et lederansvar å følge opp alle ansatte. Øvre aldersgrenser betyr at når noen få får utfordringer, får veldig mange ikke bidra. Vi mener at det heller handler om å skolere ledere i å håndtere situasjonen. Og det må også de ansatte være trygge på at ledere gjør.
Kompetanseheving
Akademikerne har medlemsundersøkelser som viser at medlemmer over 60 tar mindre kompetanseheving enn yngre: Arbeidsgivere foreslår ikke kompetanseheving til eldre arbeidstakere i samme grad som til yngre, eldre opplever også flere hindringer enn yngre og ledere er mer opptatt av å motivere yngre enn eldre til kompetanseutvikling.
«Vi vet at ansatte over 60 prioriteres i mindre grad når det blir bestemt hvem som skal få kompetanseheving. Og vi ser at ledere som skal ansette rynker på nesen av eldre søkere. Vi er opptatt av at når vi trenger kompetanse, og det finnes mange oppegående akademikere, må de få lov både til å lære og å jobbe,» sier Randeberg.
Akademikerne har også jobbet systematisk med stillingsvern og avtaler, samt velferdsgoder.
«Vi har kjempet for rett til sykepenger også etter du har passert 67 år,» sier Randeberg.
Psykososialt er særlig viktig for kunnskapsarbeidere
Randeberg mener også at endringene i Arbeidsmiljøloven som tydeliggjør kravene til psykososialt arbeidsmiljø er særlig aktuelt og viktig for akademikere.
«Hos høyt utdannede er hodet den viktigste innsatsfaktoren. Så hvis det psykososiale ikke er bra, går det særlig utover akademikere. Hvis du ikke har det bra på jobb, hvorfor skal du fortsette da?» spør hun.
Så hvordan jobber Akademikerne med alt dette?
Vil bidra gjennom IA
Lederen for Akademikerne trekker frem det lokale partssamarbeidet, tariffarbeidet, og gode tiltak på den enkelte arbeidsplass for å få folk til å jobbe lengst mulig på hvert sted. Hun trekker frem flere samarbeidsprosjekter, for eksempel i kommunal sektor.
Også er hun glad for et fruktbart samarbeid med Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, der Akademikerne er representert i styret.
Foreningen har også et panel to-tre ganger i året der de spør medlemmene om hva som er viktig for dem, også for å kunne jobbe lenge.
«Jeg tror også på den nyeste avtalen om inkluderende arbeidsliv. Der står det klart at organisasjonene skal bidra til at seniorene jobber lenger. Jeg er veldig opptatt av oppfølging av IA-avtalen,» sier Randeberg.
Hun fremhever at seniorpolitikk er en del av alt foreningen jobber med.
«Både Akademikerne og våre medlemsorganisasjoner jobber med seniorpolitikk bredt. Det er en integrert del av det vi driver med innen tariff, velferd og kompetanse. Seniorpolitikk er systematisk integrert i arbeidet, fordi vi ser at medlemmene er friske og ønsker å beholde de faglige nettverkene og å bruke hodet sitt lengst mulig,» sier hun.
For å få det til, vil hun understreke lederansvaret, lederkompetanse på psykososialt arbeidsmiljø, kompetanseheving, tilrettelegging og anerkjennelse.
«Som akademiker trenger du en leder som skjønner hvilken ressurs virksomheten har i sine seniorer,» sier Randeberg.
Fakta
Akademikerne er en arbeidstakerorganisasjon for personer med utdannelse på masternivå eller tilsvarende.
De ble stiftet i 1997 og representerer nærmere 300 000 medlemmer i 13 medlemsforeninger, som for eksempel Tekna, Econa og Samfunnsviterne.
Relaterte artikler
Frokostmøte 9. apr 2026
Mobilisere skjulte ressurser?
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud 27. mar 2026
Det er godt å lære og å jobbe
Den psykologiske kontrakten 16. mar 2026
«Er jeg fortsatt ønsket?»
Visste du at? 16. mar 2026
Ledere er uenige i påstanden om at eldre arbeidstakere ikke er produktive nok
NRK Møre og Romsdal 12. mar 2026