Direktør Kari Østerud skriver fast om eldre arbeidstakere for et av Norges største ukeblad, ViOver60
Likevel viser tall fra NAV at over halvparten av 65-åringene har gitt seg som yrkesaktive.
Det er grunn til å tro at noen pensjonerer seg tidligere enn de egentlig kunne ha tenkt seg. Dermed mister arbeidslivet kompetanse og arbeidskraft som vi kunne hatt god nytte av. Og jeg er også blant dem som mener at hvis man har det bra på jobb, så er det godt for helsa og «alt» å fortsette å bidra og være med.
Jeg er helt sikker på at noen eldre sitter med følelsen av å ha blitt «tvangspensjonert». Årsakene til at folk gir seg litt for tidlig er mange. Erfaringen fra oss i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv er at årsakene kommer i fire grupper:
Fire årsaker til tvangspensjon
Vi ser for det første at seniorene kan være ekstra utsatt ved omstilling og nedbemanning. Oppsigelser er gjerne siste utvei når virksomheter må omstille. Løsningen for mange virksomheter blir å ty til «naturlig avgang». Det er imidlertid ikke gitt at avgangen er så naturlig. I mange tilfeller er det i realiteten et pent synonym for å fase seniorene ut av arbeidslivet for godt. Ikke sjelden hører vi bedriftsledere si at en del av våre ansatte er rundt 62 år, og at de håper noe av nedbemanningen kan skje ved «naturlig avgang».
Når øvre aldersgrensen i arbeidslivet nå blir 72 år for alle, må vi spørre oss om pensjonering ved fylte 62 år egentlig er så veldig naturlig. For mange er dette flere år for tidlig, og man blir «tvangspensjonert». Jeg mener at virksomhetene er bedre tjent med å la kompetanse stå i sentrum, og ikke alder. Og, der vet vi at mange i aldersgruppen 62+ har mye å bidra med.
For det andre kan man føle seg «tvangspensjonert» på mer subtile måter. Forskning viser at manglende dialog med leder om overgangen mellom arbeid og pensjon kan fremskynde beslutningen om å pensjonere seg.
For det tredje er det et problem at leder og ansatt sjelden legger en plan for siste fase i arbeidslivet. Det skaper usikkerhet. Senioren går rundt og lurer på om sjefen egentlig vil at hen skal slutte? Det kan hende at det er feil, men når det ikke snakkes om, skaper det usikkerhet. Vi trenger at flere ledere tydeligere anerkjenner at seniorene har kompetanse og ressurser som virksomheten trenger og kan ha stor glede av. Og at lederen tør å si det!
For det fjerde blir noen seniorer «tvangspensjonert» på grunn av en øvre aldersgrense. Øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven er 72 år, men egne regler for statsansatte, bedriftsinterne eller tariffestede aldersgrenser på 70 år har likevel vært hovedregelen for mange.
Aldersgrensen øker til 72
Stortinget har nå vedtatt at øvre aldergrense heretter skal være 72 år for alle. Det betyr at det har blitt enklere for de ivrigste å fortsette litt til.
Heldigvis er altså kjennetegn ved de eldste arbeidstakerne at de er svært engasjerte, har høy arbeidslyst og fortsatt har mye å bidra med.