«Vi har stor trafikk, og de som har jobb med pensjon i KLP har begynt å bruke nettløsningen til å søke om pensjon. De er på oss, og setter enormt høye krav. Vi slipper ikke unna med noe. Så vi må sette oss frem på setet når vi skal gjøre noe,» smiler produkteier for selvbetjeningsløsninger i Kommunal landspensjonskasse (KLP) Tormod Vassel.
Stor pågang nå
Grunnen til pågangen er et nytt sett regelverk for pensjon for ansatte i offentlig sektor født fra og med 1963. Personer født i 1963 kan starte uttak av pensjon i 2025, de utgjør omtrent 10.000 av KLPs ansattmedlemmer. I tillegg kommer de som har pensjonsopptjening fra tidligere jobber med pensjon i KLP. De nye reglene betyr at det alltid vil lønne seg å jobbe. Hvor mye det lønner seg, kan du som har pensjonsordning i KLP nå sjekke selv. Det kan du gjøre ved å logge deg inn på pensjonskalkulatoren på deres nettsider.
«For yngre årskull, altså de født i 1963 og senere, vil pensjonen bestå av én del opptjent før 2020 og én annen del opptjent fra 2020. Disse beregnes på ulike måter. I tillegg får de en helt ny AFP-ordning. Samlet alderspensjon for yngre årskull vil derfor bestå av flere elementer enn før. Derfor trengte vi et nytt verktøy for å beregne hva pensjonen vil bli sammenlagt,» sier Vassel.
I tillegg er det blitt større valgfrihet og fleksibilitet når det gjelder når pensjonen skal tas ut. Vassel understreker hvor viktig det er for folk å få gode anslag på hva pensjonen vil utgjøre på ulike uttakstidspunkt. Slik kan de med pensjon i KLP få vite konsekvensene av valgene sine, for eksempel hvis man jobber deltid eller vil ta ut pensjon mens man fortsetter å jobbe. Den nye kalkulatoren vil være til nytte både for de som bare vil ha et raskt svar, og de som vil se alle valgmuligheter og hvordan pensjonen er bygget opp.
Test ulike aldre
Får dere frem hvor mye det lønner seg for pensjonen å jobbe lengst mulig?
«Ja, du kan forsøke deg med forskjellige aldre for når du tar ut pensjon fra, og for når du vil slutte å jobbe eller trappe ned,» sier Vassel.
All inntekt gjennom yrkeslivet vil telle for pensjon. Så det vil alltid lønne seg å jobbe mer og lenger gjennom hele yrkeslivet. Kalkulatorene vil vise at du vil få betraktelig mer pensjon for hvert år du jobber etter 62.
«Du må ikke høre på hva som gjelder for andre årskull eller tidligere generasjoner,» advarer Vassel.
For det er ikke nødvendigvis slik lenger at du automatisk går direkte fra jobb og over til å bli pensjonist. Vi går fra å gå av med pensjon til å begynne å ta ut pensjon. Beslutningen om å ta ut pensjonspenger er løsrevet fra beslutningen om å slutte å gå på jobb. Du kan la de to gå butt i butt, eller du kan ta ut all eller deler av pensjonen mens du fremdeles jobber helt eller delvis. Alle valgmulighetene gjør det mye mer fleksibelt, men også litt mer komplekst. Derfor er det viktig med gode verktøy, slik som pensjonskalkulatorer, for den enkelte for å få oversikt.
67 år er startinnstillingen
KLP har valgt å sette 67 år som standard avgangsalder i kalkulatoren. De kunne satt den høyere. Grunnen til at kalkulatorens automatiske alder for å slutte å jobbe er satt lavere enn for eksempel 70 år, er at folk som bare sveiper raskt innom, kan få feilaktig inntrykk av at de får en veldig god pensjon, uten å få med seg alle forutsetningene.
Så førsteinntrykket for den som ikke går inn og endrer og sjekker flere år og stillingsprosenter, men bare kikker på det første resultatet i kalkulatoren, vil kunne bli veldig feil hvis kalkulatoren automatisk velger en avgangsalder som ligger i utkanten av det normale, forklarer Vassel.
I dag er de fleste forsvunnet ut av arbeidslivet lenge før fylte 70 år. Men eldre årskull har ofte fått lite igjen pensjonsmessig av å jobbe lenge. Dette endrer seg veldig med de nye pensjonsreglene og det vil lønne seg mye mer enn før å jobbe utover 62-63 år.
Ny infrastruktur
Pensjonsselskaper i både offentlig og privat sektor utvikler stadig sin ikt-infrastruktur. Et mål er at du med pensjonsrettigheter kan få se avtalene og utbetalingene dine i sammenheng på samme sted. KLP er en av tilbyderne av pensjon for ansatte i offentlig sektor. Statens pensjonskasse er en annen.
I privat sektor har de store forsikringsselskapene gått sammen om at du kan se hva du får i pensjon i Norsk pensjon. (Les om kalkulatoren som norskpensjon.no har laget her.)
Nye tillatelser til deling
Det har tatt tid å få på plass de nye reglene for offentlig tjenestepensjon og ny AFP-ordning. Og nye regler for yngre årskull med særaldersgrenser er ennå ikke vedtatt.
«Målet med pensjonskalkulatoren er å gi en god oversikt over hva man kan forvente i pensjon, i tillegg til å beregne riktige pensjoner. Derfor har ulike aktører i bransjen jobbet for å utveksle data med hverandre for å avklare alt du har rett på. Vi ber for eksempel om samtykke til å få inn informasjon om alle dine pensjonsavtaler, som fra de private (norskpensjon.no), Nav og andre offentlige tjenestepensjoner, som Statens pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring,” sier Tormod Vassel.
Etter at du har beregnet pensjon i pensjonskalkulatoren kan du som har rett til å starte uttak av pensjon enkelt søke kun ved å oppgi kontonummeret ditt. Og de som har begynt å ta ut pensjon, kan se hva de vil få fremover.
Kommer mer
KLP vil utvikle videre sin kalkulator. I mars 2025 vil de slippe inn alle de som allerede mottar pensjon, for eksempel uførepensjon. Fra høsten 2025 vil kalkulatoren også kunne regne ut pensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser.
Fakta
KLP er den største leverandøren av offentlig tjenestepensjon og har pensjonsavtaler for de ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og offentlig tilknyttede virksomheter. Til sammen er det rundt 1 million medlemmer (ansatte, ansatte med opparbeidede rettigheter og pensjonistmedlemmer) i KLP.
*Til sammen ca 1 million medlemmer i KLP, fordelt på:
*Ca 500.000 ansatte med aktiv avtale i KLP
* Ca 250.000 tidligere ansatte med «oppsatt rett» i KLP
* Ca. 275.000 pensjonister med pensjon fra KLP