Påvirker korona seniorenes arbeidssituasjon?

Institutt for samfunnsforskning (ISF) ved forsker Anne Skevik Grødem skal gjennomføre en undersøkelse for Senter for seniorpolitikk. Undersøkelsen vil kartlegge og analysere konsekvensene av koronapandemien for arbeidssituasjonen for seniorer. Det er to problemstillinger som er utgangspunktet for undersøkelsen:

• 1. Har overgangen til hjemmekontor påvirket eldre arbeidstakeres jobbmotivasjon og følelse av tilhørighet til jobben?
• 2. Bidrar økt bruk av digitale verktøy, særlig videomøtetjenester, til å marginalisere eldre arbeidstakere?

Bakgrunnen for undersøkelsen er åpenbar. Siden 12. mars har mange tjenester i Norge vært stengt ned, og alle med mulighet til å jobbe hjemmefra har vært oppfordret til å gjøre det. Det betyr en radikal omlegging for store deler av arbeidslivet, og den kom nærmest over natten.

Ennå finnes svært lite forskning på hvordan denne plutselige overgangen har påvirket norske arbeidstakere. Situasjonen er ny, og forskningen på implementering og konsekvenser pågår nå – og vil pågå i flere år framover.

Påvirker korona de eldste?

Eldre arbeidstakere har så langt vært lite på dagsorden i denne sammenhengen. Men det er liten tvil om at den dramatiske endringen i arbeidstakernes hverdag også har påvirket seniorene, skriver Grødem i prosjektskissen. Blant annet kan de innskrenkingene som har kommet i mange virksomheter gi en bekymring for at seniorer presses ut, og at de vil oppleve vanskeligheter med å komme inn igjen på arbeidsmarkedet. Samtidig kan det å bli henvist til å jobbe hjemmefra over tid svekke tilhørigheten til arbeidslivet og bidra til at flere trekker seg tilbake tidligere enn de ellers ville gjort.

Ulike drivere for arbeidsmotivasjon

En mekanisme som kan bidra til å forsterke en tendens om tilbaketrekning er at eldre arbeidstakere ikke trives med de arbeidsmåtene de nå er pålagt. I tillegg finnes forestillinger om at eldre arbeidstakere har vanskelig for å omstille seg og ta i bruk ny teknologi. Koronakrisen gir en unik mulighet til å få fram forskningsbasert kunnskap om dette, da store deler av arbeidsstokken ble presset over til digitale verktøy og videomøtetjenester.

En konsekvens av koronatiltakene har vært at tradisjonelle, ansikt-til-ansikt-møter er redusert til et minimum. Siden midten av mars har møter så å si utelukkende vært holdt gjennom digitale videmøtetjenester. Dette gjelder møter med kollegaer, oppdragsgivere, underleverandører og ulike tjenestemottakere – og i undervisningssektoren har også mye av undervisningen vært gjennomført på digitale plattformer.

Hvis det er slik at eldre arbeidstakere i større grad enn andre sliter med å tilpasse seg å bruke slike verktøy, bør dette ha blitt svært tydelig i den situasjonen som oppsto i Norge etter 12. mars, sier Grødem.

Resultater presenteres 30. oktober

Det sendes ut en survey i andre halvdel av mai. Analyser og resultater blir presentert på Senter for seniorpolitikk sin forskningskonferanse 30. oktober.

Hvis du ikke allerede abonnerer på vårt ukentlige nyhetsbrev, kan du gjøre det her, og få invitasjon til konferansen i oktober.