Skrevet av Mette Bugge
Da den erfarne hodejegeren fortalte at hun hadde solgt seg ut av firmaet Hodejegerne, som hun selv hadde bygd opp, skjønte hun fort hva folk tenkte.
Sliten og lei? Ikke i nærheten. Motivert? Ja, veldig. Gro Møllerstad forsto at hun måtte skynde seg å informere om at hun skulle lage et nytt firma. Møllerstad rekruttering AS ble svaret.
Veivalget ble å jobbe mer langsiktig med hver kunde, istedenfor å tenke volum. Hun og medarbeiderne skal bruke kompetansen de har innen media, kultur, akademia og offentlig forvaltning.
Derfor er det viktig å holde på sine seniorer.
De siste 22 årene har de opparbeidet erfaring, kunnskap og et godt rykte innenfor rekrutteringsbransjen. Med bakgrunn fra Dagbladet, NRK og som politisk rådgiver valgte hun et karrierehopp som 40-åring.
“Jeg fikk en forespørsel om jeg ville etablere et rekrutteringsfirma som skulle jobbe med rekruttering av redaksjonelle ledere og tenkte: “Hva skjer hvis jeg sier nei? Ja, da får jeg aldri vite hva jeg går glipp av.” Jeg er glad for at jeg turte å ta det spranget,” sier Møllerstad nå.
Satser på kollegaer med lang erfaring
I det nye firmaet er ikke gründeren alene. Flere dyktige rådgivere er med på laget. Den eldste er 70 år.
“Aldersgjennomsnittet er 64,5 år”, sier sjefen stolt.
På kontoret i Karl Johans gate 25 er det liv. Møllerstad har samlet de fire medarbeiderne Turid Grønlund (70 år), Anne Marie Storli (65), Øyvin Tjore (63) og John Maxfield Steineger (62). De skal utveksle erfaringer, dele kunnskap og bli bedre kjent. Alle har lange karrierer fra ulike bransjer. Som tannhjul skal de nå passe inn i det nye firmaet.
Målet er å rekruttere og veilede folk inn i nye jobber, forberede dem på hva som kreves og hvordan de skal opptre i en finalerunde, gi råd om karriereskifter og hjelpe ledergrupper til å fungere bedre.
Et vidt spenn, og det naturlige spørsmålet blir dermed: Hvorfor har du valgt ut seniorer som rådgivere?
“Som rådgivere møter vi dyktige folk på alle nivåer i en organisasjon. De må oppleve at de møter rådgivere som er trygge på hva de kan og som har lyst til å dele kunnskapen sin med andre. Denne gjengen besitter akkurat disse ferdighetene,” mener Møllerstad og ser på ”forsamlingen”. Alle fire er opptatt av å bidra i senkarrieren:
Jobber etter 70
“Jeg benytter de kontaktene jeg har opparbeidet meg over tid,” kommer det fra John Maxfield Steineger, pensjonert fra Forsvaret og med lang erfaring med å veilede ledergrupper. Da han sluttet i fast jobb, åpnet det seg mange muligheter.
“Ikke gå i de gamle miljøene du kjenner fra før. Ved å se mot noe nytt, får du kjempemuligheter,” er hans mening.
Turid Grønlund er enig i det. “Jeg visste hele tiden at jeg ville jobbe etter at jeg ble 70 år. Tidlig forberedte jeg meg på det og tok et bevisst valg, men tenker også: Veien blir til mens jeg går,” sier Grønlund.
Psykolog Øyvin Tjore har lang erfaring fra kommunikasjonstrening. “Jeg kjeder meg hvis jeg ikke har noe å gjøre. En jobb holder deg oppegående. Om det ikke er en fest, så er det et godt vorspiel,” ler han.
Anne Marie Storli har nylig gått av som pensjonist og er digitalansvarlig i firmaet. “Alder er bare et tall. Jeg har ikke vært i tvil om jeg fortsatt vil være pålogget eller ikke, opplyser hun.
Må tenke nytt om seniorer
Møllerstad er spørrende til at mange bedrifter sender folk ut med sluttpakker som 60-åringer. Hun mener at mange lukker øynene for hva erfaring og kompetanse betyr. All den «tause» kunnskapen som går tapt når flinke medarbeidere tvinges ut syv-ti år før pensjonsalderen formelt inntrer.
Nå vil hun vise at de rette seniorene på mange områder er de beste folkene og et viktig supplement til yngre medarbeidere.
Men har du alltid tenkt slik, eller er det sånn at man blir mer opptatt av å engasjere og bruke seniorer når man selv blir godt voksen?
“I store deler av mitt arbeidsliv har jeg jobbet med folk som har vært eldre enn meg, til dels mye eldre. Jeg tror ikke jeg har tenkt at alder er en hindring, med mindre folk åpenbart har «lagt inn årene» og ikke lenger bidrar noe særlig på arbeidsplassen fordi de har gått lei. Det har jeg også sett eksempler på. Likevel er min erfaring at voksne arbeidstakere som fortsatt er ambisiøse på vegne av faget sitt, bare blir flinkere og flinkere etter som årene går,” sier Møllerstad.
I din jobb har det trolig ikke alltid vært like lett å selge inn 50+?
“Jeg opplever ikke at 50-åringer generelt er vanskelig «å selge», med forbehold om at noen bransjer er «unge» eller at arbeidsplassen trenger litt yngre mennesker, fordi gjennomsnittsalderen allerede er høy. Men jeg har alltid prøvd å overbevise forutinntatte arbeidsgivere som er skeptiske til folk som nærmer seg 60 år, at de først og fremst må vurdere om vedkommende har den rette kompetansen, energien og har lyst til å utvikle seg. Det viktigste å huske på for godt voksne folk er at de må forbli «pålogget», ikke «avlogget»,” svarer Møllerstad.
Gode råd
Her er vi ved noen av Gro Møllerstads viktige råd til arbeidstagere og ledere.
- Vær i utvikling hele tiden, ikke start med å avvikle deg selv. Det gjør du hvis du slutter å være nysgjerrig, hvis du aldri tenker at du trenger et kurs for å lære noe nytt eller hvis du alltid tenker at alt var bedre før.
- Oppdater deg digitalt slik at du er i stand til å utføre de oppgavene som arbeidslivet krever.
- Ikke la pensjonsprat blir det viktigste temaet i den daglige «smalltalken».Da er du fort under avvikling i andres øyne
- Hvis du da tenker at du skal søke ny jobb, kanskje i en ny bransje, er det viktig å vise at du er under utvikling. «Det veks ikkje måse på rullande stein», synger Hellbillies. Det er så sant.
Men blant dine rådgivere – det er jo spesielt at du ikke har funnet plass til noen under 55?
“Det er nok noe tilfeldig at de jeg har tatt med meg på laget, ligger i akkurat det aldersspennet som de gjør. Jeg har knyttet meg til disse menneskene fordi jeg kjente dem og har samarbeidet med dem tidligere. Jeg vet hva de står for,” sier Møllerstad.
Rekruttering og karriererådgivning
Møllerstad rekruttering tilbyr både rekrutteringshjelp og karriererådgivning, gjerne til mennesker som er der i livet at de lurer litt på om de bør gjøre noe med sitt yrkesliv. Karriererådgivningspakken «En fot i bakken» handler om å stoppe litt opp og reflektere rundt egen jobbsituasjon. Er jeg fornøyd? Brenner jeg for det jeg nå holder på med? Skal jeg finne på noe annet? Er jeg for gammel til å finne på noe annet?
“I den siste delen av arbeidslivet er det lurt å spørre seg selv om jeg skal ha lederansvar i ti år til, eller om jeg skal bruke spisskompetansen på annen måte. Da går det an å være på offensiven, ta initiativ overfor nærmeste leder, og høre om det er mulig å gå over i en annen stilling som kommer til nytte i organisasjonen,” sier Møllerstad.
«Hvordan vinne finalerunden» handler om å trene før det siste avgjørende intervjuet. I disse samtalene handler det om å bevisstgjøre kandidater om at både form og innhold er utslagsgivende i møtet med en arbeidsgiver.
En felle som mange folk går i – det være seg godt voksne og også yngre folk – er at de ikke tenker på hvordan de framstår i et så viktig møte. Jo eldre vi blir, jo viktigere er det å forsøke å se «fresh» ut. Det handler om alt fra valg av klær, til hår, smykker, sminke og nypussede sko.
“Du får ikke så mye hjelp fra naturen når du er 62 år,” ler Møllerstad.
Mediebransjen særlig tøff
Dere henvender dere til media og kultur, men der er det kanskje ekstra vanskelig å komme inn senere i livet?
“Ja, i alle fall hvis man ikke har erfaring fra mediebransjen fra tidligere. Mediebransjen har vært inne i et omfattende hamskifte. Mange forlot bransjen da de var rundt 60 år. Noen ble frilansere, andre gikk over til kommunikasjonsstillinger. Man må alltid tenke at det er muligheter. Jeg mener at mediebransjen har skyflet ut alt for mange flinke folk, og dermed har redaksjonene også mistet mye verdifull kompetanse,” sier Møllerstad.
Hun ivrer etter å prestere og strekke seg i sin jobb, men hun har samtidig stor respekt for at ikke alle i «senkarrieren» er opptatt av akkurat det og gleder seg til pensjonistlivet. Mange er lykkelige ved å gjøre noe helt annet enn å fortsette i yrkeslivet.
“Dette handler om at vi mennesker er forskjellige og at alle bare må finne ut hva de vil. Selv brenner jeg for det jeg holder på med, og rådgiverne her gjør det samme,” smiler hun.