Mye høyere konkurranse om folk

Melsom og Østerud på NRK radio

Direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO og direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk diskuterte at ledergrupper må sette seniorpolitikk høyere på dagsorden når det nå fins 96.000 ledige jobber.

Berit Solli

Nina-Melsom

Direktør for arbeidsliv og tariff i NHO Nina Melsom møtte direktør i Senter for seniorpolitikk Kari Østerud på Frokostradioen på NRK P1+ tirsdag 22. februar 2022. (Foto: Moment Studio)

Økonomien går nå godt, men mangel på folk kan hemme veksten. Seks av ti bedrifter mangler kompetanse. Nå blir det viktigere enn noen sinne å beholde arbeidstakere man allerede har.

Det er innledningen fra NRK Frokostradioens programleder Madeleine Cederstrøm tirsdag morgen (22. feb). NRK har invitert NHOs direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom og Senter for seniorpolitikks direktør Kari Østerud for å snakke om hvordan seniorer kan jobbe lengst mulig.

Utsatte bransjer

Melsom slår fast at mange av bransjene som ble rammet av pandemien opplever at nordmenn slutter, og at utlendinger ikke kommer tilbake. Det gjelder særlig reiseliv, transport, tjenestesektoren, håndverksfag, teknologi, it og ingeniører.

Hør første del av intervjuet fra tirsdag 21. feb litt over kl 08.05 her eller 48.12 min ut i sendingen , med intervju med Melsom.

Hør andre del av intervjuet her fra 56.35 min uti sendingen, med intervju med både Østerud og Melsom.

“Hva skjer hvis det ikke ordner seg?” spør Cederstrøm.

“Vi vet ikke følgene på lang sikt. Men medlemmene våre taper kunder og kan oppleve markedssvikt, forsinkelser og redusert virksomhet,” svarer Melsom.

Hun understreker at det definitivt blir viktigere å beholde folk med mye erfaring. Det vil være en vinn-vinn å klare å holde dem lenger i arbeid – for bedriftene, for de enkelte som etter hvert vil merke effekten av pensjonsreformen, og for samfunnet at flere bidrar til skatteinntekter.

Melsom forteller at det gjøres mye bra for å beholde folk. Hele tiden driver virksomhetene med livslang læring og å heve kompetansen. Hun understreker at også det grønne skiftet stiller krav til bedriftene og til oss selv som arbeidstakere. Vi skal ha lærende arbeidsliv, og oppleve å mestre og bli verdsatt, og ha en kultur der man ønsker å stå lengst mulig jobb.

Melsom skryter også av at mange industribedrifter er flinke. De er tydelige på at seniorpolitikk er verdifullt. Seniorer overfører taus kunnskap, og satser på utvikling og kursing. Dessuten har pandemien vist at alle arbeidstakere setter pris på større fleksibilitet på hvor og når de skal jobbe.

“Det er viktig å være bevisst på hva som skaper arbeidsglede,” sier Melsom.

Økende interesse for å jobbe

Kari Østerud sier det er en misforståelse at mange vil gå i pensjon tidlig. Det har tvert imot vært en sterkt økende interesse for å jobbe lenger de siste femten-tyve årene, med drahjelp fra pensjonsreformen. Ønsket avgangsalder har økt fra 62 til 65 år (se Norsk seniorpolitisk barometer), så interessen for å jobbe lenger har økt veldig.

“Vi har et momentum nå, men det er ikke sikkert at det vil skje automatisk. For mange virksomheter vil tenke tradisjonelt, og jakte de unge og nyutdannede,” sier Østerud.

Sats på seniorene du har og få inn nye

Østerud ønsker seg to tiltak: Sats på de du allerede har. Og ha en mer aktiv rekrutteringsstrategi for folk over 50-55 år.

Melsom bekrefter at bedriftene er flinke til å satse på dem de allerede har, men at det er mer krevende å komme inn igjen hvis du er blitt ledig.

“At du som ansatt trengs er veldig viktig for motivasjonen, at det er behov for deg. Dessuten stiller arbeidsmarkedet større krav til oss selv som seniorer, også. Vi er ikke ferdig utdannede ved 25. Vi må selv jakte mer kunnskap,” sier Melsom.

Kari-Østerud
Direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk var på NRK radio 22. februar. (Foto: Sverre Chr Jarild)

På agendaen

“Virksomhetene må satses på mange ulike tiltak. Det viktigste som leder, tillitsvalgt og som HR-ansvarlig er å sette spørsmålet på agendaen. Er vi tilstrekkelig offensive? Det mangler ikke vilje, men bevissthet om at her ligger det en viktig arbeidskraftsressurs,” sier Østerud.

Hun fremhever at det er viktigere med gulrot enn pisk for å få folk til å jobbe lenger, for eksempel i form av pensjonsopptjening, bli stilt krav til, kompetanseutvikling og å bli satt pris på.

Et spørsmål om kultur og bevisstgjøring