Tre globale strategier mot alderisme

FN-rapporten fra WHO om alderisme skisserer et rammeverk av tiltak for å redusere alderisme. Tiltakene er rettet mot myndigheter, FN-organer, sivilsamfunnet og privat sektor. Rapporten samler kunnskap om alderismens størrelse, betydning, årsaker og konsekvenser.

Rapporten skisserer hvilke strategier som fungerer for å forebygge og motvirke alderisme, identifiserer hull og foreslår fremtidige forskningslinjer.

Les rapporten selv her.

Stereotypier, fordommer og diskriminering

Alderisme refererer til stereotypiene (generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er), fordommer (holdning basert på mangelfull kunnskap som disponerer en person til å uttrykke antipati overfor personer, grupper, ideer eller objekter) og diskriminering (hvordan vi handler) rettet mot mennesker på grunnlag av deres alder.

Alderisme kan være institusjonell, mellommenneskelig eller selvstyrt. Institusjonell alderisme refererer til lover, regler, sosiale normer, politikk og praksis som urettferdig begrenser individets muligheter på grunn av alder.

Mellommenneskelig alderisme oppstår i samspill mellom to eller flere individer.

Selvstyrt alderisme oppstår når alderisme er internalisert og snudd mot seg selv. Alderisme starter i barndommen og forsterkes over tid. Fra tidlig alder henter barn ledetråder fra dem rundt seg om sin kulturs stereotypier og fordommer, som snart blir internalisert. Folk bruker deretter disse stereotypiene for å utlede sine følelser og oppførsel overfor mennesker i forskjellige aldre, og også mot seg selv.

Les mer om oppfatninger av eldre arbeidstagere i forskningsrapport fra AFI i 2020 her.

Tre strategier fra WHO

Tre strategier for å redusere alderisme har ifølge rapporten vist seg å virke: Politikk og jus, utdanningsaktiviteter og kontakt mellom generasjonene.

Politikk og lover kan brukes til å redusere alderisme mot hvilken som helst aldersgruppe.

WHO anbefaler at utdanning om aldring inkluderes fra grunnskole til universitetet, og i formelle og ikke-formelle pedagogiske sammenhenger. Utdanning bidrar til å øke empati, fjerne misforståelser om forskjellige aldersgrupper og redusere fordommer og diskriminering.

Til sist anbefaler WHO å investere i å fremme interaksjon mellom mennesker av forskjellige generasjoner. Slik kontakt kan redusere fordommer og stereotypier mellom grupper.

Et tiår for sunn aldring

Den nye rapporten fra WHO (verdens helseorganisasjon) er en del av FNs tiår for sunn aldring.

FNs tiår for sunn aldring (2021-2030) er et globalt samarbeid, i tråd med bærekraftsmålene. FN vil forbedre livet til eldre mennesker, deres familier og samfunnene de bor i.

Befolkningen over hele verden eldes i et raskere tempo enn tidligere. Denne demografiske overgangen vil ha innvirkning på nesten alle sider av samfunnet. Allerede er det mer enn 1 milliard mennesker over 60 år i verden. De fleste bor i land med lav inntekt. Mange har ikke tilgang til de grunnleggende ressursene som er nødvendige for et liv med mening og verdighet. Mange møter barrierer som hindrer deres fulle deltakelse i samfunnet.

COVID-19-pandemien har fremhevet alvoret av disse hullene i politikk, systemer og tjenester, skriver FN på sine sider.